Lysets by

SKODDELAGT: På denne tiden av året (november) ligger ofte et tåketeppe over byen. Billettselgeren i tårnet bare ler hvis man spør om det er vits å ta heisen opp for å se på utsikten.

Sovjetstyrker angrep mediehusene i hovedstaden. I dag viser et maleri i tårnets foajé begivenhetene 13. januar 1991, i Litauens bilde: mennesker til fots i kamp mot maskiner. Skadde frihetskjempere ligger på marken. Panservognene har blod på beltene. Imidlertid vaier det litauiske flagget i scenens bakgrunn. Tolv sivile litauere ble drept her på pletten foran den høyeste bygningen i landet, men jernteppet fikk sin første flenge.

Jernteppet. Vilnius er en lysenes by, de skriker på den moderne måten. Men for den som liker å snuse på gamle bygninger, finnes det jo tilbud. Her er et fascinerende, særegent og autentisk gammelkvarter med fantastiske bygninger i praktfulle uttrykk. Ja, en megetsigende sjargong må til, skal en stakkar oppfylle reiseartikkelens formkrav. Ikke alt bygget etter krigens dager er sovjetisk kommunegrått i sin framtoning heller.

Framgang. Vilnius-boerne Donatas Rubelis (21) og Zygimantas Pupelis (22) var bare fem og seks år da landet løsrev seg fra Sovjetunionen. Men kameratene må da vel vite hva Vilnius er i dag?
– De unge flytter hit. Det er mange muligheter nå. Jeg kom akkurat hjem fra Mallorca. Jeg har vært der i to år, men jeg finner lett en jobb som kelner eller bartender, forteller Zygimantas.
Donatas flyttet fra landsbyen sin, nå jobber og studerer han i Vilnius. Universitetene her er de beste i landet. Når kameratene møter utlendinger, er det oftest utvekslingsstudenter som vil utforske litauisk festkultur.

Jul. Zygimantas forteller at  turistene som kommer til byen, generelt er både kultur- og historieinteresserte. Men det er dimensjoner besøkende lett går glipp av:
– Byen får inn mye penger. Ting går bedre i hovedstaden enn i Litauen generelt.
– Husker dere noe fra tiden før demokratiseringen?
– Du mener da vi var okkupert? Jeg husker at folk var redde for å si noe. For meg er uavhengighet viktig. Jeg er stolt over at vi var det første landet som brøt ut av okkupasjonen, forklarer Zygimantas.
TV-tårnet, det hvite spydet, har som hovedfunksjon å sende TV- og radiosignaler. Men det er òg en turistattraksjon. En utstilling minner om det som skjedde her. Hvert år den 13. januar kommer hundrevis for å markere de tolv som falt i kampen. Siden år 2000 har man hver jul gjentatt tradisjonen om å lyssette tårnet. Og fra en avsats oppi himmelriket kan interesserte hoppe strikk.

I Vilnius: ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no

FREMSKRITT? Vilnius er en sirlig blanding av gotikk, renessanse, barokk, øst-blokk, og som her: moderne. Denne gangbroen tar deg fra sentrum til bydelen Snipiskes.

GJENGRODDE STIER: Pass deg, ikke gå deg bort i en gigapark uten skilting. Det tar timer å komme seg ut, når du først er på villspor. Karolinskaparken byr på naturopplevelse med fugleliv og «leirer» med drikkeplasser for drankere.

RYSTENDE. Bak den flotte fasaden til bygningen som ligger på Gediminas Ave. 40, hadde det tidligere KGB i Vilnius sine kontorer. I dag er lokalene med inngang fra Auku St. et museum som viser en mørk side av Latvias historie. Her beskrives folkmord, terror, tortur og motstand i perioden 1940–1990. Det er et dramatisk og rystende møte med vår nære fortid. I bygningens fasade er navnene på noen av ofrene hugget inn. (ee)

KATEDRALPLASSEN: Midt i sentrum står katedralen som kalles Katedra. Dette neoklassiske, katolske gudshuset er et symbol på Litauen. Plassen foran brukes til militærparader og skating.