Kontrollen

 

DOBBELTKONTROLL: Riksrevisjonens Tom Gisle Grøndahl og hans to kolleger kommer for å kontrollere Forsvaret. Men først må de selv kontrolleres. På den gule lappen i midten står det: «Riksrevisjonen kommer mandag morgen.»

Utenfor hovedvakta på Bodø hovedflystasjon venter verken velkomstkomité eller transport når tre revisorer fra Riks­revisjonen ankommer i en Volvo. Tall­knuserne – som har adgang til selv det minste regnskap i Forsvaret – har ikke uten videre adgang til målet for dagens besøk – 132 Luftving – før også de legitimerer seg og utstyres med adgangskort.

På bordet. Etter ti minutter er de på vei. I luftvingens lokaler venter flere høyere offiserer og sjefer. Et møterom, kaffe og pepperkaker er klargjort. Dagens første økt blir en brif om avdelingen. Tom Gisle Grøndahl, Ingvild Hillestad og Bodil Brattli – tre av 21 revisorer av For­svaret – har en bunke papirer foran seg på bordet. De er godt forberedt. An­skaffelser avdelingen har gjort, skal diskuteres. For her – som i samfunnet for øvrig – gjelder anbudsregler og fellesinnkjøp som det er viktig å forholde seg aktivt til.

OPERATIVT HJERTE: Dette er Forsvarets hjerte – situasjonsrommet ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Operativ evne. Riksrevisjonen har i flere år kommet med til dels hard kritikk av Forsvaret. Revisorene har ikke nøyd seg med å kommentere anskaffelser, for­-sinkelser og pengebruken som sådan. Også den operative evnen til Forsvaret er satt under lupen – og er blitt kritisert som «lav» og «nærmest ikke operativ». I innstilling 229 til politikerne på Stor­tinget, ­«Riks­revisjonens under­søkelse av omstillingen i For­svars­sektoren» ble det konkludert med at Forsvarets operative evne ikke var bedret fra 2005 til 2008. Politi­kerne forventet det motsatte. Hovedårsakene var materiell- og personellmangler – i tillegg til ­reduserte og avlyste øvelser. Punktum. Men hvordan var 2009? Og hvordan blir 2010?
F ble med Riksrevisjonen på jobb. I tillegg har vi selv gått Forsvaret i sømmene – i lufta, på land og til sjøs – med utgangspunkt i Riksrevisjonens kritikk fra 2008.

 

Ikke 100 prosent. – Vi er tynt bemannet på stabsoffiser helikopter. Det henger sammen med den totale etterspørselen etter helikopterflygere og mannskap i forbindelse med bidraget i Afghanistan. De erfarne mannskapene trengs i Meymaneh. Det lider vi for hjemme, sier oberst Geir Wiik, luftoperativ sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter.
– Er Luftforsvaret i dag 100 prosent luftoperativt?
– Nei, det er det ikke. Vi sliter med strukturelementer for transportfly, Orion-flyene er ikke oppgradert, vi har ikke fått på plass de maritime helikoptrene, og vi har bidraget i Afghanistan som går på bekostning av oppdrag her hjemme.
– Hvilke oppdrag?
– Transportoppdrag for Garni­sonen i Sør-Varanger er redusert. Det er et valg vi har vært nødt til å ta. Det blir heller ikke helikoptre i årets Cold Response, sier Wiik, og legger til at ikke alt ser mørkt ut:
– Vi leverer F-16 luftovervåking daglig, Orion leverer overvåking, og leveransen i Afghanistan utvider soldatenes radius på bakken. På sikt får vi inn de to siste transportflyene, vi får nye marinehelikoptre og etter hvert også nye kampfly. Så jeg er veldig optimistisk for fremtiden.
– Fire av ti stillinger på luftsiden i det gamle FOHK var ubesatte i 2008. Hvor­dan er ståa i begynnelsen av 2010?
– Bare seks av 46 er ubesatte. Men vi har søkere til samtlige ledige stillinger. Vi vil trekke veksler på at vi nå er lokalisert i nærheten av en flybase. Det har allerede gitt utslag ved at jagerflygere har søkt seg til oss.

Anskaffelser. På hovedflystasjonen i Bodø fortsetter arbeidet for Grøndahl og hans to kolleger. Både riksrevisjonen og luftvingsstaben får jobbe i fred med å skaffe tall, sammenhenger og årsaker til enkeltpunkter i revisjonen for 2009. Informasjonen skal først til regjering og storting. Derfor sitter F på gangen. Ikke mye lekker ut av revisor Grøndahl i en røykepause.
– Besøket her gjør oss tryggere på det vi driver med. Å treffe menneskene og avdelingene vi reviderer er viktig. Ved anskaffelser er det å ha kontakt med innkjøpsmiljøet viktig, sier Grøndahl.
– Hvordan oppleves det å revidere Forsvaret – sammenlignet med et annet statlig organ?
– Det er mye enklere å se at det foregår «produksjon» her. Det er lettere å høre flytimer enn å revidere saksbehandling i Nav, sier Bodil Brattli.
Så går de inn igjen –  til nye diskusjoner, spørsmål og notater. Mens de jobber, tar flere F-16 fly av utenfor vinduene. De skal på oppdrag og trening langs norskekysten. Bulderet er en slags samtidig bekreftelse om at – jo da – Bodø, det er et operativt sted.
– Når vi får Riksrevisjonen på besøk, er det ikke bare for kontroll av hva vi driver med, det er også hjelp til oss selv i enkeltsaker, påpeker brigader og sjef for 132 Luftving, Per Egil Rygg.

Landforsvaret
Riksrevisjonen sier:
Ved HV-02 var dekningen på 60 pro-
sent for innsatsstyrken. Det skulle
vært fullt ut operativ kapasitet i 2008.

Frykter framtida. – Det er helt uvesentlig om man har full bemanning dersom man samtidig ikke har ressursene som kreves for å opprettholde treningsnivået. Vi har ikke penger til å drive vervekampanjer, skrive kontrakter med og trene flere soldater enn det vi har i dag, forklarer Stein Erik Lauglo, oberst i HV-02.
Bemanningen er nå oppe i 75 prosent for innsatsstyrken, noe han mener er tilstrekkelig.
Distriktssjefen hevder den lave bemanningen ikke har svekket den operative evnen. Han betegner derimot øvings­­­­situasjonen som svært bekymringsfull for soldatene som ikke er tilknyttet innsatsstyrken. Distriktet har 5000 soldater som er del av områdestrukturen.
– I år skal vi bare trene 20 prosent av disse. Holder det lave nivået seg, er det ingen tvil om at det på sikt vil føre til en lavere operativ kapasitet, sier Lauglo.
I 2012 ser det lysere ut. Det er blitt lovet ressurser for å trene halvparten av de 5000 soldatene. Men uten økningen frykter han for motivasjonen og at enkelte avdelinger rett og slett vil råtne på rot.

Mindre kvalitet. Land­operativ sjef ved FOH, Roy Helge Olsen, støtter Lauglo langt på vei.
– Å løse skarpe oppdrag vil bli en enda større utfordring for Forsvaret om kuttene i øving og trening fortsetter. Resultatet kan bli at flere lag eller tropper ikke blir sertifisert til utenlands­tjeneste. Det skjedde blant annet med en avdeling fra Garden i forbindelse med utklarering til Afghanistan høsten 2009, sier Olsen, som har ansvaret for nasjonale operasjoner.
– Hvor lenge kan dette pågå?
– Fortsatte kutt i mer enn to år fremover vil forsterke seg selv.
For de fotballinteresserte er Olsen kanskje mer kjent som pipeblåser. Han sammenligner gjerne økonomiproblemene i Forsvaret med fotballjobben:
– Jobben ville blitt gjort med dårligere kvalitet.
– Så da ville det blitt mer buing på dommeren?
– Ja. Vi ville ikke fått gjort de forberedelser som er nødvendige, og etterarbeidet ville blitt dårlig. Skal vi linke det over til Forsvaret, så er det slik at «skal man ut i operasjoner, må man øve og trene først», understreker Olsen.
Årets Cold Response vil ikke bare være uten helikoptre. Øvelsens budsjett er også barbert med 80-90 millioner, til 240 millioner kroner.
– 2. bataljon, med 800-1000 soldater, får ikke være med. De må drive egentrening i leiren.
– Når budsjettene er slik at man ikke får nok penger til trening og øving, vil det bli verre over tid – og påvirke den operative evnen til Forsvaret. Både for Hæren og HV er det et sprik mellom mål og midler. Øvingen blir redusert, vi har heller ikke penger nok til ammunisjon eller reparering av materiell som går i stykker.
– Hva med dekningen i HV, er det tegn til bedring?
– Per 2009 ligger vi på rundt 80 prosent dekning. I 2008 lå det for de fleste innsatsstyrkene an til en dekning på mellom 50 og 80. HVs mål i år er 90 prosent.

Eksterne tester. Operative evalueringer gjennomføres iblant for å teste avdelinger og systemer, men også enkeltmenn, lag og tropper testes. Re­vita­liseringen av Hærens våpenskole har blitt beskrevet som viktig for å hindre at «bukken passer havresekken».
– Vi legger vekt på ekstern testing. Da en tropp i høst under øvelse Faryab ikke ble funnet god nok til tjeneste i Afghanistan, var det nettopp ekspertise fra våpenskolen som ble brukt. Deres instruktører og befal vet hva som kreves fordi de har vært i Afgha­nistan, og vi har god erfaring med å bruke dem som sensorer og for å produsere reglementer til bruk i utdanning, forklarer oberstløytnant Terje Hanssen, som er talsmann for Hæren.
– Systemet med «godkjent soldat» bruker vi fortsatt. Men vi legger stor vekt på å bruke pengene riktig, slik at de avdelinger som skal delta i operasjoner i utlandet prioriteres. Det betyr igjen at andre ikke får øvd så mye som de burde, medgir Hanssen.

GRENSEEKSAMEN: Den 18 timer lange eksamensøkta for grensejegerne startet med fysisk stressende øvelser, blant annet med vedsekker på ryggen.

Krevende. I en halvmeter snø løper tre soldater med et 40 kilo tungt strømaggregat mellom seg i tolv bitende finnmarkske kuldegrader. Drivstoffet på fingrene forsterker kuldefølelsen. Hodelykta kompenserer bare delvis for mangelfullt dagslys ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Fremtidige grensejegere er på øvelse, og i løpet av 18 timer blir de presset både fysisk og psykisk. De testes i kjenningstjeneste, samband, vedlikehold, skyting, sanitet, rapportering, teigkunnskap, deteksjon, nærkunnskap og håndtering av grensekryssing.

– Det er litt tungt, men gøy også. Vi på GSV får vel litt mer intensiv opplæring enn andre soldater. Nå ser jeg fram til seks måneder på grensa, sier Halvor Mathiesen (19) fra Bardufoss.

Han får relativt greit start på det grønnmalte aggregatet.
Verken han eller kollega Magnus Strøm (20) fra Sandnessjøen tror Riksrevisjonens kritikk om mangelfull trening er myntet på GSV.
– Vi kan det vi skal mestre. Jeg har kompiser i andre avdelinger og mener vi har lært mer enn soldater flest. Vi har mye felttjeneste og bruker lite tid på data og mobiltelefoner, sier Strøm.
Han vet om flere som kan tenke seg tjeneste i Afghanistan.
Det er mange mil mellom det operative hovedkontoret på Reitan og grensen mellom Norge og Russ­land. Grensejegerne er blant de mest operative soldatene i Norge og FOH holdes oppdatert – kontinuerlig. Kan det være tilfeldig at GSV ikke er nevnt med et ord av riksrevisorene?
– Forsvaret tar Schengen-avtalen alvorlig, og vi har høy prioritet selv om vi ikke vasser i dollar, forteller GSV–sjef, oberstløytnant Jørn Erik Berntsen.
Etter eksamensuka i midten av desember satt GSV-sjefen igjen med 190 grensejegere for første halvår 2010. Åtte ble ikke funnet egnet for tjeneste på grensa og ble overført til andre avdelinger.
To ganger i året er det slik eksamen på GSV. Staben gjennomførte også en operativ evaluering i 2008, men den store kvalitetsprøven skjer i 2011. Da er det ny Schengen-kontroll. En evalueringsgruppe fra EU skal da vurdere om Norge passer godt nok på Schengens yttergrense. Siste kontroll var i 2005.
– Det vi mangler, er helikopterkapasitet. Vi har bare hatt to dager med helikopter i 2009 på grunn av 339-skvadronens oppdrag i Afghanistan, forteller Berntsen.

 

Riksrevisjonen sier:
«Ved Telemark bataljon var bare en
av seks Leopard 2 panservogner
tilgjengelige på revisjonstidspunktet»

Skyter lite. På Rena har de verken ammunisjon eller stridsvogner til å øve nok. Tre soldater fra Telemark bataljon forteller at situasjonen har vært vanskelig, og at det lenge har vært mangel på materiell og ammunisjon.
– Vi har skutt mindre og mindre for hvert år. Jeg skyter ikke dårligere som følge av det, men jeg bruker lengre tid, og jeg har ikke den samme magefølelsen som tidligere, sier skytter Einar Magnussen.
Problemene stopper ikke bare ved mangel på ammunisjon. Stridsvogn­miljøet mangler deler til Leopardene, noe som har ført til at noen av vognene blir stående på verkstedet og at det blir forsinkelser knyttet til vedlikehold.
– Vi har to stridsvogneskadroner i Norge – en i nord og en i sør. Det er vi helt avhengig av for å ha et levende miljø. Hovedutfordringen vår nå er å få tilgang på materiell slik at vi kan bli en fullblods stridsvogneskadron, forklarer eskadronssjef Terje Bruøygaard.
– Eskadronen trenger å skyte 500 granater hvert år. Nå skyter vi mye mindre enn det, sier han.

Verkstedtrøbbel. Ifølge Bruøygaard var det et mye mer levedyktig stridsvognmiljø da han fikk jobben i Telemark bataljon 2002. Han forteller at mange av problemene begynner og stopper på verkstedene. Der står alltid noen stridsvogner som trenger oppgraderinger og vedlikehold. Han får støtte av verkstedsjef Bjørn Hjelle:
– Det som lammer oss, er at vi ikke har fått inn de delene vi har bestilt. Mange av bestillingene stopper opp i systemet.
Innfasingen av Leopard 2 har tatt lenger tid enn forventet. I tillegg til at det er en mer omfattende prosess å vedlikeholde dem, har det også vært problemer med mer avansert elektronikk. Det betyr flere på verksted og færre i felt.
– For to-tre år siden førte mangel på personell til få operative vogner. Nå skyldes det delemangel, forklarer Hjelle.

LANDFAST: Bare én av de fire fregattens om har blitt overtatt av Forsvaret var ute på tokt da F besøkte Haakonsvern i desmeber 2009.

Sjøforsvaret
Riksrevisjonen sier:
«Mangelen på tilgjengelige reserve­-
deler har ført til utstrakt «plukking
av ­deler» fra ett fartøy til et annet.
Deler som er planlagt benyttet på
det femte fartøyet er allerede brukt
som reserve­deler og installert på
andre fartøyer.»

Vedtatt plan. – Vi har ikke tradisjon for å planlegge bevisst med kannibalisering. Men det skjer både med ubåter, mineryddere og nå også fregatter. Vi skulle hatt et bredere spekter av deler til fregattene, sier kommandørkaptein Peter Skarsjø ved FOH.
Han understreker at 2008 var preget av at Sjøforsvaret faset inn nye fartøy. Dette påvirket den operative evnen.
– Lav operativitet var en vedtatt plan da Oslo-klassen ble sendt i opplag før Nansen-klassen var klar. Man så seg ikke i stand til å ha besetninger på begge skipsklassene, sier kommandørkaptein Hans Petter Midttun, også han ved FOH.
Skarsjø supplerer:
– Hele Marinen har en bemanningsutfordring fordi den seiler mindre enn den skal gjøre. Skjold-klassen er blitt så forsinket at vi har mistet besetninger og vi ser at vi kan få operative utfordringer med dette.
Den siste fregatten, Thor Heyerdahl, er på plass i løpet av 2010 – med påfølgende testprogram i ett år.
– I slutten av 2011 – da har vi vel fått det vi skal ha.
– Bortsett fra helikoptrene, kanskje?
– Ja. Driftskonseptet var at alle skulle bemannes, men at fire av de fem skulle seile. I dag har vi en helt annen bemanningsramme, sier Skarsjø, og mer enn antyder at trolig ikke mer enn tre fregatter vil seile i 2010.
– Hvordan påvirkes den operative evnen av forsinkelser og fregatter som ikke seiler?
– Den er ikke blitt noe bedre siden 2008, og 2010 ser ikke ut til å bli noe bedre heller. Det er for lite seiling, fra en operativ synsvinkel. Det gir bekymringer og får følgeeffekter for øvelsenes kvalitet, mener de.

For halv maskin. – Med de rammene vi har nå, er det helt uaktuelt å seile fire fartøyer. Det har vi verken personell eller økonomi til, sier kommandørkaptein Bjørn Egenberg, sjef for fregattvåpenet.
F møter ham om bord i KNM Roald Amundsen. Fartøyet, nummer to av fem, har ligget til kai i et halvt år. Det kan skje med flere fartøyer, og ifølge Egenberg står fregattvåpenet overfor store utfordringer når det gjelder operativ evne. Foreløpig er det usikkert når fregattene til drøyt fire milliarder kroner per stykk vil kunne seile slik det var planlagt.
– Jeg tror det fort kan ta en fem års tid. Trolig vil det ikke skje før i 2014, sier Egenberg.
Da F besøkte fregattvåpenet i desember i fjor, lå tre av de i alt fire fartøyene som er levert til kai. KNM Roald Amundsen vil trolig ikke seile før 2011.

«Spiser» Amundsen. Mange originaldeler er det bare bestilt én av, noe som innebar at KNM Roald Amundsen høsten 2009 leverte deler til KNM Fridtjof Nansen som jaktet pirater utenfor Adenbukta. Ifølge Øyvind Thorkildsen, skipssjef i opplæringsfartøyet KNM Roald Amundsen, er det først og fremst såkalt våpentekniske deler som har blitt sendt sørover. Totalt 48 reservedeler er tatt fra Amundsen etter en såkalt «kannibaliseringsordre». Det innebærer at fartøyene sender av gårde deler de ikke kan erstatte umiddelbart.
– Da vi kjøpte fregattene, ble det ikke bestilt fullt med reservedeler. Bror­parten av delene vi har lånt ut, er på den våpentekniske siden, men det er også noe skipsteknisk, sier Thorkildsen.
Ifølge Bjørn Egenberg har det ikke medført store problemer å avse deler. Alle forespørsler har blitt vurdert og godkjent gjenn­om flere ledd. Likevel – det er ikke en ideell situasjon, medgir han.
– Det ville vært fullstendig feil å ha Nansen liggende til kai på et operativt oppdrag. Likevel er vi veldig observante på at Amundsen ikke skal bli en delebåt, sier Egenberg, som framholder at personellsituasjonen er en større utfordring enn mangel på reservedeler.
– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde alt av personell og reservedeler til å kunne seile fire fartøy allerede nå – men der er vi ikke, sier Egenberg.
I øyeblikket har Sjøforsvaret bare personell til å bemanne tre av fartøyene.

Teller våpen. Tilbake i Bodø går revisorenes møte med luftvingen mot slutten. Detaljene holder de til brystet. Dette er riksrevisor-mat.  Tom Gisle Grøndahl har tidligere vært på revisjonsbesøk hos luftvingen på Bardufoss.
– Teller dere deler?
– I utgangspunktet kan alt regnskapspliktig materiell bli gjenstand for telling. Vi konsentrerer oss imidlertid oftest om sensitivt og attraktivt materiell som våpen og ammunisjon.
– Teller dere F-16 fly?
– Nei, men vi kan finne på å telle håndvåpen.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
OG CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Riksrevisjonen:
■ Skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjøres ved revisjon, kontroll og veiledning.


■ Cirka 500 ansatte.

Dette sier Riksrevisjonen:
■ Flere enheter har påvist mangler på personell og materiell. Manglene kan
gi alvorlige konsekvenser, både for personellets  sikkerhet og Forsvarets evne til å gjennomføre pålagte oppgaver.
■ Økonomiprosjektet FIF 2.0 ble tatt i bruk til tross for at det var kjent at ­systemet hadde betydelige feil og mangler. Dette påvirker leveringsevnen til Flo negativt og kan få følger for Forsvarets operative evne i 2009 og 2010.
■ Forhold rundt materiellforvaltningen er tatt opp i 2005, 2006 og 2007.
Store problemer med overføring av materiellbeholdninger fra SAP til FIF 2.0.
■ 11 av 25 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med mer enn ett år,
sju er forsinket med fire til seks år.
■ Forsvaret har brutt bevilgningsreglementet ved å framskynde utbetalinger for i alt 364 millioner kroner ved årsskiftet, slik at disse ble belastet 2008-regnskapet. Det samme skjedde i 2007.
■ Forsvarsbygg har ikke etablert tilfredsstillende intern kontroll. Det har
medført manglende innberetning av oppgavepliktige ytelser, brudd på lov
og forskrift om offentlige anskaffelser og uakseptable disposisjoner innen ­økonomiforvaltning.                                                                       

Kilde: Riksrevisjonen, 2008
 

Kosmo er kritisk

Riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke nådig i sin kritikk av Forsvarets økonomistyring og vedlikehold av stridsevnen.

– Skal man opprettholde høy aktivitet i utenlandsoperasjoner – med skarpe oppdrag, er det helt åpenbart at Hæren må bli større. Dette er noe av det vi ser mest alvorlig på, sier han.

Minimumsnivå. Kosmo peker på at det er regjeringen og Stortinget som har valgt å prioritere slike oppdrag. Hadde de ikke det, ville sikkert dagens hærstyrke vært tilstrekkelig, mener han. Kosmo ønsker ikke å gå inn på hvert enkelt felt i Forsvaret og si hva som er bra eller dårlig.
– Men politikernes ambisjoner er å delta i Nato-oppdrag, spesielt i Afghanistan. Da trenger man en viss styrke og størrelse – og ikke bare et antall soldater, men et antall offiserer til å lede dem. Det er viktig at belastningen for den enkelte ikke blir for stor og med for kort tid hjemme mellom hvert oppdrag, sier Kosmo. Han er også bekymret for selve økonomistyringen. Den synes han ikke har vært god. Samtidig forsterkes problemene når bevilgningene ligger under det nivået som er forutsatt.
– Hvem må ta skylden for det?
 – Vi har ikke for vane å legge skylden på noen enkelt, men etter Riks­revisjonens mening er det Forsvarsdepartementet som må være hovedansvarlig. Det er fordi så mye makt og ansvar er overført dit. Ledelsen har betydelig innflytelse over de årlige rammene og den detaljerte pengebruken.

Øvelser viktig. – Kan det gjøres noen enkle grep for å komme ut av problemene?
– Nei, enkle grep vil det ikke være. Når man i utgangspunktet er under­finansiert med hensyn til ambisjonene, er det bare langsiktig planlegging og styring som kan løse eller bidra til å begrense konsekvensene.
– Forsvarsdepartementet har svart på kritikken i rapporten for 2008, er det akseptable forklaringer?
– Svarene forklarer, men fritar ikke for ansvar, sier han.
Kosmo er svært kritisk til at øvelser rammes. Om løsningen er mer penger, er han ikke sikker på. Når han ser alvorlig på flere av forholdene, er det fordi Forsvaret er samfunnets viktigste maktorgan og må være operativ på kort varsel. Men år etter år har Riksrevisjonen påvist at så ikke er tilfelle.   
– Det er ikke tvil om at operasjonen i Afghanistan har vært prioritert, og der gjøres det en god jobb, men det har konsekvenser for andre deler av Forsvaret, påpeker han.
Den tidligere forsvarsministeren vil ikke høre unnskyldninger om at det er politikerne som har pådyttet Forsvaret kapasiteter, som MTB-ene, som det militære egentlig ikke vil ha.
– Det militære må akseptere de valg som politikerne gjør, sier han, men medgir at det er et evig dilemma å få oppgaver uten at nok penger følger med.

Prosjekter henger etter. Ett problem, hevder han, har vært en svak logistikkorganisasjon der man ikke har klart å bruke pengene man har fått. Mange viktige prosjekter er blitt hengende etter. Kosmo tror at det er mulig å rette opp skjevhetene, men da må det gjøres nye grep. En organisasjon med så mye økonomisk faglig kompetanse må ikke havne i en situasjon der regningene ikke blir betalt – ikke fordi det mangler penger, men fordi man ikke er à jour. Man innfører datasystemer før systemene er operative, sier opp folk man har bruk for og kjøper deretter konsulenttjenester, fremholder han.

Ingen optimist.
– I hvilken grad sitter dere med fasit til det som må gjøres i Forsvaret?
– Vi sitter aldri med fasit. Vi forholder oss til de vedtak som Stortinget gjør. Så følger vi utviklingen og ser om det skjer som forutsatt.
– Har dere god nok innsikt slik at kontrollen deres gir et riktig bilde av situasjonen?
– Ja, det føler jeg meg trygg på. Og vi konkluderer aldri før vi mener at vi har dokumentasjon og et informasjonsgrunnlag som er godt nok. Deretter får Forsvaret anledning til å uttale seg om våre foreløpige konklusjoner, som en del av vår egen kvalitetssikring. Det som da kommer frem og er reelt for undersøkelsen, tar vi hensyn til. Unnskyldninger, derimot, får stå for Forsvarets egen regning.
– Selv om rapporten for 2009 ennå ikke foreligger, er det grunn til mer optimisme?
– Nei.
– Men ser du lyspunkter?
– Det vil jeg ikke gå inn på, men når du spør om jeg ser ende på problemene med utgangspunkt i 2009 og utfordringene med hensyn til budsjetteringen for 2010, da er svaret nei.

 

Har ikke fått alvorlige konsekvenser

Forsvarsdepartementet tar kritikken fra Riksrevisjonen svært alvorlig, men er ikke enig i alle anmerkningene om mangler. 

Mange av anmerkningene er nærmest gjengangere fra tidligere. I Forsvarsdepartementet (FD) understrekes det at de følger opp kritikken kontinuerlig, men at en del forbedringer tar lengre tid enn ønskelig.
– Merknader Riksrevisjonen tidligere har hatt rundt kvalitet på prognoser, mindreforbruk av investeringsmidler og feilutbetalinger av lønn, er håndtert med gode resultater. Noen overgangsproblemer i forbindelse med innføringen av et felles system for økonomi, styring og forsyning løses med en del særskilte tiltak for at dette ikke skal få konsekvenser for Forsvarets operative evne og aktiviteter. Det nye systemet legger meget godt til rette for styring, og derigjennom også fortsatt styrking av den operative evne, forklarer departementsråd Erik Lund-Isaksen.

– Hvor alvorlig er situasjonen for Forsvarets operative evne?
– Det er ikke så ofte vi må si oss uenig med Riksrevisjonen, men på dette området må vi dét. Vi kan ikke se at påpekte mangler når det gjelder Forsvarets forvaltning, har fått alvorlige konsekvenser for den operative evnen. Dette redegjorde forrige forsvarsminister for i Stortinget. Det har heller ikke generelt vært nedgang i øvingsaktivitetene, men en viss nedgang innenfor deler av virksomheten i 2008, sier han, og påpeker at mye av nedgangen var planlagt, som naturlig konsekvens av utskifting av viktige våpensystemer.

Styrket siden 2001. Nå skal aktiviteten være på vei opp – i henhold til langtidsplanen frem til 2012.
– Operativ evne må ses opp mot sikkerhetspolitisk utvikling og Forsvarets oppgaver og vurderes for mer enn ett år av gangen. I et slikt perspektiv er operativ evne vesentlig styrket siden 2001.
Forsvarsdepartementet peker på at det har vært betydelige forbedringer, som har økt kapasiteten til de fremste avdelingene. For eksempel har Hæren fått økt sin bemanning. I Nato-systemet skal det også være uttrykt tilfredshet med kvalitetsnivået på norske styrker.
Vinkles negativt. – Kritikk er sunt og nødvendig, men akkurat når den kommer kan den selvsagt oppleves som tung og «urettferdig», ikke minst blant ansatte som jobber med forbedringer og på mange områder sørger for at det ikke er grunn til kritikk, sier Lund-Isaksen.
– Det er ikke Riksrevisjonens rolle å påpeke positive utviklingstrekk og resultater i Forsvaret, og i media er det naturlig nok en tendens til å fokusere på det negative, sier departementsråden, som forklarer at merknader fra Riksrevisjonen ofte fører til at de legger seg enda mer i selen for å skape forbedringer.
– Kritikk kan altså snus til noe positivt. Vi oppfatter at Riksrevisjonen på denne måten er en støttespiller for å sikre forbedringer av forvaltning og økonomistyring.
Selv om sjefen for Riksrevisjonen, Jørgen Kosmo, ikke ser lyspunkter den nærmeste tiden, påpeker Forsvarsdepartementet at Norges forsvar holder meget høy internasjonal standard.
– Kvalitativt er Forsvaret utvilsomt bedre enn noensinne. Vi ivaretar våre nasjonale interesser og rettigheter i nærområdene, og vi deltar i operasjoner på vegne av det internasjonale samfunn. Dette gjøres på en utmerket måte, med kompetente mannskaper og moderne materiell, sier Lund-Isaksen. 
I FD ser de bedringer på en rekke områder, som resultat av tiltak over flere år. Dette får de bekreftet når de ser at merknader fra revisjonen kvitteres ut.
– Husk at Forsvaret kommer fra en situasjon hvor merknadene fra Riksrevisjonen tidlig i dette tiåret var knusende – blant annet ved at regnskapet ikke kunne godkjennes – til en situasjon hvor vi i dag riktignok fortsatt får kritikk, men kritikk som er langt mildere, som er begrenset til enkeltområder, og som er langt mer overkommelig å løse.
 

Større behov enn kapasitet.

Generalmajor Trond R. Karlsen er ikke helt enig i all kritikken fra Riksrevisjonen vedrørende ­
For­svarets logistikkorganisasjon (Flo).
– Jeg er enig i det som ble påpekt gjennom Riksrevisjonens ­forvaltningsrevisjonen fra januar i fjor – at man på operativ side har et større behov for logistikktjenester enn den Flo faktisk har kapasitet til å levere. Dette er påpekt av både tidligere forsvarssjef og meg, og gjelder både på investeringssiden og driftssiden. Manglende omsetning av tildelte midler i 2006 og 2007 har ­
Riks­revisjonen selv beskrevet som en kombinasjon av tre forhold, nemlig leverandørforsinkelser på store prosjekter, manglende oppdrag fra Forsvarsdepartementet fra 2004 til 2006, og manglende kapasitet i Flo.
– På det siste punktet har vi gjort forbedringer, men vi må selvfølgelig forholde oss til de årsverksrammer vi har fått. Vi kan vise til at vi brukte tildelte midler på investeringssiden både i 2008 og 2009. Og det skyldes at vi har hatt en god tilgang på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og at vi har økt vår kapasitet noe.
Flo-sjefen holder fast ved at det først og fremst er forsinkelser fra leverandører som gjør at store prosjekter ikke har fulgt tidsplanen i kontraktene.
– Vi vil selvsagt ikke ta imot materiellet hvis det ikke tilfreds­stiller de krav som er satt.