Skadde krigere

HARD TRENING: I USA hjelper «Wounded Warrior Program» krigsskadde veteraner tilbake til hverdagen, med trening og støtte. Noen kommer aktivt tilbake i tjeneste etter programmet. Foto: ED KASHI/NTB SCANPIX

Tenk deg, du er i internasjonal tjeneste, har karriereplaner i Forsvaret og bygger på med nettopp å reise «ut» i tjeneste. Planene er lagt, du vil opp og frem.
Men så skjer det: Du blir skadet. Så alvorlig at du ikke lenger oppfyller helsekravene for tjeneste i utlandet eller i den militære jobben hjemme.
Medisinsk blir du tatt vare på. Du blir sikret videre arbeid, men på et annet nivå enn hva dine planer var.
– Men karrieren vil gå i vasken. En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret. Slik trenger det ikke å være, mener Eigil Gulliksen (bildet). Han er avdelingsdirektør i Forsvarsstaben/Personell, med Helse, miljø og sikkerhet som hovedarbeidsområde. Han kaster inn følgende brannfakkel:
– Skal vi drive inkluderende arbeidsliv i Forsvaret, må vi også se på mulighetene innenfor operative stillinger, ikke bare her hjemme, mener han.
– Joda, du får sikkert en jobb du kan passe i med én hånd eller én fot mindre, men da blir det kanskje enklere og mindre operative oppgaver, og det var kanskje ikke planen da karrieren ble planlagt, mener Gulliksen.

Forsvaret – en IA-bedrift. I det ligger det ansvar for både arbeidsgiver og arbeidstaker for spesielt å få ned sykefraværet. Tilrettelegging er en stor del av jobben når syke som har arbeidsevne, vil og kan komme tilbake i arbeid.
Spørsmålet blir i hvilken grad Forsvaret kan og vil tilrettelegge nok. Blant sivilt ansatte er det enklere – de har en mer tilnærmet «normal» jobb som det i likhet med resten av arbeidslivet er mulig å tilrettelegge innenfor gitte rammer.
Men det er de operative stillingene Gulliksen ser for seg at man kan gjøre mer for å inkludere de soldatene som skader seg, får et varig handikap eller på en eller annen måte ikke oppfyller vanlige helsekrav. I dag er helsekravene absolutte med tanke på syn, sykdommer og generell helse. Gulliksen spør seg om de må være så absolutte.
– Ut fra et IA (inkluderende arbeidsliv, red. anm.)-perspektiv bør vi vurdere å myke opp linjene, selv om jeg forstår at det er operative hensyn som må tas, sier avdelingsdirektøren.
Han etterlyser større «vilje og evne» til å se mulighetene, ikke bare problemene.

Avviser ikke. Forsvarssjef Harald Sunde (bildet) er åpen for å se nærmere på mulighetene for å sende tidligere skadede soldater ut i internasjonale oppdrag.
– Jeg vil ikke utelukke at slik kan skje. Det vil alltid være en individuell vurdering av hver person, hver skade og hvert oppdrag. Men det kan finnes posisjoner i operasjoner utenlands der det kan tilbys arbeid til en tidligere skadet. Det må vurderes individuelt. Vedkommende må mestre oppgaven. Det er heller ikke sikkert at man gjør en skadet en tjeneste om man sender vedkommende til utlandet igjen – selv om vedkommende ønsker det, sier forsvarssjefen.
– Er en skade i dag det samme som en stopper for videre militær karriere?
– Det blir å se det for mye i sort/hvitt. Hvis man blir skadet eller invalidisert, vil det være hemmende på karrieren man hadde. Men det kan åpne for en annen karriere i Forsvaret.
Blir man skadet i en operasjon, må man være realist, påpeker Sunde – og viser til at Forsvarets operasjoner utenlands ikke gjennomføres av enkeltindivider, men at alle er avhengige av hverandre.

Restriktive. Det er Forsvarets sanitet (FSAN) som er medisinsk fagmyndighet – og som i de aller fleste tilfellene avgjøre hvilke soldater som reiser «ut» og hvem som stoppes. Medisinske tester og krav er helt avgjørende.
– Vi må erkjenne at militær virksomhet i sin natur og dermed også i et militært  IA-perspektiv er en helseforbrukende arbeidsplass, ulik så mange andre arbeidsplasser, sier brigader Dag Hjelle i FSAN (bildet).
– Er det utenkelig at vi sender ut soldater som har fått en varig skade i Afghanistan tilbake som for eksempel stabsoffiser?
– Vi er ganske så restriktive til det. Det er de operative kravene sammen med hensynet til den enkelte som er avgjørende for helsekravene som blir stilt til militære mannskaper, men det vil alltid ligge en individuell vurdering til grunn for avgjørelsen med hensyn til helsemessig skikkethet. Det viktigste er at personen fra et helseperspektiv kan fylle den operative stillingen,  ikke være til unødvendig belastning for andre, og at vedkommende må kunne ta var på seg selv. Det tror jeg alle som har vært i et utenlandsoppdrag forstår, sier Hjelle. Han forteller at de som eventuelt mister synet på ett øye, aldri mer får reise ut. Til det er det siste øyet altfor verdifullt.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no

Inkluderende arbeidsliv (IA)

■ Forsvaret signerte første gang avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) 7. mars 2006.
■ I mars 2011 ble IA-avtalen forlenget til 2013.
■ Avtalen består i Forsvaret av en samarbeidsavtale og vedlegg med sentral handlingsplan.
■ IA-avtalen gir spesielle oppgaver og ansvar for både arbeidsgiver og den ansatte i Forsvaret.
■ Hovedformålet er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
■ Forsvarsstaben samlet før påske HMS- og IA-kontakter fra nesten alle Forsvarets avdelinger til seminar på Gardermoen. De diskuterte fremtidige utfordringer og problemer knyttet til HMS og IA i Forsvaret.