Møt lederen for Unge Høyre

feil fokus: Det må bli slutt på at forsvarspolitikk dreier seg om hvilke handelsavtaler Norge kan få, mener Henrik Asheim. Han vil at det skal handle om hva Forsvaret trenger. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

– Det var ikke særlig lurt av forsvarsministeren, konkluderer generalmajor Roar Sundseth, og ønsker Unge Høyres leder velkommen til en dag i Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåttå utenfor Stavanger.
– Vårt forsvar er slik du får det presentert i dag. Dette er den beste måten vi kan gi deg et bilde av hvilke oppgaver og utfordringer vi står overfor. Kom med alle de spørsmål du vil ha svar på. En dag er du kanskje statsråd, for det er vel det som er målet?
– Ja, så absolutt, svarer Asheim, nærmest på kommando.

Live rapport. Det er en svært hektisk dag i fjellanlegget. Midt i øvelse Gram småløper Asheim fra den ene kommandoposten til den andre. Det blir ikke mange friminutter. I videokonferanserommet gjøres en linje klar til Afghanistan. I Camp Nidaros sitter stabssjefen for den norske kontingenten, oberstløytnant Asle Gaarder og major Christian Øverli, og venter på å gi Asheim en innføring i Inter­national Security Assistance Force (ISAF) oppdrag og oppgaver. Det rapporteres om 22 grader i teltveggen og knallvær, men det er ikke været som blir tema den neste halvtimen. Etter en meget åpen og inngående situasjonsbeskrivelse undrer Asheim om ISAF trenger flere folk.
– Du vil nok aldri få nok folk, svarer oberstløytnant Asle Gaarder.  
– Og det er vel et politisk korrekt svar? legger han til med klar adresse til den unge politikeren.
– Føler dere at det er trygt, og hvordan opplever de norske soldatene situasjonen?
– Jeg vil si at det er trygt, forholdene tatt i betraktning, men det kommer vel også litt an på hva man legger i ordet trygt. Situasjonen er uforutsigbar. Vi opplever alltid en liten spenning når vi beveger oss rundt, men det er sunt. Alle er klar over at det er knyttet en viss risiko til det å oppholde seg i Afghanistan.

Nærkontakt: Henrik Asheim forteller at det som ga mest inntrykk, var å snakke med oberstløytnant Asle Gaarder og major Christian Øverli i Afghanistan over video­telefon. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Orientert. På kontoret til generalmajor Sundseth venter lunsj. Noen ferdige påsmurte bagetter slukes mellom spørsmål og svar:
– Er det mye samarbeid med Nato?
– Mye. Norge var vel det siste landet i alliansen som «så» at den kalde krigen var over. Nå registrer vi at Nato er i ferd med å børste støv av planer fra den gang og det legges nye. Det er ikke tvil om at oppmerksomheten mot nordområdene øker i Brussel. Jeg tror ikke at Russland i overskuelig fremtid vil utvikle seg til det Sovjetunionen en gang var, men som en liten nasjon med grense mot Russland, har vi nok av utfordringer. Det er bra at det ikke bare er vi som ser dette. Her følges utviklingen 24 timer i døgnet, syv dager i uken og 365 dager i året, sier Sundseth.
På kontoret til viseadmiral Jan Reksten, sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter, henger kart som viser operasjonsområder i inn- og utland.
– Jeg bruker mye tid på å følge med, forklarer viseadmiralen, og skryter av dem som tjenestegjør i Afghanistan, men han kan ikke se en militær løsning på problemene i dette hardt prøvede landet.
– Hva med hjelpeorganisasjonene, prøver Asheim seg.
– Vi har god kontakt og en konstruktiv diskusjon, men vi er vel ikke alltid helt enige. Selv om situasjonen i Afghanistan opptar meg sterkt, er det her hjemme i Norge den største aktiviteten finner sted. Nordområdene er en stor utfordring. Akkurat nå deltar hele hovedkvarteret i et svært realistisk øvingsspill om hva vi som nasjon må gjøre dersom vi skal stå opp mot en trusselsituasjon, sier Reksten.
Etter en dag med diskusjoner, orientering om spesialstyrker, internasjonale operasjoner, besøk i operasjonssenteret og mange firkanter på hvite lerreter, møter F Asheim i kantina i FOHK.

– Hvordan har dagen vært?
– Kjempespennende, jeg må innrømme at jeg ikke helt visste hva jeg skulle være med på, men dette har vært utrolig interessant – over all forventing. Det å få et innblikk i hvordan det norske forsvaret styres har vært både lærerikt og spennende.

– Hva gjorde mest inntrykk?
– Å få snakke med Afghanistan over videotelefon og de som faktisk gjør en jobb der. Orienteringen de ga og svarene jeg fikk på mine spørsmål, er noe man vanskelig kan få på en annen måte – svært nyttig. Det er mange som mener mye, men de færreste har vært der, og mange har heller ikke bakgrunn for å uttale seg om betydningen av vårt engasjement i utlandet.

– Er det noe som har forundret eller skuffet deg?
– Nei, det er ikke noe som har skuffet meg, men jeg er overrasket over hvor uformelt det er her – lite hilsing og mye uhøytidlig tiltale. Jeg har fått et klart inntrykk av at det må være hyggelig å jobbe her.

– Hva betyr Forsvaret for deg?
– Jeg tror ikke det betyr noe mer for meg enn for de fleste nordmenn. Det er viktig å ha et sterkt forsvar. Forsvaret skal gi oss trygghet. Det er en flott institusjon – det at unge menn og kvinner stiller opp for landet. Det er ikke makt og militærparader som er karakteristisk for vårt forsvar.

PÅ HILS: Viseadmiral Jan Reksten, Henrik Asheim og generalmajor Roar Sundseth på Jåttå. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

– Hva tenker du når du møter en i uniform?
– Det første jeg lurer på er om han eller hun skal på perm eller om de er på vei tilbake til sin avdeling. Jeg synes det er fint at man bruker uniformen og det er også mitt inntrykk at de gjør det med litt stolthet. Det synes jeg er flott, sier Asheim.

– Kunne du tenkt deg en karriere i Forsvaret selv?
– Slett ikke umulig, men jeg er nok ikke den første som ville løpt ut i skogen med et gevær.

– Engasjerer forsvarspolitikk deg?
– Jeg vil si at jeg er blitt mer og mer opptatt av det. Det er vanskelig å være politisk aktiv i Norge i dag uten å være interessert i forsvarspolitikk. Forsvaret i dag har betydning på så mange områder her hjemme at det er vanskelig å ikke forholde seg til Forsvaret, og med soldater som gjør en innsats ute i verden, er det nesten også en plikt. Jeg tror også at forsvarspolitikk er noe som kommer til å seile opp mer og mer i tiden som kommer.

– Hva mener du er forskjellen på forsvars- og sikkerhetspolitikk?
– Forsvarspolitikk handler om verneplikt, plikten og ansvaret vi har til å verne fedrelandet vårt. Sikkerhetspolitikk er så mye mer. Vår sikkerhet kan trues på så mange flere måter. For meg handler det også om diplomati, hvordan vi forholder oss til andre land og grupperinger som ikke kanskje alltid vil oss vel. Sikkerhetspolitikk kan av og til være abstrakt, mens forsvarspolitikk er konkret, vi skal forsvare oss selv og stå sammen med våre allierte.

– Og hva slags terningkast gir du ­dagens forsvarsdebatt?
– En treer. Det er to ting jeg savner i debatten. Man må slutte å bruke forsvarspolitikken til alt mulig annet. Når vi for eksempel skal kjøpe kampfly, så blir det for mange et tema hvor vi får de beste handelsavtalene. Det er jo helt ir­relevant. Forsvaret må få de flyene som Forsvaret mener det trenger. Det andre jeg savner, er helhetstenkningen. Det er få politikere som spør seg selv og det er få regjeringer som kommer med klare erklæringer som sier at dette vil vi at Forsvaret skal være. Jeg savner en vilje til klarhet.

– Hvilket parti har profilert seg sterkest på forsvar?
– Vi kommer vel ikke utenom Høyre og Arbeiderpartiet som jo egentlig har stått mye sammen på dette området. Akkurat nå mener jeg at Høyre har den beste forsvarspolitikken. Det kan ikke være lett for Arbeiderpartiet å dele regjeringsmakt med et parti som er mot Nato. Skulle jeg peke på en politiker, så må det bli Jan Petersen. Som leder i forsvarskomiteen har han vært svært konstruktiv.

– Forsvarskomiteen er fortsatt liv laga?
– Ja, det mener jeg så absolutt. Forsvaret skal være forsvar og ikke alt mulig annet, som for eksempel distriktspolitikk eller handelsavtaler.

– Hvilke forventninger har du til et norsk forsvar?
– Et norsk forsvar skal gi sikkerhet i praksis og ikke bare inntrykk av trygghet for det norske folk. Det skal i en gitt situasjon forsvare oss og stå i mot et angrep. Jeg tror det er ekstremt viktig at vi fortsatt er en del av Nato. Alene har vi verken ressurser eller mulighet til å klare oss. Derfor er det viktig at vi også stiller opp for våre allierte når vi blir bedt om det, enten det er i Afghanistan eller Kongo. Men primæroppgaven, er slik jeg ser det, å forsvare det norske folk og land.

– Er EU et forsvarsalternativ?
– Jeg tror det er vanskelig at det ikke blir det. Europa som et kontinent må også ha en forsvarsorganisasjon. Dette ble vi minnet om i Kosovo. Europa må selv kunne rydde opp i denne typen konflikter. I valget mellom FN og Nato mener jeg at vi bør satse på Nato dersom det gjelder fredsopprettende operasjoner. FN har dessverre vist at de ikke har den nødvendig handlekraften. FN kan imidlertid spille en viktig rolle når det gjelder fredsbevarende operasjoner.

– Bør norske soldater sendes til ­Sør-Afghanistan?
– Dersom de som leder operasjonene i Afghanistan mener det, så er svaret mitt ja.

– Betyr den andre verdenskrig noe for deg?
– Så absolutt. Både morfar og farfar var motstandsmenn. Gjennom dem har jeg fått høre mange historier fra krigen, og krigshistorien hører heldigvis fremdeles med til det som vi lærer noe om på skolen. Men for meg er det – i likhet med alle unge som lever i dag – vanskelig å tenke seg eller forstå hvordan det var da Norge for ikke så mange årene siden var okkupert. Jeg har liten forståelse for dem som mener at krigshistorien får for stor oppmerksomhet. Krigshistorie går ikke ut på dato.

– Hvem er vår viktigste allierte?
– USA, kommer det kjapt, men han er også rask til å nevne Storbritannia.
– USA stiller likevel som en supermakt i en særklasse. Det er ikke noe annet land som har bidratt og ofret så mye for frihet og demokrati. Det er helt avgjørende for Norge at vi har et godt forhold til USA og Nato. Jeg er litt mer usikker på et nordisk alternativ. Jeg skulle aller helst sett at Sverige ble medlem av Nato.

– Er betydningen av Nordområdene overdrevet?
– Nei det tror jeg ikke, men vi skal vokte oss vel for å starte en bitteliten kald krig sånn for oss selv. Jeg tror på diplomati og betydningen av dialog med russerne. Men når det er sagt, er det viktig at vi har et militært nærvær, og jeg tror det må styrkes i forhold til dagens situasjon. Det er ikke tvil om at et område med så store naturressurser vil få stor oppmerksomhet. Områdene er viktig for russerne, for amerikanerne, for EU og for Norge. Er det noe som jeg har fått enda større forståelse for etter besøket her i dag så er det betydningen av å kunne hevde vår suverenitet og at vi som nasjon kan vise tilstedeværelse.

– Bruker vi nok penger på Forsvaret?
– Nei. Jeg mener ikke det, men jeg vil heller ikke kaste meg inn i en stor talldebatt. Svaret er så enkelt at dersom Forsvaret ikke kan oppfylle de ønskene og kravene som politikerne setter, så må det gis større bevilgninger. Når forsvarssjefen sier at Forsvaret ikke kan klare alle de gode ideene som politikerne har, ja, så må han få mer penger. Jeg er glad for regjeringens beslutning når det gjelder kampfly, selv om pengene ennå ikke er bevilget.

– Hva mener du om verneplikten?
– Jeg er for verneplikt. Samfunns­tjeneste for alle er rett og slett tull. Det heter seg at sivil samfunnstjeneste ikke skal ta jobben fra noen. Dette medfører at mange vil komme til å kaste bort et år av sitt liv. Da er jeg heller for at Forsvaret får de ungdommene de trenger, og at de som avtjener militærtjeneste, får studiepoeng og økonomisk kompensasjon som gjør at de ikke taper noe.

– Er det politikerne eller Forsvaret som skal bestemme hvor mange vernepliktige vi skal ha?
– Det må helt klart Forsvaret bestemme selv. Politikerne må beslutte hva slags forsvar vi skal ha og hvilke oppgaver som skal løses. Så får Forsvaret si hva man må ha for å klare dette. Da jeg var på sesjon, fikk jeg litt inntrykk av at det var litt tilfeldig hvem som skulle innkalles og hvem som slapp. Jeg kom litt sent på dagen, og da var visst kvoten allerede fylt opp og det var ikke behov for meg. Skulle jeg selv valgt forsvarsgren, måtte det bli marinen. Årsaken er selvsagt en mørkeblå uniform!

ERLING EIKLI ee@fofo.no

 

Dette er Henrik Asheim

Hjemsted: Bærum
Alder: 25 år
Sivilstand: Kjæreste
Yrke: Leder for Unge Høyre
Ambisjon: Gjøre verden til et bedre sted
Hva leser du nå: De som beveger verden av Ayn Rand
Et sted jeg gjerne reiser til: Japan (har aldri vært der, men har veldig lyst til å dra)
Beste film: Den 6. sansen
Idol: Margaret Thatcher
Favorittby: København
Beste barnebokforfatter: Anne-Cath. Vestly
Beste amerikanske president: Ronald Reagan
Beste nåværende statsleder: Fredrik Reinfeldt
Ett ord, hvorfor stemme Høyre: Frihet
Den dyktigste politiker i opposisjon: Erna Solberg
Hobby: Det samme som jobben min, Unge Høyre
Hvis uniform, hvilken: Marinen
Når ba du sist: Er en ivrig ateist, så jeg ber fint lite.