Løpetid

HELSE OG PRESTASJON: Jarmo Malmberg forsker på trening. Han mener at mens det finske forsvaret i stor grad ser på trening som helsefremmende, er det norske forsvaret mer opptatt av prestasjoner. – Løping og intervall­trening kan være begge deler. Det er det som gjør at det er så bra trening, sier han.

Hjertet pumper. Fortere. Fortere. Og blodet strømmer gjennom kroppen. Jarmo Malmberg tar lange klyv på grusen rundt Sognsvann. Han har varmet opp og tøyd ut. Nå løper han i fire minutter. Så venter tre minutters jogging.
Det er del én av fire i Malmbergs intervalløkt. Dette er den rolige delen – han kaller det bare «snakke»-tempo.

Forsker. På 80-tallet var Malmberg en av de beste mellomdistanseløperne i Finland. Han vokste opp på landsbygda helt sørvest i Finland. Der var det store avstander, og Malmberg begynte tidlig å løpe. Siden utdannet han seg innenfor idrett, og så giftet han seg norsk. Nå jobber han i Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole. Han jobber med et større nordisk forskningsprosjekt hvor han sammenligner fysisk testing i Forsvaret.

«Snakke litt»-tempo. Fort. Så rolig. Fort igjen. Hele tiden presse kroppen. Men ikke så mye at du får melkesyre, den kommer uansett på slutten – derfor hviler du innimellom slagene. Malmberg snakker om å variere intensiteten – at det er det som gjør intervalltreningen så bra for kroppen. Det  hjelper lite å løpe i samme tempo hele tiden. Det er minuttene med løping som gjør deg friskere og raskere. Nå er Malmberg på del to. Nye fire minutter – denne gang i det finnen kaller «snakke litt – men bli andpusten»-tempo. Så skal han jogge igjen.

4x4. – Del én og to er helsefremmende. De handler om å få hjertet til å jobbe, om å la muskulaturen ta til seg maksimalt med oksygen. Del tre og fire er prestasjonsfremmende, sier Malmberg.
Han kaller intervalløkta denne gang 4x4. Fire ­deler – fire minutter løping, tre minutter jogging mellom hver del og gradvis stigning i intensitet. Malmberg skulle gjerne sett at flere unge mennesker trente intervaller. Han mener at mange som har gode forutsetninger for å løpe, er opptatt av å trene styrke, og at det er bra, men at regelmessig kondisjonstrening er viktigere, spesielt med tanke på å forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv løper han tre til fire ganger hver uke, og ofte løper han intervaller. Han forteller om de helsemessige fordelene. Løping sørger for at skadelig blodfett, som bidrar til forkalkninger i arteriene, ikke samler seg i arteriene. På den måten reduserer du blant annet risikoen for hjerteinfarkt. I tillegg mener han at å løpe bidrar til god mental helse.
– Løping og intervalltrening gir en følelse av velvære. Jeg kaller det en psykisk oppfriskning, ­sier han.
Soldater i form. Malmberg mener at maksimalt oksygenopptak (O2-opptak) er en god indikator på hvor god form man er i. Han forklarer at en god soldat bør ha et O2-opptak på rundt 50. Selv hadde Malmberg mellom 80 og 85 da han var aktiv. Men rekorden – den er det Bjørn Dæhlie som har. Han målte en gang 96.

Slutten. Nå er Jarmo Malmberg ferdig med snakkeløpingen. På Sognsvann får han fart på de lange beina sine. Han er på del tre. Nå jobber hjertet maksimalt. Til slutt – i del fire – skal han løpe det han er kar for. Da kommer blodsmaken og melkesyra.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN