Prestesoldaten

PÅ BØLGELENGDE: Det er viktig å kunne forholde seg til det soldatene snakker om, sier major Tor Arne Berntsen.

I Mazar-e-Sharif jobber major Tor Arne Berntsen som feltprest. Han er en av to norske feltprester i Afghanistan. Varme, støv og store ørkenstrekninger markerer en klar kontrast til hjemmeavdelingen hans på Luftkrigsskolen i Trondheim. For Berntsen er likevel overgangen en naturlig del av jobben. Som resten av feltprestkorpset er det å være skikket, og villig, til deltakelse i utenlandsoperasjoner en forutsetning for å bli ansatt.
– Deltakelse i internasjonale operasjoner er en stor del av det Forsvaret gjør i dag, og jobben som presten gjør er minst like viktig her ute som hjemme, mener feltpresten, en av to som Forsvaret har i tjeneste i Afghanistan.
Rådgiver. Som feltprest forklarer Berntsen at han har mange roller i det norske styrkebidraget, men få formelle.
– Jeg er en rådgiver for den norske kontingentsjefen rundt det som gjelder personellbehandling, etikk og religiøs betjening, sier Berntsen.
Men det er også skyggesider: Han har en sentral rolle i kriser, personskader eller i verste tilfelle dødsfall. Presten, som begynte sin tjeneste i Afghanistan i slutten av juli, ser frem til å jobbe tett opp mot sine operative sjefer.
– Dette er et spennende område å tjenestegjøre i da religion og kultur står så sterkt. Der vil jeg også bidra med innspill om hvordan vi kan operere innenfor et samfunn som til dels er svært forskjellig fra det norske.

Innestengt. Det er likevel å være en støttespiller for mannskapene som tjenestegjør ute, for soldater på alle nivåer, som er viktigst for presten. Det er en rolle som er noe annerledes i internasjonale operasjoner enn hjemme.
– Hjemme tjenestegjør jeg i et utdanningsmiljø. Her får problemstillingene en helt annen aktualitet, vi er midt i operasjoner. Samtidig er det mange som har behov for å snakke om det å være langt hjemmefra, og det å vite at venner og familie hjemme bekymrer seg.
Berntsen bruker uttrykket kulturell hermetikk for å beskrive deler av tilværelsen i Afghanistan:
– Vi er i stor grad innestengte her nede. Vi har vår egen kultur innad i avdelingene, i bidraget og i leiren. Det blir lite kulturell interaksjon med andre, på grunn av sikkerhetssituasjonen og de oppdragene som vi har.
Feltpresten mener at også her har han en rolle, som prest, person og gjennom de tjenestene han tilbyr:
– Som person kan jeg være en sikkerhetsventil for de som trenger det, og som institusjon kan jeg tilby et rom, gjennom eksempelvis kapellet, som kan være et personlig rom for å ta et steg tilbake, reflektere og finne privatliv og fred i en ellers lite privat hverdag,

Soldat. Å være akseptert og ha tillit blant soldatene er en forutsetning for å kunne gjøre jobben best mulig, forklarer Berntsen, og legger til at det nettopp derfor er viktig å ha en bakgrunn og kunnskaper som soldatene aksepterer.
– Det handler om å være i samme båt som styrkebidraget; å kunne dele frykt, glede og identitet, sier Berntsen og påpeker:
– Det er viktig å kunne forholde seg til det soldatene snakker om, man må være en soldat, og kunne være med ut uten å være en risiko for mannskapene. Jeg må kunne dele arbeidsvilkårene deres, slik at de vet at de snakker med en som forstår at det å være ute på oppdrag er slitsomt, og at det å ikke være ute på oppdrag også kan være slitsomt – om enn på en annen måte.

I AFGHANISTAN: KNUT GRANDHAGEN

Feltprestkorpset
- Ble etablert som organisasjon i 1953 og omfatter alle feltprester i tjeneste ved Forsvarets avdelinger – i Norge og i internasjonale operasjoner.
- Har ansvaret for en fullverdig kirkelig tjeneste for Forsvarets personell i fred, krise og krig, innenfor gitte rammer.
- Sørger for at religiøs betjening av alt forsvarspersonell blir ivaretatt.
- Bevisstgjør personellet omkring militæretiske problemstillinger, og gjennomfører og videreutvikler etikkundervisning på alle nivå.
- Stiller kvalifiserte feltprester til utenlandstjeneste.
- Underlagt Fellesstaben.