Prosjekt på prøve

VPROSJEKTLEDER: – Det er det en liten andel veteraner som får problemer. Det er denne gruppen pilotprosjektet retter seg mot, sier Per Victor Nygaard, pensjonert oberst og sivilt tilsatt som prosjektleder.

Prosjektleder Per Victor Nygaard sitter på gangen. Han er på Terningmoen. Det er gått knappe ti måneder siden han fikk oppdraget: Gå ut og bruk de ressursene som finnes lokalt, og bland disse med den kompetansen man har opparbeidet seg sentralt slik at dere best kan ta vare på soldater fra internasjonale operasjoner. Nå har han nettopp holdt brif for Grete Faremo, representanter for de ulike etatene og to ord­førere. Alle har en rolle å spille i Prosjekt Østerdalen.

Opp og ned. – Prosjektet er delt i tre: familie, jobb og helse. Alle tre er like viktige, og de påvirker hverandre. Så langt har man jobbet med de tre delene parallelt og kommet med forslag til samordninger. Arbeidet med familieivaretakelse går veldig bra. Når det gjelder jobb og helse, går det tyngre, forteller Nygaard.
– Jeg tror det skyldes at man har ulike oppfatninger om hva veteraner trenger hjelp til. Hva som er årsakene til at de har problemer. Og hvilke tiltak som kan hjelpe. Veteraner kan være opptatt av én ting, etater av noe helt annet.
– Dette er et pilotprosjekt. Det fører ikke med seg noen dedikerte midler. Vi skal bruke de ressursene som finnes innenfor kommunene Åmot og Elverum. Dette er en utfordring i en presset kommuneøkonomi.  Nav i Elverum ble i forkant av prosjektet tildelt to stillinger som skulle danne et kompetansemiljø for håndtering av veteraner. Utover dette ønsker ikke Nav å bruke ressurser eller gjøre endringer i sin organisasjon. Når det gjelder helsedelen, er mangel på informasjonsutveksling et problem. Det som er viktig, er at viklarer å lage et system hvor veteraner som trenger hjelp blir fanget opp. Uansett hvor de måtte være, sier Nygaard.

Bekymret for helse. – Mitt inntrykk er at mange veteraner kvier seg for å ta kontakt med helsevesenet, sier Ole Gustav Narud.
Han er avtroppende ordfører i Åmot kommune og følger arbeidet i Prosjekt Østerdalen tett. Han er fornøyd med utviklingen innenfor familie og jobb, men deler Nygaards bekymring når det gjelder helse.
– Jeg opplever at mange veteraner har en forestilling om at hvis de ber om hjelp, så kan det få konsekvenser for fremtidige oppdrag i Afghanistan. Hvis dette inntrykket er riktig – at det er en underrapportering av behov – så er det meget uheldig, sier han.
– Da må vi utbedre det lokale helsetilbudet så vi er i stand til å ta vare på – og fange opp – veteranene.
– Er tilbudet i Åmot godt nok slik det er i dag?
– Det vet jeg ikke. Vi har allerede flere fastleger enn vi har behov for – med utgangspunkt i innbyggertall. Det skyldes blant annet at vi skal dekke Forsvaret. Vi burde nok hatt enda flere leger, men det krever også at folk bruker dem. Det er mange som pendler til Rena leir. Flere velger å ha fastlege der de bor, ikke der de jobber. Det gjør det vanskeligere for helsevesenet å fange dem opp.

Fremtiden. «Samarbeidsmodellene i pilotprosjektet skal være overførbare til andre kommuner og landsdeler», står det i handlingsplanen. Men det er på langt nær sikkert at prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse. Vi er tilbake på gangen.
– Én løsning kan være ett eller flere senter – for eksempel ett her i Østerdalen og kanskje ett i Indre Troms – hvor kompetanse samles. Et slikt senter kan fange opp og sørge for at veteraner med problemer blir fulgt opp på en god måte der de skal i vårt helse- og sosialsystem. Alle kommuner kan ikke ha topp kompetanse til å håndtere veteraner. Det er bortkastet bruk av ressurser, sier Nygaard.
– Har ikke allerede Forsvaret et veteransenter?
– Bæreia er i dag et rekreasjonssenter. Det veteransenteret vi ser for oss, vil i mye større grad kartlegge hva som er problemet og «følge» veteranene gjennom hjelpeapparatet.
– Hvor langt har dere kommet når prosjektet nærmer seg slutten – om knappe to år?
– Da håper jeg vi har på plass en god ordning for å ivareta veteraner med problemer, som kan nyttes over hele landet. Og at vi er bedre i stand til å forebygge at folk får problemer. Her er familietiltak ­veldig viktige. Vi ser at mange som tjenestegjør internasjonalt, også har familier. Det eneste suksess­kriteriet er fornøyde veteraner.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Prosjekt Østerdalen

■ Etablert i januar 2011 og har en varighet på to-tre år.
■ Et resultat av Re­gjeringens handlingsplan for ivaretakelse av veteraner.
■ Det er en interdepartemental gruppe, under ledelse av Forsvarsdepartementet, som har gitt oppdraget. Gruppen består også av Arbeidsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
■ Involverer Forsvaret, Forsvars­departementet, kommunene Åmot og Elverum, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids­departementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Nav og Bufetat, i tillegg til lokale og regionale krefter.

I ELVERUM: Grete Faremo og ­representanter fra tre andre departe­ment ble orientert om status i prosjektet av Per Victor Nygaard.

«Deler av ­prosjektet kan være ­relevant for andre forsvars­kommuner»

– Jeg er optimistisk, sier forsvarsminister Grete Faremo.
– Gjennom Prosjekt Østerdalen skal vi finne en god og effektiv samarbeidsform mellom Forsvaret, kommunene og det sivile helse- og omsorgsapparatet. Vi så i etterkant av 22. juli at den kompetansen som er i ferd med å bli bygget opp her, også kan komme andre til gode. Det gjør inntrykk, sier Grete Faremo.
Hun mener at de har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å iverksette tiltakene i regjeringens handlingsplan.
– Forsvarets veterantjenester er etablert, og vi har forbedret erstatningsordningen. Den kommer vi til å forbedre ytterligere neste år.
– Når vil eventuelle samarbeidsformer bli overført til andre deler av landet?
– Dette er et pilotprosjekt. Vi har heller ikke satt noen deadline på prosjektet. Det er bevisst. Vi ser at deler av prosjektet kan være relevante for andre forsvarskommuner, som Bardu og Målselv, men om det blir mange systematiske kopier rundt omkring i landet, er ikke avklart.