Slik blir NASAMS II

Foto: TERJE MEGÅRD

Den siste testen ble gjort unna i sommer – i ekstrem varme i USA-ørkenen. I mer enn én måned ble systemet kjørt gjennom forskjellige tester, som ble avsluttet med elleve skarpe skudd i den hete ørkenen.
– Dette var den ultimate testen før systemet skal i operativ bruk ute på luftforsvarets stasjoner, forteller luftoperativ inspektør, brigader Morten Klever.
Systemet er tidligere testet ut i ekstrem kulde på Andøya rakettskytefelt.

Økt slagkraft. NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-air Missile System) er etterfølgeren til NASAMS I, som kom i 1994. Rundt 150 mannskaper står nå på NRF-9 beredskap for Nato – i et halvt år – klare til å rykke ut på fem dagers varsel med  NASAMS II. Det nye våpensystemet har økt slagkraften sin betydelig. Systemets beslutningskomponent kan kontrollere to radarer (tidligere kontrollerte den en), en elektro-
optisk sensor og ni utskytningsramper. Maksimalt kan fire utskytningsenheter kobles opp mot åtte radarer, tolv utskytningsramper for rakettene og fire bildesensorer som kan følge målet.
– Det som gjør systemet så interessant er at alle utskytningsenhetene kan se det samme bildet. Det betyr at hvis en av våre enheter blir tatt ut, har vi fortsatt den samme slagkraften, forteller oberst John Hukkelås, som er bakkeoperativ sjef i Luftforsvaret.
I tillegg har systemet fått enda kortere reaksjonstid og bedre treffsikkerhet. Det betyr blant annet at flere små enheter kan flyttes rundt som byggeklosser for å tilpasses oppdragsgivers ønsker.

Trygghet. NASAMS er et såkalt defensivt system.
- Dette er forsikringen vår, forteller Hukkelås og fortsetter:
– Det gir oss en trygghet ved at det kan forsvare viktige stategiske punkter i lang tid, med svært få ressurser.
Systemet er norskprodusert og har vakt stor interesse utover landegrensene. Spania og Nederland er blant landene som kjøpte NASAMS I, og flere nasjoner «lukter» nå på det nye og oppgraderte luftvernvåpenet.
– Systemet er «state of the art» til å oppdage og skyte ned lavtflygende mål, og det gagner både norsk industri og Forsvaret hvis flere allierte ønsker systemet. På den måten blir det flere å dele kostnadene med, forteller Hukkelås.
Selv om systemet er nytt, stopper ikke utviklingen. Det pågår allerede arbeid med å se på hvilke deler av systemet som kan skiftes ut i framtiden.

Helt ny radar. – Det kan tenkes at missilene som brukes nå skal byttes i framtiden. Blant annet ser vi på forskjellige typer missiler, som for eksempel om de nye og «smarte» IRIS-T missilene kan brukes. Det er et mål at samme type missiler skal brukes både på bakken og i lufta, slik som AMRAAM-missilene (Advanced Medium Range Air-to-Air Missile), sier Hukkelås.
Obersten vil spesielt fremheve den nye radaren som Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har vært sentral i utviklingen av, og den høyteknologiske kompetansen som personellet i Flo sitter på.
– Og da snakker jeg for hele Luftforsvaret, som vet hvilken imponerende og fantastisk jobb som er gjort med systemet, sier han.

Avansert teknologi. Flo er fornøyd med systemet som de i flere måneder har testet og evaluert.
– At Flo leverer varene er alltid det viktigste for oss, og så langt ser det bra ut, sier brigader Asle Kjeldsberg, som er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon /Investering.
– Hele systemet har fått en avansert og høyteknologisk softwareoppdatering, og kan nå kobles opp mot alle andre militære systemer i Norges forsvar, blant annet ved hjelp av link16.

STIAN ROEN