Skarpt kill

 

SUPERRASKT: Missilet har forlatt utskytingsrampa og har allerede nådd det dobbelte av lydens hastighet. Foto: PAAL RAVNAAS

Dermed blir det hektisk for soldater og offiserer fra luftvernbataljonene på Ørland og Bodø. Det er første gang de får skyte med skarpe missiler under en øvelse – og nå har de fått beskjed om at flyet de har sendt to missiler mot, er vennlig. Spenningsnivået er på topp, og stressfaktoren høy i Andøya rakettskytefelt.

Forsvarer oljen. De to første missilene blir avbrutt på vei mot målet. De eksploderer når de treffer Norskehavet. Så kommer ny kontra: Flyet er likevel fiendtlig. Det er på vei mot de tenkte oljeinstallasjonene soldatene forsvarer – denne øvelsen er en forlengelse av øvelse Cold Response. Styrken heter Midland, og nå har fienden – Northlands «admiral Rustov» – sendt fly for å bombe dem.
Ble knerta. Så går drillen på nytt. Taktisk ­kontrolloffiser finner flyet. Avgjørelsen tas. Det drønner på nytt i landskapet på Andøya når nye missiler fra Nasams II-batteriene fyres av mot flyet. Litt senere er flyet – en drone – skutt i filler. Det ble «kill». Drillen fungerte, og nå jubles det i det stille. For øvelsen er langt fra over – flere skarpe missiler skal fyres av mot fiendtlige mål. Mannskapet som bemanner tre Nasams-ild­enheter, skal få kjørt seg på nytt. Og på nytt. De vet bare ikke når.
– Det er første gang jeg har vært med på skarp avfyring. Det var en stor opplevelse – jeg føler meg privilegert, sier taktisk kontrollassistent og korporal Hans Gøran Løkken (20) fra Ørland hovedflystasjon.
Han styrer et avansert kamera som sørger for bilder til den taktiske kontrolloffiseren (TCO) – slik at de som team kan ta ut fienden.
– Oppgaven består i å finne målene, telle dem og gi beskjed til TCO-en, sier Løkken.
Tidligere på dagen fikk de øve uten skarpt, mot F-16-fly. De kom i formasjon og Løkken måtte avgjøre om det var ett eller flere fly som kom.
– Det gikk veldig bra. Vi hadde dem på radaren ganske tidlig. Vi knerta dem alle samme, sier Løkken.

Ekstra trening. TCO under skarpskytinga var blant andre løytnant Frode André Andersen (27) fra luftvernbataljonen i Bodø. Det er han som i Nasams-systemet varsler eventuell treff med «Kill»-knappen. Og treff har det blitt ved alle tidligere testskytinger i Norge. Denne gangen var det ikke bare skarpt, det var også øvelse:
– Pulsen er høyere når vi bruker skarpt. Dette har vi trent på i mange år, og da er det godt å kjenne at rutinene sitter, sier Andersen.
Også for ham var det første gang Nasams ble brukt skarpt i en øvelse.
– Jeg hadde før dette aldri skutt skarpt i det hele tatt, sier han.
Løytnanten fikk kjørt seg ekstra i drillen. Det ene Nasams-batteriet fikk såkalt «hangfire» – missilet sto igjen i rampa og ville ikke gå ut.
– Vi trener på at uforutsette ting kan skje, og da må vi handle fort. Først og fremst er det jagerfly vi skal ta ned. De flytter seg fort og da må vi reagere raskt, sier løytnanten.
Han traff – som ventet – dronen under øvelsen.
– Det gikk fint. Vi så en fin ­eksplosjon i kameraet. Helt rått, sier Andersen.

RAPPORTERER: Frode André Andersen trykker på knappene «kill» eller «no kill» når missilet treffer eller ikke treffer.

Raskt operative. Oberstløytnant og sjef for luftvernbataljonen i Bodø, Erik Bøifot, er fornøyd med øvelsen på Andøya.
– Vi satte sammen mannskap fra Ørland og Bodø – som ikke hadde jobbet sammen før. Bare noen få timer etter at vi kom fram, var vi operative med flere lag. Systemet består av mange komponenter, men det er likevel enkelt å sette opp, understreker Bøifot.
Nasams-II skal kunne være klar hvor som helst i Norge på kort tid. Tidligere har Norge vært på beredskap for Nato, da med beredskapstid på fem dager.
– Det betyr at vi skal kunne være operative hvor som helst i verden i løpet av fem dager, ­sier Bøifot.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Nasams II (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System)
■ Luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med amerikanske Raytheon. Utskytingsrampa (launcher) er utviklet i Norge, missilene er amerikanske Amraam-missiler.
■ Et fullt oppsatt Nasams II-batteri kan ha tolv utskytingsramper der hver rampe har seks misiler av typen Amraam.
■ Amraam-missiler brukes også av F–16 fly, da som luft–til–luft missil.
■ Systemet har under full oppsetning ­åtte radarer, fire kontrollsenter med ­elektrooptiske kameraer og én taktisk kontrollcelle.

 

MED HETTE: Dette missilet ble skutt opp - med frakthetta på.

Whooops...!
Her fyres det første Amraam-missilet av på Andøya – med frakthette av isopor på tuppen. Litt flaut kanskje, siden observatører fra flere land, så oppskytingen. Men selve hetta så de nok ikke noe til. Det var bare bildene som avslørte glippen. – Dette fikk ingen praktisk betydning for verken øvelsen eller skytingen. Hetta ble helt sikkert ødelagt underveis mot målet, sier oberstløytnant Erik Bøifot til F.