På jakt etter folkesjela

selvransakelse: Vi må stille oss selv de sentrale spørsmålene, skriver løytnant Finn Oscar Karlsen. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS

Bakgrunnen for at jeg skriver denne artikkelen, er at jeg mener å observere mindre forståelse for hvorfor vi har et forsvar. Dette kommer som en følge av liten forståelse for at vi har soldater i internasjonale operasjoner, mistillit til Forsvarets ressursstyring,og lite kunnskap om Forsvarets ansvarsoppgaver.

Min oppfatning er at Forsvaret har en kontinuerlig viktig jobb med å rettferdiggjøre sin egen eksistens overfor nasjonen, politikere, skattebetalere. Denne jobben er like viktig, men mye vanskeligere i en organisasjon som endres raskt. Hvis ikke majoriteten av det norske folk mener vi i Forsvaret forvalter våre midler på en god måte – og ikke ser nytten av det vi driver med – vil vi aldri klare å skaffe oss midler i takt med vårt behov. For at vi skal klare det, slik at vi kan opprettholde et forsvar med integritet, må vi «vinne folkesjela». Ikke fordi vi lurer noen, men rett og slett fordi vi fortjener det.

I løpet av mine år i Forsvaret har jeg vært i ulike avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret og har fått oppleve organisasjonen fra ulike synsvinkler. Jeg er blitt positivt overrasket gang på gang.
På tross av dette får jeg til stadighet høre om Forsvarets elendige økonomistyring, både i mediene og fra venner og bekjente. Dette provoserer meg fordi jeg vet det forteller lite om offiserene og soldatene som drifter avdelingene. Det er snarere det politiske spillet om midler, og de mange uklare agendaene som er skylden i dette noe rufsete omdømmet. Dette området skader utvilsomt Forsvarets anseelse. Omkring dette temaet vet jeg ikke nok til å trekke slutninger, men jeg vet såpass at garnisoner og installasjoner er blitt utrustet for så å bli lagt ned. Og Skjold-klassen blir nå foreslått solgt. Slikt klinger meget dårlig i ørene på «Ola Nordmann», og det skjønner jeg godt!

Fremover må vi jobbe for å øke forståelsen for hva Forsvaret driver med, hvorfor vi gjør det, hva som er sikkerhetsutfordringene og hvorfor utfordringene møtes slik de gjøres. Vi må være synlige i samfunnsdebatten. Vi kan ikke ha det slik at feilaktige militærfaglige betraktninger blir brukt som argumenter i mediene bare fordi vi ikke er på banen. Jeg har selvsagt forståelse for at forsvarssjefen ikke kan stille i debattprogrammer flere ganger i uka, men det er heller ikke nødvendig. Send noen andre. Generalinspektørene er alle passende ambassadører som bør ha en naturlig plass i norsk samfunnsdebatt.

Et siste viktig poeng er at vi må stille oss selv de sentrale spørsmålene og prøve å finne svar: Hvorfor jobber jeg i Forsvaret? Hva gjør det til en relevant jobb? På hvilket grunnlag, og med hvilke midler er det riktig å løse Norges sikkerhetspolitiske utfordringer? Ved å reflektere over slike forhold kan vi som offiserer og soldater gjøre en virkelig god jobb. Og hvis vi gjør det, vil vi også «vinne folkesjela»

Finn Oscar Karlsen, Løytnant, 22. MTB-skvadronen

Innlegget er forkortet. Red.