Kongen og krigslandskapet

AVDUKET: Kong Harald åpnet Krigshistorisk landskap på Lapphaugen, hvor den tyske okkupasjonsmakten for første gang ble slått under andre verdenskrig.

I to år har Hærens styrker jobbet sammen med Vegvesenet, berørte kommuner og historikere for å få realisert Krigshistorisk landskap, et minne om det som skjedde og de som deltok i krigshandlingene våren 1940. Nå er Europavei 6 i området skiltet som general Fleischers vei og 15. juni foretok kong Harald den offisielle åpningen, med et tjuetalls krigsveteraner som æresgjester.
– Til tross for alle utfordringene kjempet soldatene seg fram – de ekte heltene – villige til å ofre livet. En spesiell takk til dere for det mot dere viste, sa kong Harald da han åpnet Krigshistorisk landskap.
Kong Haakon og regjeringen befant seg i Troms da den soldatene under ledelse av general Carl Gustav Fleischer kjempet seg sørover fra Setermoen i meterdyp nysnø.

Ga opp. En av veteranene som var til stede på Lapphaugen, hvor den tyske framrykningen ble stanset for 69 år siden, var 93 år gamle Charles Olsen fra Vannøy. Som 23 år gammel nygift fisker fikk han mobiliseringsordren i posten og møtte på Setermoen noen dager etter tyskernes overfall 9. april:
– Jeg tok farvel med kona fordi jeg ikke regnet med å komme hjem i live. Som skiordonnans gikk jeg helst alene, med skriftlige eller muntlige meldinger til kompanisjefen. Det verste var å huske de muntlige, og de skriftlige meldingene skulle jeg om nødvendig spise.
Olsen kom ikke opp i kritiske situasjoner, men opplevde at andre i kompaniet ble drept. Best husker han kampen om Kuberget – og sinnet som veltet opp i de norske soldatene da Norge kapitulerte 8. juni fordi de allierte trakk seg ut for å bruke ressursene lenger sør i Europa. Norge ga opp etter å ha vunnet krigen i nord.
– Vi hadde jo jagd mange av tyskerne inn i Sverige ved Bjørnfjell. Det siste slaget sto ved grenserøys 267, minnes Charles Olsen.

MERKET: Oberstløytnant Stig Magne Hagen foran et av skiltene som viser vei til minnetavlene langs E6 og E10. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Forsoningsprosjekt. Det er for å ta vare på krigshistorien at de seks kunstneriske monumentene er reist, alle med litt forskjellig innhold. Bardu­foss, Lapphaugen, Øse, Herjangsfjellet, Bjørn­fjell og Skjomnes. Fem håndavtrykk symboliserer de fem nasjonene som deltok – i forsoningens ånd er også Tyskland med. I dette området kjempet nær
40 000 soldater under nokså vanskelige forhold – en nesten to måneder lang stillingskamp. Det tyske tilbakeslaget på Lapphaugen 24. april 1940 fikk stor oppmerksomhet i medier verden over, og en drøy måned senere var det gjenerobring av Narvik.
– Her sto Norges største slag på landjorden, og det er på høy tid å hedre Norges største general og hans soldater. Multikunstner Alvin Jensvold har klart å forene ei informasjonstavle, et minnested og et kunstverk – det er jo en nesten umulig oppgave, sier idémaker og prosjektleder Stig Magne Hagen i Hærens styrker.
Senere i år kommer ei bok om Ofoten-felttoget, og NRK jobber med en dokumentarfilm som skal sendes neste vår – 70 år etter Hitlers angrep på Norge. Det er også planer om en spillefilm om krigen i Nord-Norge, som var langt mindre famlende enn motstanden i Sør-Norge.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no