Profesjon og moralisme

PROFESJONSMORALEN: – Diskusjonen i etterkant av 22. juli har også satt en støkk i profesjonelle som ikke har politiuniform, skriver Ørjan Rogne Rise. På bildet holder Garden vakt etter 22. juli. Foto: ARNE FLAATEN

Den 22. juli og det som diskuteres i aviser i ettertid, har satt en støkk i profesjonelle uten politiuniform også. Skal det virkelig være så vanskelig å gjøre jobben så godt vi kan uten å få tyn for alt som kunne vært gjort bedre etterpå? Tror vi virkelig at de profesjonelle unnlot å gjøre jobben sin best mulig etter de rådende omstendigheter? De siste ukers medieoppslag bærer preg av at det er en konflikt mellom behovet for åpenhet og sannferdige undersøkelser på den ene siden og spørsmålet om tillit til den profesjonelle på den andre siden.

Det har aldri vært åpnere og mer sannferdig enn det er i dag. Inter­nasjonale institusjoner så vel som norske demokratiske institusjoner er både grunnen til og en konsekvens av nettopp det. Informasjons­alderens teknologi gir oss alle tenkelige og utenkelige muligheter for å forbedre disse institusjonene hvis vi bruker de mulighetene som er. Teknologien gir også mulighet for online budsjetthåndtering og resultatstyring. Er vi ikke fornøyd med noe, kan vi bare måle det vi kan måle og håpe på at det blir bedre med nitid kontroll. Som medlemmer i evalueringssamfunnet – «the audit society» – krysser vi fingrene for at vi evaluerer det riktige og viktige.

Jeg har lett etter motsatsen til denne nitid, og etter manges mening, byråkratiske kontrollen. Hvis vår streben etter kontroll gjør oss kostbare og handlingslammet, er vi ikke mye verdt for staten som er vår oppdragsgiver. Det er denne frykten politifolkene har kjent etter 22. juli. Det er denne frykten vi også har i militæret, for vi kjenner til organisasjoner hvor det absolutt viktigste er ikke å gjøre feil, og vi tror vi vet hvor produktive vi blir av slikt. Det er nemlig slik at hvis vi byråkratiserer profesjonen, fungerer den ikke lenger som profesjon.
Etter det som har skjedd i sommer med den «journalistiske plagingen» i etterkant, håper jeg virkelig at justisministeren og politiet velger å akademisere i stedet for å byråkratisere, og at vi som følger med på dette vet å verdsette det valget. Det er nemlig gjennom akademiseringen av erfaringene at man kan omsette de i noe som likner forbedring, for da tar kollegiet av profesjonelle tak i det fordi de vil gjøre jobben bedre neste gang, det er en del av de profesjonelles profesjonsmoral.

Med en gang jeg sier profesjonsmoral er det mange som rynker på nesen. Dette diffuse og normative begrepet som sier både alt og ingenting. Akkurat det er utfordringen! La oss heller gi begrepet innhold. La oss diskutere profesjonsmoral og bruke moderne teknologi til å spre diskusjonen og innholdet i stedet for å se bort fra det fordi det virker diffust og ikke passer som måleresultatindikator. Oppfordre ukebladene og avisene til å intervjue soldatene i Afghanistan om vanskelige spørsmål i tjenesten, det tjener vi på i det lange løp. Det er vi som er profesjonelle, som har best kunnskap om disse temaene likevel. Det er vi som til syvende og sist vet hvordan jobben kan gjøres best mulig, ikke de som ser på.

Journalisters profesjonsmoral sier blant annet at de innenfor rimelighetens grenser må plage andre, ifølge Paul Bjerke. Den journalistiske profesjonsmoralen diskuteres til stadighet. Det gir rom for nødvendig utvikling og forbedring. I etterkant av de tragiske hendelsene har journalister reflektert over sine metoder og fremgangsmåter. Det må vi andre også gjøre, og hvis vi overlater til journalistene å starte opp den refleksjonen, kommer vi hele tiden på hælene. Det er ubehagelig.

Profesjonsmoralen er ikke statisk – den er i endring hele tiden. Hvis du, som profesjonell, ikke følger med og ikke gjødsler, vanner og dyrker den godt, slutter den å vokse eller vokser frem på et sted og på en måte som ikke nødvendigvis er til det beste for samfunnet og profesjonen, og med sterkere byråkratisk kontroll som konsekvens. Du som er profesjonell – finn fram pennen og skriv om din profesjonsmoral.

Ørjan Rogne Rise