Sier nei til ett år

INNSATSLØP: Richard Myhre var en av dem som før jul løp seg til treårskontrakt med «Claymore» i HV-16. Foto: Marius Pettersen

Fullt oppsatt skal innsatsstyrkene i HV telle nesten 5000 mann. Med 3500 mann nådde styrken i fjor omlag 75 prosent i snitt. I år skal dette økes merkbart, til opp mot 90 prosent. Da er det en utfordring at en del som har vært med i tre år nå kvier seg for å låse seg i tre nye år.

Kan miste bonus. – De som har vært med fra starten for tre år siden, skal nå resignere kontraktene sine. Hensynet til familie og arbeidsgiver gjør at noen kvier seg og heller bare vil ta ett år av gangen. Dette er en ny problemstilling for oss. Vi har vurdert om vi skulle godta ettårskontrakter, men har kommet til at vi foreløpig bare ønsker treårskontrakter, sier major Roald Solholt i HV-staben.
– Det har kanskje ikke så stor praktisk betydning om korte kontrakter blir godtatt, men det skaper mindre forutsigbarhet og ekstra arbeid i å administrere avtalene. Et alternativ var å lage treårskontrakter med klausul om mindre trening for dem som allerede hadde en kontraktsperiode. Men etter å ha vurdert dette, både i Heimevernsstaben og med noen av styrkesjefene, har vi inntil videre besluttet å holde på den eksisterende ordningen. Tross alt er det mulig å si opp en treårskontrakt, men da mister personellet bonusen på 30 000 kroner, sier Solholt.

Både bra og dårlig. I noen distrikter har ni av ti innsatssoldater valgt å fortsette, i andre distrikter er bildet annerledes. Det kan virke som om det er vanskelig å få folk til å binde seg til mye trening år etter år. Og det er ikke økonomi det står på, men heller hensyn til arbeidsgiver og familie.
Status ved årsskiftet viser at innsatstyrkene sliter med å fylle styrkene i Finnmark og Sjøheimevernet. Derimot har blant annet HV-16 (Bjerkvik), HV-03 (Kongsberg) og HV-01 (Oslo) god oppslutning. Det er spesialister som samband, sanitet og militærpoliti det skorter mest på.
De som ender i innsatsstyrkene til HV må regne med inntil 30 dagers årlig trening, hundefolket noe mer. Rekrutteringen skjer internt i HV, og fra Hæren, dessuten via messer og på landsskytterstevnet. Annonser i avisa er i denne sammenheng et skudd i blinde.

Sunn ungdom. Heimevernet gjennomfører flere opptak i året til sine innsatsstyrker, med en medisinsk og en fysisk test. Det stilles samme krav som til soldater flest.
– De må kunne løpe fort og vise at de har muskler. Altså sunn norsk ungdom. Det er få som stryker på opptaksprøvene, sier major Solholt.
HV-16 i Bjerkvik er blant distriktene som sliter minst med å fylle styrkene – der nærmer innsatsstyrken Claymore seg 90 prosent, noe styrkesjef og major Trond-Magne Hansen er godt fornøyd med.
– Vi må regne med et årlig gjennomtrekk på 30 til 50 personer. Selv om vi ikke praktiserer noen øvre aldersgrense, er flertallet i 20- og 30-årene. I staben kan vi ha de litt eldre, sier Hansen, som selv er 48.

Aktiv rekruttering. 39 møtte til opptak for innsatsstyrken på Setermoen i november, og alle kom inn. I tillegg skal noen ha opptak før vinterøvelsen i mars.
– Vi driver mye kameratrekruttering, men må være aktiv også mot dem som nylig er ferdig med vanlig førstegangstjeneste. Det er også et rimelig krav at områdesjefene våre er aktive og hjelper til. De kan se ut kandidater de kan låne oss noen år, og så få tilbake godt utdannede soldater som kan være i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene, sier Hansen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

Innsatsstyrken

■ Heimevernets innsatsstyrker ble opprettet i 2005 og består av fem prosent av personellgrunnlaget i hvert av de tretten HV-distriktene.
■ En frivillig elitestyrke bestående av spesialister på utrykning, jeger, militærpoliti, hund og skarpskyttere, som har mer trening enn andre HV-folk.
■ Nøkkelbefalet er stadig tjenestegjørende.
■ Holdning, moral og etiske verdier vektlegges i tillegg til den fysiske kompetansen og motivasjonen.
Kilde: Forsvarsnett