Sjefen for de ukjente helter

BAKSPILLER: Som sjef for operasjonsstøtte sørger brigader Gunnar Eugen Gustavsen for at soldatene får etterforsyninger. Foto: Lars K. Moen.

Brigader Gunnar Eugen Gustavsen representerer krigens ugjenkjennelige slitere. I sin nyopprettede stilling som sjef for operasjonsstøtte ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), er han ansvarlig for at soldatene i Afghanistan kommer seg hjem. Og uendelig mye mer. Han forklarer at operativ logistikk har blitt svært krevende:
– Det skyldes de store avstandene, ressursene vi har for å etterforsyne, samt infrastrukturen der vi kommer. Norge har for eksempel ikke egne fly som kan dekke Afghanistan eller Sudan. Vi flyr i snitt to logistikkturer hver uke til Afghanistan: Tyrkiske Pegasus med personell og ukrainske fraktfly.

Stadig viktigere. Sjefen for operasjonsstøtte har ansvar for avdelingene J1 (økonomi), J4 (logistikk), J6 (samband), J8 (personell) og J9 (sivilmilitært samarbeid). Med andre ord den lite sexy – men helt nødvendige delen av en krig.
– Tidligere hadde Forsvaret mange mann under våpen, og relativt få som jobbet med operativ logistikk. Dette har snudd seg kraftig, i takt med den internasjonale utviklingen på sikkerhet og teknologi. I Afghanistan behøvde vi 60 personer i rene støttefunksjoner for å bistå fire jagerfly...

Mer kosteffektivt. – Vil utviklingen i retning av færre soldater i operative funksjoner fortsette?
– Det vesentlige ved den omorganiseringen vi har hatt er dette: De som støtter hjemme, skal også støtte ute. Når en panserbataljon deployeres fra Nord-Norge til Afghanistan, skal de som skrur og kokkelerer og transporterer i Nord-Norge også følge med og gjøre det samme i operasjonen i Afghanistan. Summen er bedre, mer kosteffektiv utnyttelse av ressurser. FOHKs oppgave er å prioritere, sørge for at støtten er på rett sted til rett tid, understreker Gustavsen.

Analytikere. På Jåtta jobber operasjonsstøttestaben med å få de rette personene inn i stillingene som skal besettes og å få på plass kontrakter med utstyrsleverandører – for å finne ut hvilket sambandsutstyr som er aktuelt og hvordan det kan bringes fram. I tillegg handler det om bygging av containere og tilgang på relevant medisinsk utstyr i operasjonsområdet.
– Er det slik at jo flere operasjoner vi har gående, jo større andel av budsjettet må brukes på operasjonsstøtte?
– Avstand og infrastruktur i operasjonsområdet påvirker omkostningene. Skal vi etterforsyne flere operasjonsområder, må vi bruke flere fly enn om vi har færre operasjoner. Så det er en viss sammenheng, ja.
– Vil vi makte en operasjon også i Afrika?
– Ja, det vil vi.

Vinterøvelsen. For tiden er Afghanistan og Libanon de største oppdragene. For ikke å glemme forberedelsene til øvelse Cold Response i Nord-Norge. Over 8000 menn og kvinner fra 16 nasjoner skal i mars trene innsetting av reaksjonsstyrker i området mellom Bodø og Porsanger.
– Vil en vinterøvelse innenlands gi realistisk trening for operasjonsstøtte?
– Et vesentlig mål for oss er videreutvikling av «Joint Logistic Support Group-konseptet». Hovedkvarteret for denne logistikkstøtten blir liggende på Bardufoss, og under vinterøvelsen vil vi bruke avdelinger og logistikkstruktur i området. Det kommer også utenlandske avdelinger som vil bruke oss, men disse er små, så det er i hovedsak konseptet vi øver på. Men det blir en veldig realistisk øvelse fordi vi øver ikke et norsk scenario. Det er bare Norges geografi vi bruker, og vi får litt kortere avstander enn ellers, avslutter Gustavsen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no