Lovlige mål i Afghanistan

KRIGENS FOLKERETT: Våre styrker må ha et gjennomtenkt forhold til utfordringene de kan møte i Afghanistan, skriver viseadmiral Jan Reksten. Foto: PER ARNE JUVANG/FMS.

Krigens folkerett opererer med et grunnleggende skille mellom sivile og stridende, der stridende vil være lovlige mål mens sivile ikke er det. I Afghanistan møter våre styrker situasjoner der fienden ikke vil være uniformert, men sivilt kledd og opptrer delvis med og delvis uten våpen.

Hva skal til for at sivile i Afghanistan, enten de tilhører Taliban, Al Qaida eller andre grupperinger, blir lovlige mål? Spørsmålet har mer enn akademisk interesse for det kan i siste instans være soldaten på bakken som i løpet av sekunder må ta avgjørelsen, samtidig som ingen har interesse av å ramme uskyldige sivile.

De fleste situasjoner er klare, våre folk blir tatt under ild, kanskje fra en gruppe lokalisert til et øde fjellparti i nærheten av fremrykkingsaksen. Det er ingen landsbyer i nærheten, og når vi gjengjelder ilden, vil motstanderne være klart lovlige mål. Tilsvarende vil personer som tas når de legger ut veibomber eller utfører selvmordsangrep, åpenbart også være det. To prinsipper vil stå sentralt: Vi må kunne skille målene fra uskyldige i området, og det må være en viss proporsjonalitet mellom angrepet mot oss og vår gjengjeldelse.

Men det finnes mange gråsoner. Kan en soldat som angriper oss gjeninnta beskyttelse som sivil ved midlertidig å legge ned våpenet og forsvinne inn i en landsby og kanskje være tilbake i kamp allerede neste dag? Denne taktikken, kjent fra geriljakrig, gjør det vanskelig å skille mellom lovlig stridende og sivile som skal beskyttes. Og hvordan stiller det seg med alle de som støtter opp under Talibans krigsinnsats? Er de som finansierer veibombene lovlige mål, eller hva med de som planlegger utlegging eller faktisk lager bombene. Hva med de som holder vakt rundt bombelagrene eller de som samler inn etterretning ved å melde fra om våre bevegelser? Våre styrker i Nord-Afghanistan har i hovedsak forholdt seg til de som deltar i direkte krigshandlinger, men det er likevel slik at mange av de som er involvert i Talibans virksomhet på annen måte, kan være lovlige mål.

All støtte til Taliban vil likevel ikke medføre tap av folkerettens beskyttelse for sivile. Når støtten er klart indirekte i forhold til krigshandlingene, for eksempel matforsyninger, er dette åpenbart ikke lovlige mål. Selv om disse problemstillingene er mest utfordrende i Sør- og Øst-Afghanistan, må også våre styrker ha et gjennomtenkt forhold til disse utfordringene.

Jan Reksten
Viseadmiral,
sjef for Fellesoperativt hovedkvarter