Propagandasoldatene

GATESJEFEN: Tyske André Riedl jobber tett på lokalbefolkningen. Han leder et tilsvarende «gatelag» som ble sendt fra Norge i sommer. FOTO: KAI NYGAARD

En hvit Toyota landcruiser kjører av asfaltveien og inn på en liten plass med små butikker like nord for Kabul i Afghanistan. Bakken er gjørmete etter nattens regn. Tyske André Riedl hopper ut og henter en bunke aviser fra bagasjerommet. Bilen omringes av mennesker. Unge gutter strekker ut hendene. En voksen mann kommer trekkende på en vogn fullastet med tørre trestokker, men tar seg tid til å stoppe. I løpet av få minutter er avisene revet bort.

REKLAME: – Psyops minner om reklame eller holdningskampanjer, sier oberstløytnant Svein Holtan, tidligere norsk psyopsoffiser.

Reklame. Den tyske løytnanten leder et av den internasjonale styrkens mange «gatelag» – også kalt taktiske lag for psykologisk krigføring (psyops). I sommer reiste et tilsvaren-
de lag fra artilleribataljonen på Setermoen til Afghanistan.
– Psyops minner om reklame- eller holdningskampanjer. Det er militære operasjoner som skal påvirke holdninger, adferd og meninger i spesifikke målgrupper. Hensikten kan for eksempel være å motivere til innlevering av våpen, få folk til å slutte opp om den demokratisk valgte ledelsen, ikke drive narkotikahandel eller rapportere om kriminell virksomhet, forteller oberstløytnant Svein Holtan.
Tidligere i år satt han i en lederstilling i psyops-enheten til den internasjonale styrken Isaf i Kabul. Jobben innebar blant annet å forberede og lede kampanjer – som planlegges ut fra politiske og militære føringer og deretter koordineres med aktører som FN og afghanske myndigheter.
– Hensikten er å endre holdninger og adferd til støtte for de valgte styresmaktene i landet. Vi jobber for å få nasjonen tilbake på skinner etter år med krig, sier han.

LANDSDEKKENDE: En egen radiostasjon har som mål å bli landets første landsdekkende FM-radiokanal.

Egen psyops-tropp. – Forsvaret er i startgropa med å bygge ut en psyops-kapasitet, forteller oberstløytnant Tore Bjørheim – sjef for informasjonsoperasjoner ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
I flere år har Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet hatt en liten seksjon for fagområdet. I tillegg har enkeltoffiserer fått praktisk erfaring i for eksempel Kosovo og Afghanistan, men omfanget har ikke vært stort.
– Vi har begrensede ambisjoner, og  satser på en mindre kapasitet som kan støtte norske styrker og Nato, sier Bjørheim.
På Setermoen er to lag trent opp og satt på beredskap – i tillegg til det som allerede er i Afghanistan. En egen tropp for fagområdet er i ferd med å bli etablert i artilleribataljonen. 24 soldater ble tatt ut ved inntaket i august.
– Hensikten er å sikre rekruttering til skarpe oppdrag, fortalte lagføreren Terje til F før han reiste til Afghanistan i juli.
En viktig årsak til kapteinens Afghanistan-reise er å høste erfaring om hvordan Norge skal praktisere psykologiske operasjoner på taktisk nivå.

Eier medier. Forberedelsene til «gatelaget» som nå er i Afghanistan foregikk blant annet i Tyskland – som er en av de ledende nasjonene i verden på området. Nasjonen har det største bidraget i den veletablerte psyops-enheten til Isaf der rundt 20 nasjoner er med. Isaf-avisen Sada-e-Azadi er landets største. Samtidig driver de internasjonale styrkene en radiostasjon som sender 24 timer i døgnet. Målet er å bli Afghanistans første landsdekkende FM-radiokanal. Et tv-team lager reportasjer og kjøper plass på de etablerte kanalene. Andre virkemidler er løpesedler og beskjeder gjennom høyttalere på biltak.

LANDETS STØRSTE: Isaf-avisen Sada-e Azadi er Afghanistans største og kommer ut hver 14. dag. FAKSIMILE: SADA-E AZADI

psyops.jpg

Eneste nyhetskilde. André Riedl er ferdig med utdelingen. Sjåføren av den hvite Toyotaen kjører mellom grå sementhus til en lokal ungdomsskole.
– Vi konsentrerer oss om steder der vi treffer mange, som skoler og handlegater, forteller Riedl.
Sammen med tolken Mustafa Nawrooz går han opp en trapp og inn i et klasserom. Tynne, hvite gardiner hindrer det skarpeste sollyset i å trenge inn. Lærer Sayed Ibrahim bruker avisene i engelsk-undervisningen, siden den skrives på tre språk: dari, pashdu og engelsk.
– Folk liker Isaf-avisen. Den er gratis, og for mange afghanere eneste kilde til nyheter, sier han.
Læreren tror folk flest ser på den som en helt vanlig nyhetskilde, selv om de vet hvem som er utgiver.

DØGNET RUNDT: Farida Hiila er en av mange lokale journalister som jobber for psyops-enheten i Kabul. FOTO: KAI NYGAARD

Avis med agenda. Avisredaktør Dirk Christiansen forteller at psyops-budskap dominerer avisen, men også vanlige nyheter og underholdning er med for å gjøre den mer attraktiv. Radiosjef Sebastian Schilling-Gerke anslår at mellom fem og ti prosent av sendetiden brukes til psyops, resten er ordinært radiostoff. Christiansen tror folk flest skjønner hvem som står bak, men mener bare de med høyere utdanning forstår at innholdet er planlagt for å påvirke befolkningen.
– Det magiske er å selge budskapene slik at leserne ikke forstår at det er psyops. Det virker så lenge hoveddelen av befolkningen ikke vet om det, sier den tyske offiseren.
Tore Bjørheim ved FOHK ville sagt det på en annen måte.
– Han har rett i at vi ikke går rundt og sier at «dette er psyops», eller at målgruppe og virkemidler er bevisst valgt.
Et reklamebyrå forteller heller ikke direkte at påvirkning er hensikten.
De vi henvender oss til skjønner imidlertid at vi har et konkret budskap. Vi er alltid åpne om hvem avsenderen er og forsøker ikke lure befolkningen, sier oberstløytnanten.

NYHETER: Isaf-avisen er populær blant mange afghanere. Den er gratis og inneholder mye vanlig nyhetsstoff i tillegg til budskapene fra den internasjonale styrken. FOTO: KAI NYGAARD

Etikk. – Vi er et mykt våpen og må være forsiktige. Vi har strenge etiske retningslinjer å følge, sier oberstløytnant Hans Jürgen Heiss – tidligere sjef for psyops-enheten til Isaf.
Kun hvit psyops er tillat - noe som betyr at budskapene skal være sanne og avsenderen synlig.
– USA benytter andre metoder, men de utfører flere farlige oppdrag enn oss, sier han.
Det fins unntak fra regelen om sannhet også for Isaf.
– Vi kan i svært sjeldne tilfeller villede dersom det sparer mange liv. Men den som villeder mister troverdighet. Vi har utført undersøkelser som viser at våre medier har svært høy troverdighet, påpeker Heiss.
Et mandat fra Nato forbyr psyops-enheten å kritisere den sittende regjeringen og presidenten.
– Vi kan ikke fortelle om problemer i departementene. Presidenten og regjeringen får kun positiv omtale, sier oberstløytnanten.

Kjøper nyhetsplass. Tv-sjef Dragos Munteanu skrur på fjernsynet og viser en reportasje om narkomane på et sykehus. Situasjonen er ekstra vanskelig fordi medisiner er mangelvare.
– Vi kritiserer ikke regjeringen for ikke å gi medisiner, men vi ønsker heller ikke å skjule det, sier Munteanu.
Sekvensen kringkastes på landets største tv-kanaler. Avsenderen er synlig gjennom en grønn Isaf-logo i det ene hjørnet.
– Reportasjene våre blir vist i forbindelse med nyhetene. Av og til kjøper vi plass midt i sendingene, forteller majoren, som er fra Romania.
Negative episoder om de internasjonale styrkene blir ikke tatt med.
– Et bilde av en Isaf-offiser som omfavner en afghansk leder er godt stoff, forteller Heiss.

TV-SJEF: – Av og til kjøper vi plass midt i nyhetssendingene, sier Tv-sjef Dragos Munteanu.

Sparer liv. – Sett fra et militært ståsted er egne medier viktig siden det ikke alltid er enkelt å få ut et budskap gjennom de frie mediene, sier oberstløytnant Svein Holtan.
Ved å eie og kontrollere egne medier kommer det ønskede budskapet direkte ut til målgruppene.
– Man kan ikke plassere store militære styrker i et land uten å forklare sammenhengen. I en operasjon som i Afghanistan er det viktig å fortelle hvorfor de utenlandske militære styrkene er i landet, at de er invitert av regjeringen og opererer under et FN-mandat. Uten denne informasjonen ville vi blitt oppfattet som okkupanter av langt flere enn ekstremistene. Resultatet er færre konfrontasjoner og at liv blir spart, sier Holtan.
Færre konflikter kan oppnås også ved å formidle at den gamle tiden er forbi, og oppfordre og veilede de militært aktive til å legge ned våpnene og ta del i det normale samfunnslivet. Psyops kan dessuten spare liv ved å skremme fienden til å overgi seg.
– Under den første Gulfkrigen i 1991 bidro flyveblader til at soldater deserterte. På flygebladene kunne det stå at vi bomber dere om to timer dersom dere ikke overgir dere, forteller Holtan.

TRE SPRÅK: Sayed Ibrahim ved Bacha High-School får aviser og skrivebøker av løytnant André Riedl. Læreren bruker Isaf-avisen i undervisningen. Artiklene står på dari, pashdu og engelsk. FOTO: KAI NYGAARD

Nato-trend. Den norske majoren Steinar Dromnes har psyops som fagområde i Nato-hovedkvarteret Shape (Supreme Headquarters Allied Powers Europe) i Belgia. Han ser at det kan være uheldig at militære medier blir eneste kilde til nyheter, noe som er tilfelle enkelte steder i Afghanistan.
– Psyops i Isaf skal alltid være sann, men det kan selvfølgelig være flere meninger om hva sannheten er.
Dromnes mener de militære mediene kan og bør være kritiske til den militære aktiviteten, fordi det gir troverdighet.
– Under pressekonferansene ved Natos operasjoner i Bosnia var psyops-journalistene ofte de mest kritiske. Militære Radio Mir ble i etterkant kåret til den beste kanalen for formidling av nyheter. Juryen var bosniske journalister, sier han.
Majoren forteller at psykologiske operasjoner er blitt et satsningsområde i Nato. Etter Nato-møtet i Praha i 2002 har stadig flere land etablert slike styrker. USA har en styrke på mer enn 3 500 personer, Tyskland har 1 200. Også land som Italia, Polen, Canada, Storbritannia og Spania øker ressursene, ifølge den norske offiseren.
Ingen betenkeligheter. – Folk forbinder gjerne psykologisk krigføring med å spre usanne rykter, plante feilaktig informasjon i media og drive massiv propaganda for å overbevise folkegrupper. Vi har imidlertid ingen betenkeligheter med å bygge ut vår kapasitet, fordi det vi driver med er etterrettelig, hvit psyops, sier Tore Bjørheim i FOHK.
Han avviser at Forsvaret er i ferd med å bygge opp et apparat som kan bli misbrukt.
– Så lenge de psykologiske operasjonene blir planlagt og gjennomført som del av en helhetlig plan og styrt av demokratiske avgjørelser, er faren for regelbrudd minimal, forklarer han.
I Meymaneh ble psyops-tiltak satt i gang bare få timer etter at den norske leiren ble angrepet av en rasende folkemengde tidligere i år. En lokal radio publiserte budskap laget av de internasjonale styrkene.
– Det kan godt tenkes at en norsk psyops-kapasitet også kunne gjort nytte for seg under selve angrepet. De kunne brukt høyttalere og tolk i et forsøk på å roe ned den rasende folkemengden, sier Bjørheim.
Forsvaret har fortsatt ikke høyttaleranlegg som kan brukes i slike situasjoner, men utstyret er under anskaffelse.

Ansikt utad uten vest. Tyske André Riedl tok av seg den skuddsikre vesten da han skulle møte læreren på ungdomsskolen. Han forteller at han ikke liker å møte mennesker i full utrustning. Etter møtet tar han på vesten og forlater klasserommet. En stor bunke aviser og skrivebøker ligger igjen på kateteret. Sammen med tolken går han tilbake til bilen der sjåføren venter. Ungdommer har omringet sjåføren. De stiller spørsmål – de som kan engelsk oversetter for medelevene.
– Det vi driver med handler om å møte mennesker uten å vise frykt, sier tolken Mustafa Nawrooz.
– Vi er Isafs ansikt mot folket.

I AFGHANISTAN: KAI NYGAARD kn@fofo.no

Nato definerer psykologiske operasjoner slik:
– Strategisk: Gjennomføres på regjeringsnivå. Skal redusere fiendtlige styrkers eller nasjoners vilje til krigshandlinger og vinne støtte fra vennligsinnede.
– Konsoliderende: Brukes mot sivilbefolkningen i områder under egen kontroll – for å oppnå en ønsket opptreden. I en Nato-operasjon er dette normalt vertsnasjonens ansvar, men utføres i samarbeid med de militære styrkene.
– I felt: Gjennomføres av militære styrker. Har som hensikt å påvirke fiendtlige styrker og sivile i kampområder, slik at egne militære mål lettere kan oppnås.
– Fredsstøttende: Skal bidra til oppslutning om fredsprosessen og samarbeid mellom partene i en konflikt.
Kilde: Tore Bjørheim, FOHK

Norsk psyops-historie
Andre verdenskrig: Britene trener nordmenn i psykologisk krigføring mot tyskerne.
Midten av 80-tallet: Forsvaret etablerer en seksjon for psykologisk forsvar ved Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste.
90-tallet: Norske stabsoffiserer blir sendt til Balkan. De deltar i planlegging og gjennomføring av kampanjer.
I dag: Norge har stabsoffiserer som driver planlegging, og enkeltelementer som jobber på gateplan i Afghanistan. Det første organiserte «gatelaget» ble sendt til Meymaneh i juli 2006. En egen psyops-tropp er under etablering ved artilleribataljonen på Setermoen.
Kilde: Ola Bøe Hansen, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste

Norge må kjøpe kompetanse fra utlandet
Utdanningsenheten for psyops ved Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste (FSES) blir fra årsskiftet lagt ned. Fagansvaret flyttes til Forsvarets stabsskole.
– En konsekvens blir færre kursplasser. Foreløpig ser det ut som vi må sende offiserer til Nederland eller Danmark for stabsutdanning innen fagområdet. Siden psyops er et satsingsfelt i Nato, er dette en fallitterklæring, mener orlogskaptein Ola Bø Hansen – seksjonsleder for Psykologisk forsvar ved FSES.
Fra årsskiftet blir han ansvarlig for fagområdet ved stabsskolen. Der vil han blant annet holde seminarer og fortsette å representere Norge i internasjonale forum om psyops.
Kommandør Lars Saunes – stabssjef ved Forsvarets skolesenter – tror omleggingen ikke vil få negative konsekvenser.
– Fagområdet er ivaretatt på en forsvarlig måte. Om antall kursplasser blir redusert, er for tidlig å si. Endringer skal ta høyde for svingninger i etterspørselen. En endring fra kurs til seminar vil gi rom for et bredere publikum, sier han.
Saunes mener at å sende personell til utdanning i utlandet ikke vil få økonomiske konsekvenser, fordi allierte nasjoner har tilbudt gratis kursplasser.

Psyops i Norge under andre verdenskrig
Utført av tyskere: – 5. april ble norske politikere, offiserer og embetsmenn invitert til selskap i Den tyske legasjon i Oslo. Vertskapet viste en propagandafilm om angrepene på Polen og formidlet følgene ved å opponere mot den tyske krigsmakten.
– En tysk propagandatropp skulle fortelle om kamphandlingene i Norge og kontrollere og overvåke norske medier. Tyskerne lagde regler for norsk presse – flere redaksjonsmedarbeidere ble skutt eller døde i fangenskap etter regelbrudd.
Utført av nordmenn: – En oppskrift på hvordan fartøy kunne saboteres uten at noen oppdaget synderen, ble spredt blant ubåtmannskapet i tyskernes havn i Trondheim. Teksten lokket med at hele mannskapet ville få seks ukers permisjon.
– Flygeblader og plakater viste anti-nazistiske bilder og hadde budskap som «Vi ønsker oss en fører av Guds nåde, og ingen morder fra Berchtesgaden».
Kilder: «Psykologisk krigføring i Norge under annen verdenskrig» av Erik Gjems-Onstad, «Fornebu 9. april» av Cato Guhnfeldt og  «Avisoppgjøret etter 1945» av Guri Hjeltnes.