Forsvarets forum » Seksjoner » Portrett

Sjefen for Luftforsvaret trives aller best i et flysete, men glir gjerne gjennom vannet som en ubåt.

Nodeland_001.jpg

Stein Erik Nodeland kommer ut fra garderoben. Våt i håret og kun iført en tettsittende badebukse går han opp på startblokka, bøyer seg ned og fester svømmebrillene rundt hodet. Et øyeblikk senere flyr han elegant gjennom lufta og lander i vannet så spruten står. Etter noen meter dukker han opp igjen, løfter på hodet og tar et dypt magedrag før han legger i vei med seige tak.

Vi befinner oss i svømmehallen på Kolsås. Eimen av klor river i nesa, mens Nodeland glir fram og tilbake i det 25 meter lange bassenget. Det begynner rolig med full konsentrasjon om hver eneste armbevegelse mens beina sparker regelmessig. Slik har han gjort det to ganger i uken over like mange år. Dette er hans måte å koble av på i en hektisk hverdag.

– Det er ikke lett å få en skiftenøkkel til å flyte, sier han med et smil.

– Men jeg har blitt veldig fascinert av svømmingen og spesielt teknikken. Slike små finurligheter som hvordan man får optimal framdrift i vannet. Det forsker jeg stadig på, sier han, og demonstrerer med armene.

Om bare noen måneder skal Nodeland ta over som sjef for kampflyprogrammet. Med det settes punktum for en seks år lang periode som generalinspektør for Luftforsvaret (GIL).

– Det er litt vemodig å slutte i stillingen, men på en måte går jeg jo bare fra den ene drømmejobben til den neste, sier Nodeland, og glir lydløst ut fra kanten.

Rygge flystasjon. Noen dager tidligere møter vi generalmajoren i helt andre omgivelser. Sola skinner gjennom vinduet på et stort og ryddig kontor idet sjefen sjøl møter oss sommerbrun i døra. Badebuksa er byttet ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. Like utenfor kontoret står en modell av et Joint Strike Fighter (JSF) jagerfly. Til høsten pakker Nodeland sakene sine og flytter til et nytt kontor i ledelsesbygget i Oslo.

– Jeg ser virkelig frem til å ta over jobben. Det er en enestående mulighet til å jobbe med noe som jeg vet har stor nytte for Forsvaret. Jeg får også muligheten til å fordype meg innenfor et spesifikt felt, noe jeg iblant har savner i jobben som generalinspektør.

Som sjef for kampflyprogrammet får Nodeland hektiske år frem mot innføringen av våpensystemet i 2020. I mellomtiden blir det hans ansvar å gi våre politikere et best mulig utgangspunkt for å ta de riktige beslutningene i alt som rører seg rundt JSF. Det være seg finansiering, antall eller basevalg. Nodeland vil dessuten fungere som et bindeledd mellom Lockheed Martin og den norske industrien som håper å tjene en slant på kontrakter med flygiganten.

– Det blir litt som å gå tilbake til røttene for min del. Jeg er jo utdannet jagerflyver og har nok en spesiell forkjærlighet for kampflyvåpenet. Også får jeg jobbe sammen med en gruppe veldig dyktige mennesker i Oslo og på Kjeller, sier Nodeland.

Og apropos Kjeller. Det var her Stein Erik Nodeland slet sine første sko som guttepjokk. Fra huset som lå like ved flyplassen, kunne han med store øyne se jagerflyene komme inn for landing. Og med en far som jobbet i Luftforsvarets forsyningskommando, skulle man tro at valget av en militær karriere var enkelt.

– Oppveksten på Kjeller har nok preget valget mitt om å søke flyskolen. Det var likevel ikke selvsagt at jeg skulle gå den veien, sier Nodeland, som lenge vurderte en økonomiutdannelse i USA.

Det meste av fritiden fram til 20-års- alderen ble brukt i alpinbakken. I Lillestrøm var det en liten skråning, om lag 150 meter lang. I starten var man nødt til å tråkke hele veien opp før man kunne sette utfor.

– Det ble noen sekunders kjøring ut av det, ler Nodeland.

Etter hvert kom et lite skitrekk. I disse beskjedent alpine omgivelsene ble grunnlaget lagt for gode resultater i nasjonale konkurranser.

– Jeg gjorde det ikke så verst, uten at jeg kom på noe landslag eller lignende, sier han.

Mot slutten av 70-tallet ble skiene lagt på hylla og søknaden til flyskolen sendt. Og Nodeland har egentlig aldri angret.

– Man tenker vel alltid tilbake på de valgene man har gjort. Men jeg hadde helt sikkert ikke fått de samme opplevelsene ved å gå en mer tradisjonell vei. I dag er jeg veldig glad for at jeg endte opp i Forsvaret, sier Nodeland.

Etter opptaksprøve og befalsskole på Værnes bar det til Reese Air Force Base i Texas for avansert flytrening.

– Det er veldig spesielt å komme til USA når man er tidlig i 20-årene. Det var knallhard jobbing, men samtidig en fantastisk tilværelse, sier Nodeland.

Sammen med noen kamerater kjøpte han et digert flak av en amerikaner. En Oldsmobile med et kraftig stereoanlegg som ble trofast følgesvenn på turer rundt i USA.

Det var allikevel flygingen som gjorde størst inntrykk. Og progresjonen var høy, ifølge Nodeland, som viser læringskurven med hånda.

– I løpet av noen måneder gikk vi fra propellfly - så «pang» sier han, og klapper i hendene. Så satt jeg i et supersonisk jetfly. Det er et av de sterkeste minnene jeg har som pilot. Kraften og frihetsfølelsen var helt enorm. T-38 er traineerversjonen av F-5 som også ble benyttet i Norge. Det gikk som et olja lyn. Og det er gøy, smiler Nodeland. Følelsen av å beherske et slik fly har vel egentlig alltid vært drivkraften.

Nettopp behovet for å mestre kompliserte ting er et av de viktigste særtrekkene ved Nodeland. Ta for eksempel svømmingen. Han sitter stadig på YouTube og søker etter videoer om crawl-teknikken. Det går dessuten et rykte om at han har en instruksjonsbok om Breakdance liggende hjemme.

– Det måtte jo selvfølgelig komme frem, svarer generalinspektøren litt oppgitt når han får spørsmålet.

– Men det stemmer nok at jeg er i besittelse av en slik bok, bekrefter han, med et lurt smil.

Det var på 80-tallet at Nodeland fikk for seg at han skulle lære seg den litt alternative dansestilen. Men karrieren endte brått etter at han ikke mestret «moonwalk». Men så har han heller aldri vært noen danseløve.

– Jeg sjekket opp kona mi ved å by henne opp til dans. Men ellers har det blitt svært lite. Det er vel et lite hull i allmenndannelsen, medgir han.

Muligheten er likevel stor for at det ble noe dansing under studietiden på Luftkrigsskolen i Trondheim.

Nodeland var visstnok veldig aktiv sosialt og slett ikke den første som la seg i helgene. Men han jobbet samtidig svært systematisk og fokusert og gikk derfor ut som beste elev. Han var ikke blant dem som brukte mest tid på lesesalen. Likevel kom det ikke som noen overraskelse på dem som kjenner ham godt.

Man kan vel si at Nodelands karriere fikk en «flying start», bokstavelig talt. Og det har bare fortsatt å gå oppover. Det var likevel ikke selvsagt at Nodeland skulle ikle seg Luftforsvarets uniform for godt.

– Jeg tvilte meg fram til en karriere i Forsvaret, sier Nodeland, som også har hatt to år som pilot i SAS.

Men i Forsvaret var det større muligheter for å jobbe med flyoperativ virksomhet og ledelsesutfordringer i tillegg til å være pilot. Det ble utslagsgivende. Dessuten var det en nybrottstid for Luftforsvaret, med større profesjonalisering og en utvidet rolle for luftmakt i internasjonale operasjoner, forklarerer Nodeland.

Likevel savner han å fly. Men med 17 års erfaring bak stikka på supersoniske jagere frister ikke overgangen til propellfly.

– Jeg husker godt første gangen jeg taxet ut på rullebanen med en F-16. Man sitter helt på toppen av flyet med bare plexiglass rundt seg. Det er en fantastisk følelse når man skyver throttelen bakover og kjenner kraften i ryggen, sier Nodeland, og blir drømmende i blikket.

– Også var det så utrolig lett. Nesten som et tv-spill, bare med en utrolig utsikt. Man er jo så sjef i lufta at det nesten ikke er til å tro, sier han, og drar i en imaginær stikke.

Nodeland har et langt militært rulleblad. Foruten flere år som pilot har han vært studieveileder ved Forsvarets stabsskole og en periode innom Forsvarets overkommando.

Men det var som sjef for 132 Luftving i Bodø at han ble utnevnt til generalinspektør i september 2004. Det var en litt brå overgang, innrømmer Nodeland. Jeg fikk nesten ikke noe forvarsel og arvet en tettpakket kalender fra forgjengeren, Colin Archer. Det var bare å kaste seg ut i det.

Nå sitter han og oppsummerer seks begivenhetsrike år.

– Krevende og ansvarsfullt, men en fantastisk periode. Jeg har reist mye og truffet menneskene som jobber i Luftforsvaret. Jeg registrerer at både kompetansen og motivasjonen er svært høy. Samtidig føler jeg at vi har holdt tritt med utstyrsutviklingen, særlig nå med valget av nye kampfly. En annen ting som er viktig, er at vi ikke har hatt noen alvorlige ulykker i min periode. Bank i bordet, sier generalmajoren, og slår knokene i treverket.

– Også har det vært en spennende utfordring å jobbe mer internasjonalt rettet. Luftforsvaret har et helikopterdetasjement i Afghanistan. Vi visste at mannskapene var kvalifisert for jobben. Men litt usikre på hvordan helikoptrene ville takle varmen og det krevende terrenget. At det har fungert så godt, er veldig imponerende, skryter Nodeland, som har vært hos de norske styrkene Afghanistan flere ganger.

Det har vært hektiske år i sjefsstolen. Nettopp derfor har han et veldig bevisst forhold til mosjon.

– Da jeg fikk jobben, var jeg litt bekymret for arbeidspresset. Jeg tenkte at den beste måten å takle det på, var å være positiv og holde meg i form. Jeg trener flere ganger i uken og har alltid joggeskoene i bagen når jeg er ute og reiser. Dette er min måte å stresse ned på. Men jeg er på ingen måte noen treningsfanatiker, fastslår han.

Men at Nodeland er en svært aktiv person, er det ingen tvil om. Foruten svømming og løping blir det lange skiturer om vinteren. Derfor passer det bra å bo på Hosle med Bærumsmarka rett utenfor inngangsdøren. Her deler han bolig med kona Kjersti, som er økonomisjef i et konsulentfirma, og datteren Margrete.

Med flere av landets beste baner i nærområdet blir det også et slag golf i ny og ne. Men Nodeland har også prøvd golfsvingen inne på et hotell i Nevada i forbindelse med øvelsen «Redflag». Det endte med at taklampa gikk ned for telling og en høflig lapp til rengjøringsdama som forklarte episoden.

I de kjøligere månedene av året er Hafjell et yndet reisemål. Er man heldig, kan man få øye på 53-år gamle Nodeland som flyr ned favorittbakkene med beina spent fast på et snowboard. En hobby han begynte med for ti år siden etter at en kamerat introduserte ham for den ungdommelige idretten.

Vel hjemme igjen fra diverse fysiske utskeielser kan det være at han setter på en plate med Karpe Diem. Generalinspektøren og rapduoen fra Oslo fant nemlig tonen under en konsert på Andøya tidligere i år.

– Utrolig oppegående og trivelige typer, sier Nodeland, som hadde kjøpt plata deres allerede før møtet. Men det er Roger Waters i Pink Floyd som er det store musikalske forbildet. Ellers er han altetende med en platesamling som rommer alt fra opera til tekno.

Og når kvelden kommer, kan det være at han plukker opp en bok fra nattbordet om styring og administrasjon. Med en mastergrad i økonomi og ledelse fra Norges handelshøyskole burde den avtroppende generalinspektøren være godt rustet for den nye jobben.

– Som sjef er jeg nok konsensusorientert. Dette har hele tiden vært min filosofi. I en kompetanseorganisasjon er det viktig å la den enkelte medarbeider få utfolde seg og delta i beslutningsprosessen. Ellers er jeg nok flink til å prioritere arbeidsoppgaver og blokkere for ting som ikke er prekære. Dette er en egenskap jeg har med fra tiden som pilot hvor man måtte fungere under et intenst press.

Og nettopp denne egenskapen kan vise seg å bli svært nyttig i den nye jobben. Interessen for de nye kampflyene har til tider vært enorm. Nodeland mener denne oppmerksomheten er av det positive.

– Det er den beste forsikringen vi har mot at prosjektet kommer ut av kontroll. Men det er også klart at mediehåndteringen blir en utfordring.

Han er ikke i tvil om at JSF er det riktige valget for det norske Forsvaret. Alle analysene støtter opp under dette, sier han, og ramser opp, stealth-teknologi, sensorer og elektronisk krigføring. Dette er de viktigste egenskapene som skiller flyet fra konkurrentene.

Enkelte analytikere har pekt på muligheten for å ta steget rett over

på førerløse fly etter F-16. Den oppfatningen deler han ikke.

– Nei, tvert imot, sier han uten å nøle.

– I 2020 er jeg overbevist om at JSF fortsatt vil være det foretrukne alternativet. Enkelte har spådd at droneteknologien kan ha utviklet seg så mye at bemannede jagerfly er et tilbakelagt stadium. Personlig tror jeg ikke at utviklingen er kommet så langt innen denne tiden. Dessuten vil nok en del oppgaver fremdeles bli utført av piloter.

– Dessverre kommer ikke JSF i toseterutgave. All opplæring skjer på simulatorer. Og det er jo dårlige nyheter for oss gamle piloter som har lyst på en luftetur. Men den forrige sjefen for US Air Force utdannet seg på det nyeste

F-22 jagerflyet, som heller ikke har toseterutgave – og han var eldre enn meg! Så man kan jo drømme litt, smiler Nodeland.

Vi er tilbake i bassenget på Kolsås. Nodeland henger over kanten og puster ut etter flere lengder i det lunkne vannet.

– Egentlig hadde jeg litt vannskrekk da jeg var yngre. Kona mi sier derfor at det er typisk meg å begynne med svømming. Men dette er noe jeg skal klare. Og nå kan jeg svømme langt uten å drukne, sier han, og lirker svømmebrillene av hodet.

For når Nodeland bestemmer seg for noe, så gjør han det fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Hvis man ser bort fra det med breakdance, selvfølgelig.

– Jeg har en liten ambisjon om å være med på et triathlon en gang. Men først må jeg få litt fart på svømmingen. Det er jo litt skremmende å bakse rundt i en svær innsjø med masse andre folk. Men det er ingen konkrete planer foreløpig, legger

han til, og putter propper i ørene.

Generalinspektøren legger på svøm nok en gang. Og det er tydelig at han behersker det våte element nesten like godt som luftrommet. Så da får man bare håpe at ikke hele kampflyprosjektet ender med et realt mageplask.

Så lenge den sindige generalmajoren sitter bak stikka, er det foreløpig liten grunn til bekymring.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

Stein Erik Nodeland kommer ut fra garderoben. Våt i håret og kun iført en tettsittende badebukse går han opp på startblokka, bøyer seg ned og fester svømmebrillene rundt hodet. Et øyeblikk senere flyr han elegant gjennom lufta og lander i vannet så spruten står. Etter noen meter dukker han opp igjen, løfter på hodet og tar et dypt magedrag før han legger i vei med seige tak.

Vi befinner oss i svømmehallen på Kolsås. Eimen av klor river i nesa, mens Nodeland glir fram og tilbake i det 25 meter lange bassenget. Det begynner rolig med full konsentrasjon om hver eneste armbevegelse mens beina sparker regelmessig. Slik har han gjort det to ganger i uken over like mange år. Dette er hans måte å koble av på i en hektisk hverdag.
– Det er ikke lett å få en skiftenøkkel til å flyte, sier han med et smil.
– Men jeg har blitt veldig fascinert av svømmingen og spesielt teknikken. Slike små finurligheter som hvordan man får optimal framdrift i vannet. Det forsker jeg stadig på, sier han, og demonstrerer med armene.Om bare noen måneder skal Nodeland ta over som sjef for kampflyprogrammet. Med det settes punktum for en seks år lang periode som generalinspektør for Luftforsvaret (GIL). – Det er litt vemodig å slutte i stillingen, men på en måte går jeg jo bare fra den ene drømmejobben til den neste, sier Nodeland, og glir lydløst ut fra kanten.

Rygge flystasjon. Noen dager tidligere møter vi generalmajoren i helt andre omgivelser. Sola skinner gjennom vinduet på et stort og ryddig kontor idet sjefen sjøl møter oss sommerbrun i døra. Badebuksa er byttet ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. Like utenfor kontoret står en modell av et Joint Strike Fighter (JSF) jagerfly. Til høsten pakker Nodeland sakene sine og flytter til et nytt kontor i ledelsesbygget i Oslo.
– Jeg ser virkelig frem til å ta over jobben. Det er en enestående mulighet til å jobbe med noe som jeg vet har stor nytte for Forsvaret. Jeg får også muligheten til å fordype meg innenfor et spesifikt felt, noe jeg iblant har savner i jobben som generalinspektør.
Som sjef for kampflyprogrammet får Nodeland hektiske år frem mot innføringen av våpensystemet i 2020. I mellomtiden blir det hans ansvar å gi våre politikere et best mulig utgangspunkt for å ta de riktige beslutningene i alt som rører seg rundt JSF. Det være seg finansiering, antall eller basevalg. Nodeland vil dessuten fungere som et bindeledd mellom Lockheed Martin og den norske industrien som håper å tjene en slant på kontrakter med flygiganten.
– Det blir litt som å gå tilbake til røttene for min del. Jeg er jo utdannet jagerflyver og har nok en spesiell forkjærlighet for kampflyvåpenet. Også får jeg jobbe sammen med en gruppe veldig dyktige mennesker i Oslo og på Kjeller, sier Nodeland.

Og apropos Kjeller. Det var her Stein Erik Nodeland slet sine første sko som guttepjokk. Fra huset som lå like ved flyplassen, kunne han med store øyne se jagerflyene komme inn for landing. Og med en far som jobbet i Luftforsvarets forsyningskommando, skulle man tro at valget av en militær karriere var enkelt.
– Oppveksten på Kjeller har nok preget valget mitt om å søke flyskolen. Det var likevel ikke selvsagt at jeg skulle gå den veien, sier Nodeland, som lenge vurderte en økonomiutdannelse i USA.
Det meste av fritiden fram til 20-års- alderen ble brukt i alpinbakken. I Lillestrøm var det en liten skråning, om lag 150 meter lang. I starten var man nødt til å tråkke hele veien opp før man kunne sette utfor.
– Det ble noen sekunders kjøring ut av det, ler Nodeland. Etter hvert kom et lite skitrekk. I disse beskjedent alpine omgivelsene ble grunnlaget lagt for gode resultater i nasjonale konkurranser.
– Jeg gjorde det ikke så verst, uten at jeg kom på noe landslag eller lignende, sier han.
Mot slutten av 70-tallet ble skiene lagt på hylla og søknaden til flyskolen sendt. Og Nodeland har egentlig aldri angret.
– Man tenker vel alltid tilbake på de valgene man har gjort. Men jeg hadde helt sikkert ikke fått de samme opplevelsene ved å gå en mer tradisjonell vei. I dag er jeg veldig glad for at jeg endte opp i Forsvaret, sier Nodeland.
Etter opptaksprøve og befalsskole på Værnes bar det til Reese Air Force Base i Texas for avansert flytrening.
– Det er veldig spesielt å komme til USA når man er tidlig i 20-årene. Det var knallhard jobbing, men samtidig en fantastisk tilværelse, sier Nodeland.
Sammen med noen kamerater kjøpte han et digert flak av en amerikaner. En Oldsmobile med et kraftig stereoanlegg som ble trofast følgesvenn på turer rundt i USA. Det var allikevel flygingen som gjorde størst inntrykk. Og progresjonen var høy, ifølge Nodeland, som viser læringskurven med hånda.
– I løpet av noen måneder gikk vi fra propellfly - så «pang» sier han, og klapper i hendene. Så satt jeg i et supersonisk jetfly. Det er et av de sterkeste minnene jeg har som pilot. Kraften og frihetsfølelsen var helt enorm. T-38 er traineerversjonen av F-5 som også ble benyttet i Norge. Det gikk som et olja lyn. Og det er gøy, smiler Nodeland. Følelsen av å beherske et slik fly har vel egentlig alltid vært drivkraften.

Nodeland_006.jpg

Nettopp behovet for å mestre kompliserte ting er et av de viktigste særtrekkene ved Nodeland. Ta for eksempel svømmingen. Han sitter stadig på YouTube og søker etter videoer om crawl-teknikken. Det går dessuten et rykte om at han har en instruksjonsbok om Breakdance liggende hjemme.
– Det måtte jo selvfølgelig komme frem, svarer generalinspektøren litt oppgitt når han får spørsmålet.
– Men det stemmer nok at jeg er i besittelse av en slik bok, bekrefter han, med et lurt smil.
Det var på 80-tallet at Nodeland fikk for seg at han skulle lære seg den litt alternative dansestilen. Men karrieren endte brått etter at han ikke mestret «moonwalk». Men så har han heller aldri vært noen danseløve.
– Jeg sjekket opp kona mi ved å by henne opp til dans. Men ellers har det blitt svært lite. Det er vel et lite hull i allmenndannelsen, medgir han.Muligheten er likevel stor for at det ble noe dansing under studietiden på Luftkrigsskolen i Trondheim.Nodeland var visstnok veldig aktiv sosialt og slett ikke den første som la seg i helgene. Men han jobbet samtidig svært systematisk og fokusert og gikk derfor ut som beste elev. Han var ikke blant dem som brukte mest tid på lesesalen. Likevel kom det ikke som noen overraskelse på dem som kjenner ham godt.

Man kan vel si at Nodelands karriere fikk en «flying start», bokstavelig talt. Og det har bare fortsatt å gå oppover. Det var likevel ikke selvsagt at Nodeland skulle ikle seg Luftforsvarets uniform for godt.
– Jeg tvilte meg fram til en karriere i Forsvaret, sier Nodeland, som også har hatt to år som pilot i SAS. Men i Forsvaret var det større muligheter for å jobbe med flyoperativ virksomhet og ledelsesutfordringer i tillegg til å være pilot. Det ble utslagsgivende. Dessuten var det en nybrottstid for Luftforsvaret, med større profesjonalisering og en utvidet rolle for luftmakt i internasjonale operasjoner, forklarerer Nodeland.
Likevel savner han å fly. Men med 17 års erfaring bak stikka på supersoniske jagere frister ikke overgangen til propellfly.
– Jeg husker godt første gangen jeg taxet ut på rullebanen med en F-16. Man sitter helt på toppen av flyet med bare plexiglass rundt seg. Det er en fantastisk følelse når man skyver throttelen bakover og kjenner kraften i ryggen, sier Nodeland, og blir drømmende i blikket.
– Også var det så utrolig lett. Nesten som et tv-spill, bare med en utrolig utsikt. Man er jo så sjef i lufta at det nesten ikke er til å tro, sier han, og drar i en imaginær stikke.
Nodeland har et langt militært rulleblad. Foruten flere år som pilot har han vært studieveileder ved Forsvarets stabsskole og en periode innom Forsvarets overkommando.Men det var som sjef for 132 Luftving i Bodø at han ble utnevnt til generalinspektør i september 2004. Det var en litt brå overgang, innrømmer Nodeland.
– Jeg fikk nesten ikke noe forvarsel og arvet en tettpakket kalender fra forgjengeren, Colin Archer. Det var bare å kaste seg ut i det.

Nå sitter han og oppsummerer seks begivenhetsrike år.
– Krevende og ansvarsfullt, men en fantastisk periode. Jeg har reist mye og truffet menneskene som jobber i Luftforsvaret. Jeg registrerer at både kompetansen og motivasjonen er svært høy. Samtidig føler jeg at vi har holdt tritt med utstyrsutviklingen, særlig nå med valget av nye kampfly. En annen ting som er viktig, er at vi ikke har hatt noen alvorlige ulykker i min periode. Bank i bordet, sier generalmajoren, og slår knokene i treverket.
– Også har det vært en spennende utfordring å jobbe mer internasjonalt rettet. Luftforsvaret har et helikopterdetasjement i Afghanistan. Vi visste at mannskapene var kvalifisert for jobben. Men litt usikre på hvordan helikoptrene ville takle varmen og det krevende terrenget. At det har fungert så godt, er veldig imponerende, skryter Nodeland, som har vært hos de norske styrkene Afghanistan flere ganger.
Det har vært hektiske år i sjefsstolen. Nettopp derfor har han et veldig bevisst forhold til mosjon.
– Da jeg fikk jobben, var jeg litt bekymret for arbeidspresset. Jeg tenkte at den beste måten å takle det på, var å være positiv og holde meg i form. Jeg trener flere ganger i uken og har alltid joggeskoene i bagen når jeg er ute og reiser. Dette er min måte å stresse ned på. Men jeg er på ingen måte noen treningsfanatiker, fastslår han.Men at Nodeland er en svært aktiv person, er det ingen tvil om. Foruten svømming og løping blir det lange skiturer om vinteren. Derfor passer det bra å bo på Hosle med Bærumsmarka rett utenfor inngangsdøren. Her deler han bolig med kona Kjersti, som er økonomisjef i et konsulentfirma, og datteren Margrete.Med flere av landets beste baner i nærområdet blir det også et slag golf i ny og ne. Men Nodeland har også prøvd golfsvingen inne på et hotell i Nevada i forbindelse med øvelsen «Redflag». Det endte med at taklampa gikk ned for telling og en høflig lapp til rengjøringsdama som forklarte episoden.

I de kjøligere månedene av året er Hafjell et yndet reisemål. Er man heldig, kan man få øye på 53-år gamle Nodeland som flyr ned favorittbakkene med beina spent fast på et snowboard. En hobby han begynte med for ti år siden etter at en kamerat introduserte ham for den ungdommelige idretten. Vel hjemme igjen fra diverse fysiske utskeielser kan det være at han setter på en plate med Karpe Diem. Generalinspektøren og rapduoen fra Oslo fant nemlig tonen under en konsert på Andøya tidligere i år.
– Utrolig oppegående og trivelige typer, sier Nodeland, som hadde kjøpt plata deres allerede før møtet. Men det er Roger Waters i Pink Floyd som er det store musikalske forbildet. Ellers er han altetende med en platesamling som rommer alt fra opera til tekno. Og når kvelden kommer, kan det være at han plukker opp en bok fra nattbordet om styring og administrasjon. Med en mastergrad i økonomi og ledelse fra Norges handelshøyskole burde den avtroppende generalinspektøren være godt rustet for den nye jobben.
– Som sjef er jeg nok konsensusorientert. Dette har hele tiden vært min filosofi. I en kompetanseorganisasjon er det viktig å la den enkelte medarbeider få utfolde seg og delta i beslutningsprosessen. Ellers er jeg nok flink til å prioritere arbeidsoppgaver og blokkere for ting som ikke er prekære. Dette er en egenskap jeg har med fra tiden som pilot hvor man måtte fungere under et intenst press.Og nettopp denne egenskapen kan vise seg å bli svært nyttig i den nye jobben. Interessen for de nye kampflyene har til tider vært enorm. Nodeland mener denne oppmerksomheten er av det positive.
– Det er den beste forsikringen vi har mot at prosjektet kommer ut av kontroll. Men det er også klart at mediehåndteringen blir en utfordring. Han er ikke i tvil om at JSF er det riktige valget for det norske Forsvaret. Alle analysene støtter opp under dette, sier han, og ramser opp, stealth-teknologi, sensorer og elektronisk krigføring. Dette er de viktigste egenskapene som skiller flyet fra konkurrentene. Enkelte analytikere har pekt på muligheten for å ta steget rett over på førerløse fly etter F-16. Den oppfatningen deler han ikke.– Nei, tvert imot, sier han uten å nøle.
– I 2020 er jeg overbevist om at JSF fortsatt vil være det foretrukne alternativet. Enkelte har spådd at droneteknologien kan ha utviklet seg så mye at bemannede jagerfly er et tilbakelagt stadium. Personlig tror jeg ikke at utviklingen er kommet så langt innen denne tiden. Dessuten vil nok en del oppgaver fremdeles bli utført av piloter.
– Dessverre kommer ikke JSF i toseterutgave. All opplæring skjer på simulatorer. Og det er jo dårlige nyheter for oss gamle piloter som har lyst på en luftetur. Men den forrige sjefen for US Air Force utdannet seg på det nyeste F-22 jagerflyet, som heller ikke har toseterutgave – og han var eldre enn meg! Så man kan jo drømme litt, smiler Nodeland.

Vi er tilbake i bassenget på Kolsås. Nodeland henger over kanten og puster ut etter flere lengder i det lunkne vannet.
– Egentlig hadde jeg litt vannskrekk da jeg var yngre. Kona mi sier derfor at det er typisk meg å begynne med svømming. Men dette er noe jeg skal klare. Og nå kan jeg svømme langt uten å drukne, sier han, og lirker svømmebrillene av hodet.For når Nodeland bestemmer seg for noe, så gjør han det fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Hvis man ser bort fra det med breakdance, selvfølgelig.
– Jeg har en liten ambisjon om å være med på et triathlon en gang. Men først må jeg få litt fart på svømmingen. Det er jo litt skremmende å bakse rundt i en svær innsjø med masse andre folk. Men det er ingen konkrete planer foreløpig, legger han til, og putter propper i ørene.Generalinspektøren legger på svøm nok en gang. Og det er tydelig at han behersker det våte element nesten like godt som luftrommet. Så da får man bare håpe at ikke hele kampflyprosjektet ender med et realt mageplask. Så lenge den sindige generalmajoren sitter bak stikka, er det foreløpig liten grunn til bekymring.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Navn: Stein Erik Nodeland
Født: 13. mai, 1957
Sted: London, Storbritannia
Sivil status: Gift med Kjersti Harby, en datter
Aktuell: Starter i jobb som sjef Kampflyprogrammet 1. oktober

MILEPÆLER

10 ÅR: Bor på Kjeller, går på barneskolen og aktiv alpinist.

20 ÅR: Kommer inn på Flyskolen i Trondheim. Fortsetter utdanningen på Reese Air Force Base, Texas

30 ÅR: Flyr F-16 og er nestkommanderende for 332 skvadronen på Rygge.

40 ÅR: Studieleder på Forsvarets Stabsskole.

50 ÅR: Generalinspektør for Luftforsvaret – drømmejobben!

Klar for nye tak