Rygge mot Bodø

RYGGE: Korporal Erik Lien på Rygge flystasjon slokker en simulert drivstofflekasje. Han ønsker seg en sterkere og bedre pustende uniform å bruke under vernedrakten. Foto: KAI ELDØY NYGAARD

En ørn er avbildet på høyre­armen til vaktsoldaten i porten på Bodø hovedflystasjon. Landskapet er åpent og fritt. Vi befinner oss i ørnens rike, i en leir som lever for å fly. Luftens baroner i Bodø skal vise seg å være frie – også i antrekket.
– Dette synet hadde gitt en hæroffiser grå hår!
Det er lunsjtid. Tor Arnt Sandli, pensjonert generalmajor, skuer ut over en messe med antrekk i mange varianter. Han er ikke overrasket.
– Fly- og arbeidsantrekk skal være praktiske. Luftforsvaret går aldri på akkord med sikkerhet, slår han fast.
Et par sivile sko rusler over gulvet inne i messa. Sersjanten setter seg ved et bord som skjuler bena til en annen uniformert, ikledd sko med oransje striper. Like ved spiser militære ikledd svarte t-skjorter.

Verre før. Skoene med striper tilhører Kari Fjellestad i avdelingen for redningsutstyr.
– Dette er vernesko utdelt på depotet. Vi får bruke det som er behagelig så lenge det er ikke er rosa eller andre skrikende farger. De menige må imidlertid bruke militært fottøy, sier hun.
Sersjanten spiser lunsj sammen med Mia Behrns, som har selvinnkjøpte støvler med joggeskosåle.
– Jeg har en kneskade og har tidligere fått benhinnebetennelse av marsjstøvlene, sier hun.
Fjellestad har selvinnkjøpt arbeidsuniform hengende i skapet.
– Sommerstid bruker jeg en uniform kjøpt på Internett. Den er helt lik arbeidsuniformen, men stoffet er tynnere og mer behagelig når det er varmt.
Den daghavende offiseren går forbi bordet, med ermene brettet opp til tross for at sommertiden er slutt.
– Vi var nok ikke noe bedre før, forteller Sandli, som er leder for Luftforsvarets uniformsråd.
Generalmajoren har vært 40 år i Luftforsvaret og mener standarden er bedre nå enn tidligere.
– I dag er det generelt «in» å være korrekt antrukket. I mine yngre dager hadde vi langt hår, jukset med antrekk og skopuss og gikk med hjemmelagde merker på uniformen, avslører Sandli.

BODØ: Sigurd Maugseth (bak) og Isak Anders Kappfjell (t.h.) bruker hel dress når de skrur på F16. – Komfortabelt, mener de to. Foto: KAI ELDØY NYGAARD

«Bling». Fallskjermen som skal bremse F-16-flyene, sprader i gult utover et langbord. Mohamed Ali og Joakim Storhaug lapper rifter før skjermen pakkes sammen. Antrekket er grønn t-skjorte og uniformsbukse.
– Vi blir varme av arbeidet. Jeg har droppet beltet fordi spenna er ubehagelig når jeg sitter, sier Ali.
Flysoldat Sindre Hansen går korrekt antrukket i teknikeruniform. Men lua mangler.
– Jeg er 99 prosent av tiden i flyoperativt område, der alt som kan suges inn i jetmotoren, er forbudt. Lua er lett å glemme når jeg går ut.
Hansen liker den ekstra oppmerksomheten uniformen gir.
– Uniform er en fin samtaleåpner. Det blir lett å komme i kontakt med oss. Damene blir imponert når jeg sier jeg jobber med F-16, forteller han.
Storhaug skulle gjerne hatt en høyere grad.
– Mer «bling» på uniformen er mer stas, sier han.
Ifølge generalmajoren spiller grad liten rolle for folk flest.
– De fleste sivile forstår ikke gradssystemet. I Norge betyr høyere grad kanskje større kontor og mer ansvar, men ofte lavere bruttolønn. Du må stå i kø i messa som alle andre, sier han.
Blant Norges samarbeidspartnere i Nato kan forskjellene være store.
– Jeg hadde en firestjernes general fra USA som sjef da jeg jobbet i Nato. Han hadde eget fly og limousin. Min nestkommanderende, en britisk brigader, hadde sjåfør. Jeg kjørte bilen selv uten å lide, forteller Sandli.

Strengest. Ved flyhangaren forteller de to menige Sigurd Maugseth og Isak Anders Kappfjell at de trives godt i arbeidsuniformen for teknikere.
– Hel dress er komfortabelt, sier Kappfjell.
Et fargerikt merke på overarmen forteller hvilken side av flyet han jobber med. «We rule the right side».
– Vi er ikke så stivbente i Luftforsvaret. Vi tillater merker som kan skape god lagånd, forteller generalmajor Sandli.
Fargerike merker er likevel kun tillat på fly- og arbeidsantrekk. Det er opp til lokal sjef å lage utfyllende regler, men det kreves ensartet praksis i avdelingen. Antrekket tilpasses arbeidsoppgavene. Men når en finere uniformsstas skal på, må merker og lokale regler vike.
– Vi er strengest i Forsvaret når det gjelder merker og annet «påheng» på parade-, messe- og tjenesteantrekk, bemerker Sandli.

Sjekketriks. En ryddig, rett vei fører til porten på Rygge flystasjon. Asfaltstripa deler et jorde i to. Vakta i porten er stram som en gardist. På pauserommet har soldatene en mer avslappet holdning. De mener uniformen er et bra sjekketriks.
– Vi merket det spesielt under rekrutten i Stavanger. Vi var mer populære i uniform enn i sivilt. Første helga gikk alle i permuniform. Det var helt optimalt, forteller Nicolai Lange.
– Jeg var på sportsbar den første helga. Noen av oss var heldige, gliser Arthur Nordnes.
– Den som finner seg en uniformert, kan være sikker på at hun eller han er gjennomsnittet eller bedre, sier Sandli.
Han forteller at uniform tidligere ble oppfattet negativt og neppe var et sjekketriks, spesielt ved inngangen til 1970-årene.
– Vi ble til og med mobbet. Som kadetter opplevde vi at folk ropte etter oss og kastet snøball.

Helt ok. Soldatene er glad de har beret. De mener den tar seg bedre ut enn Luftforsvarets tradisjonelle hodeplagg.
– Mange ønsker å fjerne båtlua, men generalinspektøren har hittil sagt nei. Båtlua har tradisjon fra Storbritannia der det norske Luftforsvaret ble grunnlagt i 1944. Den norske luftforsvarsuniformen ble til etter modell av den britiske RAF-uniformen med distinksjoner fra den norske hæren. Vi tar vare på tradisjoner fra RAF og Hærens flyvesen, forteller Sandli.

Revner. Store kar blir fylt med drivstoff. Korporal Erik Lien griper skumslangen, ikledd en gulaktig flammebeskyttende drakt. En flammevegg reiser seg og skaper en svart, hissig røyk.
Under har Lien brannhemmende klær som en sivil brannmann, til tross for at arbeidsuniformen er brannhemmende og godkjent som underbekledning.
– Uniformen er trang og revner lett. Den mangler pustende egenskaper og blir klam under branndrakten, forteller Lien.
Han ønsker seg en sterkere og bedre pustende uniform. Da slipper han et ekstra skift når han skal ut på brannfeltet.
Sersjant Jonas Gislo forteller at brannmannskapet ikke har tid til et ekstra skift ved utrykning.
– Uniformen er bra til kontorjobbing og enkelt praktisk arbeid. Dersom Sjøforsvarets uniform er sterkere, kunne vi godt tenke oss å teste den, sier Gislo.
Det er lunsjtid i messa på Rygge. Bordene fylles. Nesten alle, både mannskap og befal, ser like ut. Eneste feilen vi finner, er to soldater med oppbrettede ermer. De viser seg å være HV-soldater på besøk. Sandli tror tilstedeværelsen av «høyere makter» hever standarden.
– Generalinspektøren har kontor i leiren, forklarer han.

KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist

 

Soldatene i Bodø og Rygge skulle finne fem feil. Hvor mange finner du?
(Soldatene fikk bare se bildet til høyre)

Dette er riktig.

Dette er feil.

Quiz:

1. Hvor mange knapper skal være oppkneppet dersom slips ikke brukes?
2. Dersom du har med hansker som ikke brukes, hvor skal de oppbevares?
3. Hvilken farge har hylsene, der graden står, når personell fra Luftforsvaret bruker uniform under internasjonale operasjoner?
4. Hvilke kategorier i Luftforsvaret kan bruke beret?
5. Hvilken farge har falken på skyggeluen for generaler i Luftforsvaret? 

Svar:
1: En
2: I venstre hånd, sammenbrettet med fingrene fremover
3: Den vanlige blåfargen
4: Luftvern, baseforsvar og militærpoliti
5: Sølvfarget, som alle andre skyggeluer i Luftforsvaret.

 

Uniforms­tips

Når uniformen blir krøllete i kofferten, heng den noen minutter i dusjen med full «steam». Da forsvinner krøllene.
Kilde: Tor Arnt Sandli

 

Eksperten

Navn: Tor Arnt Sandli
Født: 63
Grad: Generalmajor (pensjonert)
Stilling: Tidligere sjef for Natos luftoperasjonssenter (CAOC). Nå leder for Luftfor­svarets uniformsråd og er engasjert i et luftforsvarsprosjekt i arabiske land.
Konklusjon: Besøket i messa på Rygge og i Bodø viste veldig ulike holdninger når det gjelder å bære uniformen korrekt. Samtidig er det opp til lokal sjef å bestemme reglene for bruk av spesialantrekk. Mye av arbeidet knyttet til fly og helikopter krever spesielt utstyr. Uniformsbruken må da tilpasses. Det er vanlig å gi lettelse i antrekket. Sikkerhet er viktigere enn likhet. Rygge ser likevel ut til å sette korrekthet høyere på dagsorden enn Bodø. Rygge vant dessuten quizen (Rygge 4 poeng, Bodø 3 poeng). I begge leirene fant soldatene fem feil.
Vinner: Rygge.
Premie: Sjefen på Rygge kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved ­avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo.