Kuldeleken

Barneped­a­­- go­gikk: Ved å spille bandy i snøen lærer ­soldatene seg god ­skikontroll. De norske ­offiserene gir alt mens de jager etter ballen.

Det er tidlig januar 2010. Avisene er fulle av nyheter om sprengkulda som herjer over hele landet. Mens gamle kulderekorder faller i takt med kvikksølvet, begynner to vinterkurs på Terning­moen. I flere uker fremover skal 30 norske og 39 utenlandske offiserer lære seg å overleve ute.
Inne i leiren blir vi møtt av sjefen for Forsvarets vinterskole, Harald Østbye (bildet).
– I dag er det bare minus 23 grader, konstaterer han, og kikker på gradestokken.
Men i går viste termometeret nøyaktig 30 kalde. Det var helt nydelig, sier obersten.

Kuldeeksperter. Forsvarets vinter­skole er Natos kompetansesenter for landoperasjoner under vinterforhold. De 14 ansatte vet mer enn de fleste om kulde og snø. Derfor har det vært stor pågang de siste dagene. Mediene har tatt kontakt for å få tips om hvordan man kler minusgradene ute. Og de ansatte på vinterskolen får bruk for all sin kunnskap når de skal ta vare på kurselevene.
– På det allierte vinterkurset er det alltid noen som knapt har opplevd snø og minusgrader før de kommer hit. Men nivået varierer enormt innad i både det allierte og norske vinterkurset. Mens enkelte er glimrende skiløpere, er det andre som mangler grunnleggende kunnskaper om å oppholde seg ute vinterstid, forteller Østbye.
I år er det deltagere fra åtte allierte Nato-land. De gjennomgår et kurs på seks uker. Kurset for de norske offiserene varer i fire. Alt innen vinter­tjeneste dekkes. Bekledning, ernæring, frostskader og snøskred er bare noen av feltene de skal lære om. Etter fullført kurs skal soldatene kunne fungere som spesialister og instruktører innen sine egne avdelinger, sier Østbye.

Knall og fall. En av deltagerne på kurset er Andrew (23) fra Oregon i USA. Han jobber til daglig med koordineringen av luft- og bakkestyrker. Nå står han definitivt på bakken der han smører voks utover sitt første par Nato-planker i moderne glassfiberutgave.
– Jeg har stått på ski for første gang i dag. Det var røft, jeg datt flere ganger bare på flatmark. Selv om jeg har stått på snøbrett i ti år, så hjalp det meg ingenting, humrer han. Han har aldri opplevde kulda lik den på Elverum, men er likevel optimistisk med tanke på resten av kurset.
– Vi lærer å terpe på detaljene, mister man votten i dette klimaet, så mister man også hånda, sier han, og skraper vekk et tjukt lag glivoks.

Afghanistan. Etterspørselen etter denne type kunnskaper har steget betraktelig de siste fem årene, forteller Østbye, som har jobbet med vintertjeneste siden slutten av 70-tallet.
– Dette har sammenheng med operasjoner i Afghanistan, hvor man møter mange av de samme utfordringene vi jobber med på vinterskolen. Allierte nasjoner har også innsett at dersom man klarer seg ute vinterstid, så kan man også takle andre forhold, sier Østbye.
Mange av prinsippene de lærer bort kan overføres direkte til andre klimaer som jungel eller ørken. Men det norske vinterfjellet er definitivt det mest utfordrende. I streng kulde og vind kan det ta sekunder fra man tar av seg hanskene til man har en frostskade.
– Derfor følger vi svært nøye med kurselevene hele tiden, sier Østby.

Skilek. Mens de allierte kursdeltagerne lærer om skismørning, leker de norske offiserene seg i snøen med skirugby og bandy. Dette er barnepedagogikk, de trener skiteknikk uten å skjønne det selv, forklarer instruktøren som står og ser på.
Like ved står tre soldater fra USA og Belgia som har en velfortjent pause etter skiøkta. De tar seg en sigarett. Dampen står fra de svette ulltrøyene. Termometeret viser under tjue blå, uten å legge noen demper på entusiasmen.
– Dette var utrolig gøy. Jeg kommer definitivt til å kjøpe med meg langrennsski når jeg skal tilbake til California, fastslår en av dem smilende.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Hærens våpenskole

 ■ F presenterer ­fag­miljøene ved Hærens våpen­skole: I dette nummeret: Vinterskolen