Lyd i gammel sender

25.8.06

Nato har forlatt stasjon Novik, men svært lav frekvens gir fortsatt lyd fra seg ut i dypet i Barentshavet.

The image “http://www.fofo.no/filestore/Novik_168.jpg” cannot be displayed, because it contains errors.

Lav frekvens og
høy effekt er nødvendig for å sende meldinger til ubåter
under vann. Veldig lav frekvens (VLF) betyr at bølgelengden er titalls
kilometer, med frekvens bånd mellom 3 og 30 kilohertz. Det er nesten så en
kan fornemme vibrasjonene i antennekablene flere hundre meter over
bakken.

Nato-drevet.
Teknikken med radiobølger med lave frekvenser for å få
kontakt med ubåter under vann, er femti år gammel. Skandinavias eneste
VLF-stasjon ble bygd på Novik sør for Bodø på 60-tallet. Stedet ble valgt
fordi fjelltoppene egnet seg som antennefester og fordi stedet lå åpent og
øde ut mot havet. Nato finansierte det meste av byggingen og driftet stasjonen
fram til i våres. Da bestemte Nato seg for å bare beholde to slike anlegg,
i Tyskland og Italia, og trakk seg ut fra Novik. Men Norge valgte å drive
stasjonen videre for egen regning.

Gode resultater. Målinger som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har
gjort i år viser at stasjon Novik er den som høres best i nordområdene, selv
om en tysk stasjon sender med høyere effekt.
– Radiobølgene går i lufta mellom jordoverflata og ionosfæren, de
følger til dels jordkrummingen, og den lave frekvensen har den fordel at
inntrengningsdybden i vann er til stede. Det er ikke nødvendigvis lineær
sammen heng mellom avstand og signalstyrke, og vi logget ti forskjellige
frekvenser på Svalbard og i Vadsø. En amerikansk stasjon og muligens en
indisk lå lengst unna. Men Novik var sterkest hele tida, opplyser senior-
ingeniør Bjørn Skeie ved avdeling for ledelsessystemer på FFI.
Målingene ble foretatt på overflatenivå. Resultatet sier ikke noe absolutt om
evnen til å motta signaler under vann. Målingene påvirkes av saltinnhold,
frekvens og mottakerens kapasitet.
– Novik er best også i sommermålingene, bekrefter forskerkollega
Vivianne Jodalen.
Hun sier at signalene fra Novik går dypere på grunn av den gunstige frekvensen
som brukes.

NOVIK: På fjelltoppene sør for Bodø, åpent og øde ut mot havet, ligger stasjon Novik. Fra venstre; stasjonssjef Walter Didriksen, driftsoperatør Åge Seljeseth og sjeftekniker Ivar Roos. Foto: TORBJØRN LØVLAND.
NOVIK: På fjelltoppene sør for Bodø, åpent og øde ut mot havet, ligger stasjon Novik. Fra venstre; stasjonssjef Walter Didriksen, driftsoperatør Åge Seljeseth og sjeftekniker Ivar Roos. Foto: TORBJØRN LØVLAND.



Enormt strømforbruk.
På stasjonen er de ansatte glade for å kunne fortsette
driften. Anlegget ser beskjedent ut, bortsett fra de lange antennestrekkene.
Men inni fjellet er dimensjonene svære. Vi trenger ikke være eksperter for å skjønne at strømforbruket er enormt. I visse områder kan man ikke oppholde seg når senderen
er på.
– Det er jo de veldig lave frekvensene, den høye effekten og de svære antennene
som kjennetegner oss. Vi produserer ingenting, men videreformidler meldinger til
ubåtene. Meldingene er krypterte, så vi kan ikke lese dem. Og selv om
vi fortsatt bruker radiorør i selve senderen, er utstyret i stor grad modernisert,
sier stasjonssjefen, senioringeniør Walter Didriksen.
Han var med i ei arbeidsgruppe som vurderte bortsetting av tjenesten. Han mener
at det ikke hadde vært noe i veien for å bruke andre stasjoner for å nå norske ubåter.
Usikkerhet knyttet til kapasitet og pris avgjorde. Derfor har stasjonen en
tidshorisont som strekker seg like langt som selve ubåtvåpenet, i første
omgang 2020. Nå vurderer også Nato å kvitte seg med sine to gjenværende
sendere og i stedet inngå låneavtale med nasjonale sendere, som for
eksempel Novik. Det betyr at Norge på sikt kan selge kapasitet.

Ikke akkurat bredbånd. VLF-trafikken er enveis. Dersom en ubåt skal sende
ei melding, må den over vann med antenna. De store nasjonene benytter også
satellitt for å kommunisere med ubåter. Men også da må antenna bryte overflata;
man røper sin tilstedeværelse og blir mer sårbar. Fordelen er toveis kontakt, og at det
kan sendes tyngre filer, som bilder.
– Norge har også prøvd sivile satellitter. Dette koster penger, og utfordringa
er kryptering. Mye av det som formidles i dag er imidlertid mer
åpen informasjon, derfor har vi sendt bilder hjem fra Middelhavet over
satellitt, sier sjefen for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe.
Amerikanerne har i flere år benyttet et system hvor ei antennebøye skytes
opp til vannflata, og fra flere meters dyp kan man i teorien surfe på nettet.
Etterpå kuttes fiberkabelen. Det sier seg selv at dette blir kostbart. Derfor
fortsetter norske ubåter å bruke VLF.
Det gir absolutt ikke «bredbånd», med femti bits i sekundet. Når hver bokstav
krever åtte bits, skjønner vi at det lønner seg å forkorte meldingene.
– Men Nato er i ferd med å oppgradere standarden. I framtida snakker vi
kanskje om 200 bits, antyder FFI-forsker Jodalen.
Det vil være den største revolusjonen på VLF-stasjonen på Novik siden de
forlot morseteknikken.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering