Roalds flydrøm

FLYGÆREN: Etter en mopedulykke som 16-åring, ble Roald Julin lam fra brystet og ned. Foto: RAMI ABOOD.

I en kjeller på tettstedet Nesna på Helgelandskysten i Nordland, parkerer Julin rullestolen ved simulatoren. Han løfter seg inn i F-16-cockpiten. Setet klemmer rundt kroppen. Han tar på seg hansker og flygerhjelm, importert fra USA. En mopedulykke som 16-åring gjorde ham lam fra brystet og ned, men det hindrer ham ikke i å fly. I kjelleren høres det ut som et fly skal ta av fra Nesna Lufthavn. Det rare er at det ikke er noen flyplass på tettstedet på Helgelandskysten. Lydene kommer fra flysimulatoren, der Julin nettopp har tatt av med F-16 fra Amendola flyplass i Italia. I to år brukte 43-åringen natt og dag på simulatoren, bygget etter originale arbeidstegninger. Fysisk sitter han i rullestolen sin. Psykisk er han i kamp over Balkan. F-16-maskinen glir gjennom lufta, og skyter varmesøkende raketter.

TAKE-OFF: Roald Julin ble hektet på flysimulatorer, fant arbeidstegninger på internett og bygget sin egen F-16-cockpit hjemme i stua på Nesna i Nordland. Nå er han klar for take-off. Foto: RAMI ABOOD.

Flygal. Jada, Julin innrømmer at han er over gjennomsnittet interessert i fly, og spesielt F-16. Han sitter i stolen sin ikledd en ekte flydress, bestilt fra England. I hånda har han en joystick, en naturtro kopi av stikken som brukes i F-16 fly. Men det beste beviset på at mannen er gal etter fly, er flysimulatoren.
– Jeg ble helt fascinert da jeg startet byggingen. Dette er et evighetsprosjekt, jeg blir aldri helt ferdig, sier Julin.
Simulatoren ser nøyaktig ut som et innvendig F-16 fly. Instrumentene. Setet. Selv gråfargen på setet er identisk. Den tok det lang tid å finne.
– Jeg måtte male mange strøk. Det første så perfekt ut, men da den tørket, forandret fargen seg. Så måtte jeg male på nytt. Det så greit ut da også, men da jeg tok den ut i garasjen var fargen helt feil i nytt lys. Til slutt traff jeg ganske perfekt, sier Julin.
Nå gjenstår fronten på simulatoren. Det ligger like mye arbeid i den som det allerede er gjort. Spillet han bruker heter «Falcon4 Allied Force».

Ingen blackout. – Jeg har enormt respekt for piloter. Det er mye de må gjennomgå, sier Julin.
Han sitter i cockpiten hjemme i huset sitt, og trer den originale flygerhjelmen nedover hodet.
– Hjelmen måtte klareres med en egen «Export License» av «U.S. Department of State Political-Military Affairs Office of Defence Trade Controls», før den kunne sendes ut av USA. Den ble klarert, men diverse deler til den eksporterte de ikke, forteller Julin.
I simulatoren slipper han å tenke på blackout – når tyngdekraften øker med opp til ni ganger normal tyngde under knappe svinger med flyet, og hjernen får for lite blod. Eller enda farligere, «redout», når det motsatt skjer.

Dyrt prosjekt. Julin fikk interessen for flysimulatorer midt på 80-tallet da en kompis viste ham en flysimulator på Amiga-maskinen. Da han fikk se bilde av et Falcon 4-fly på Internett, kom også ideen om å lage en egen flysimulator.
– Jeg fant en del arbeidstegninger og bestemte meg for å bygge en cockpit hjemme. Det koster en del penger, ja. Den største kostnaden er instrumentene, som jeg bestiller fra USA, sier Julin.

Stand by. Han gjør seg klar til nødlanding på Amendola. «Emergency equipment will be standing by», er beskjeden fra tårnet.
– Jeg kunne gjort en del av det, men jeg hadde ikke overlevd lenge i en stridssituasjon. Hadde jeg kommet til flystasjonen på Bodø, kunne jeg ikke klart å ta av, nei, men kanskje hadde jeg klart å fly en F-16 vel oppe i lufta, sier Julin.

ELDBJØRG FAGERJORD