Rammen holder

SPANSKBYGD: Den siste av de fem fregattene blir levert ett år forsinket. Foto: NAVANTIA

Ved årsskiftet overtar Norge den femte og siste fregatten i Spania, og prosjektleder Nils Andreas Stensønes er fornøyd med at budsjettene holder og at fregattene kan stå som et eksempel på en vellykket milliardanskaffelse:
– Kontraktsummen var 10,6 milliarder kroner pluss prisstigning, og den summen holder. I tillegg kommer noen endringer Norge har bestilt, men fortsatt er vi innenfor de utvidede rammene Stortinget ga oss. Så kommer våpen og utrustning, slik at totalramma for de fem fartøyene er 19 milliarder 2010-kroner, ­sier kommandør Stensønes.
I prisen ligger imidlertid ikke sjømålsmissilet NSM og helikopteret NH-90.
– Jeg er fornøyd med at alle krav som er satt til de nye fregattene, ser ut til å bli oppfylt, og i løpet av neste år vil fartøyene være operative. NSM kommer i 2012 og helikoptrene er planlagt operative i 2013. Dette har vært et prosjekt som har vært vellykket både med tanke på kostnader, kvalitet og tidsrammer, sier prosjektlederen. De første fregattene var et halvt år forsinket, mens de to siste leveres ett år forsinket.

Avklarer bot. Kontrakten med skipsverftet inneholder forordninger om bøter ved forsinket levering. For de første tre skipene ble dette løst ved at Navantia kompenserte med å levere ekstra utstyr for en avtalt sum. For de to siste fartøyene diskuteres nå en løsning, men det er noe uenighet mellom partene om hvem som har ansvaret for forsinkelsen.
For å avsløre eventuelle feil eller mangler har det vært viktig at alle fartøyene har fått seile i garantitiden. Piratjakten i Adenbukta og seiling i polare farvann har bekreftet at alt fungerer – både i streng kulde og sterk hete. Noen justeringer er foretatt underveis.

Delelager. – KNM Roald Amundsen har ligget ved kai den siste tida, og derfra har de andre fregattene lånt 40 komponenter. Men det har aldri vært meningen at den ene fregattene skal være deleskip. Vi har bare lånt utstyr der det har vært helt påkrevd inntil vi får bygd opp et delelager. Etter et par år begynner vi å få erfaring med hva slags deler vi bør ha på lager, og i nær framtid vil vi ha et delelager verd en halv milliard kroner på plass på Haakonsvern. Vi har også kjøpt oss inn i et amerikansk delelager som først og fremst omfatter radar og våpenkomponenter, opplyser kommandør Stensønes.
Tre fartøyer vil være i operativ drift og seile, mens ett hele tiden brukes til utdanning og ett ligger til hovedettersyn.

Gjenkjøp i pluss. Det industrielle samarbeidet mellom Norge og Spania tilsa at spanjolene skulle kjøpe norske varer og tjenester for 10,6 milliarder kroner, det samme som fregattene kostet å bygge i Spania. Og allerede i 2008 var denne gjenkjøpsavtalen oppfylt.
– Gjenkjøpet omfatter bare forsvarsrelatert materiell, men det er også leveranser av utstyr som brukes både sivilt og militært, og vi ga ett unntak for leveranse av oljevernutstyr i forbindelse med ulykken med «Prestige» utenfor kysten av Spania. 270 norske bedrifter har vært involvert i gjenkjøpet, med Kongsberg blant de største, sammen med de som leverte skrogmodulene, Bergen Yards og tidligere Kleven, sier oberst Tore Kvalvik, som har gjenkjøpsansvaret for fregattkontrakten i Forsvarsdepartementet.
Anskaffelsesregelverket til Forsvaret tilsier gjenkjøp når det anskaffes varer for over 50 millioner kroner fra utlandet. Og Kvalvik beskriver avtalen som den mest vellykkede gjennom tidene. Det skyldes ikke minst at den spanske staten gikk inn og påtok seg et ansvar på minst 25 prosent av Navantias forpliktelse. Andelen ble til slutt 33 prosent. Navantia, som har hovedkontrakten, har brukt mange underleverandører, den største er Lockheed Martin. Det amerikanske konsernet med sine våpensystemer har vært viktig for å få eksportert norske produkter.
– Over 100 utenlandske bedrifter har vært involvert, ikke bare spanske. Og for at kontraktene skal kunne godkjennes i gjenkjøpssammenheng, må det grundig dokumentasjon til. Forsvarsdepartementet godkjenner gjenkjøpskontraktene før de blir signert, men gjenkjøpsverdien fastsettes på grunnlag av faktiske utbetalinger. Ved utgangen av 2008 var beløpet på 10,6 milliarder kroner innfridd. Etter den tid har samarbeidet fortsatt, slik at Navantia nå har bygd opp en gjenkjøpskreditt på nærmere 150 millioner euro. Denne formen for bonus kan brukes hvis spanjolene får nye kontrakter, for eksempel på nytt logistikkskip. Men de må like fullt konkurrere for å få kontrakten, understreker Kvalvik.
Staten fikk mye pepper da de norske skipsverftene ble forbikjørt av spanske Navantia. Derfor ble det inngått en avtale om at den norske verftsindustrien skulle få 10 prosent av gjenkjøpet. Den milliarden som har dryppet på norske verft, har særlig vært knyttet til bygging av skrogmoduler.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no