Snurr blir skurr

–Studier og feltforsøk i flere land har påvist situasjoner der vindmøller har forstyrret ulike elektromagnetiske systemer. 
– Dette skyldes at vindmøllene er store med et stort radartverrsnitt, laget av radarreflekterende materialer. I verste fall kan et militært system få blindsoner hvor det ikke kan operere effektivt, sier forskningssjef Jon Skjervold ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
I sommer avsluttet FFI et forskningsprosjekt om hvordan landbaserte vindmøller påvirker Forsvarets bruk av radar, kommunikasjonssystemer og passive lyttesensorer. 

Stråling. – Nå har flere land og organisasjoner tatt opp problemstillingen, og vi har fått et regelverk hvor Forsvarsbygg skal uttale seg om denne type anleggsplaner. Det er nemlig mulig å redusere bivirkningene, sier Skjervold.
Vindmølleparker bør plasseres i en viss avstand fra anlegg med elektromagnetisk stråling.
FFI har gjennomført feltforsøk på Nordkapp, for å måle hvilken innvirkning vindparken på Havøygavlen hadde på kystradaren og luftradaren på Magerøya. Forsøket besto av overflygninger av vindparken med Orion overvåkingsfly og simuleringer. Det ble ikke avdekket negative effekter fra vindparken på radaren, når flyene var mer enn 50 km unna.

Flere måter. Høyfrekvent radiopeiling kan bli forstyrret i en avstand på 50 km over land, og hele 500 km over sjø, dersom møllene er synlige, viser en studie FFI gjennomførte på Smøla i samarbeid med professor Jens Hjelmstad ved Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
– Vindmøllene påvirker radar på flere måter. Det kan oppstå falske mål, enten på grunn av direkte tilbakespredning fra vindmøllene eller refleksjoner fra ekte mål via vindmøllene. Radarens evne til å oppdage ekte mål kan svekkes ved at vindmøllene gir økt bakgrunnsstøy, og de kan forårsake skyggevirkninger, sier Skjervold.
Falske mål opptrer i områder over eller nær vindmølleparken og skyldes refleksjoner fra de roterende delene på vindmøllene.
Professor Hjelmstad, som har radio og radarsystemer som fagfelt, sier at ikke bare de roterende bladene, men også vindmølletårnene skaper reflekser.

Til havs. – I Øst-Finnmark ble en vindpark foreløpig stanset fordi den var i nærheten av to militære anlegg. Ved Stadt ble et vindkraftanlegg bygd bare noen kilometer fra et radaranlegg, møllene ville blitt stanset om Forsvaret var blitt forespurt. Men utbyggingen her har ikke vist seg å gi uheldige effekter. Det er mye føre-vâr-hensyn. Stort sett er nok de negative effektene mindre enn fryktet, og ved bruk av tiltakspakker i forbindelse med utbyggingen kan forstyrrelsene bringes ned til et akseptabelt nivå, sier Hjelmstad.
– Utfordringen kan bli større når det satses på store vindparker til havs, hvor det er fri sikt i mange mil, tror Hjelmstad.
Han er med i ei internasjonal forskergruppe som prøver å sette standarder for vindparkene.
– De fleste moderne radarsystemene er tolerante for de forstyrrelsene vindmøllene gir, hvis man tar visse hensyn og gjennomfører de rette tiltak, sier professor Hjelmstad.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Vindkraft
– Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, eller måten å omdanne denne energien til elektrisitet på, ved hjelp av vindturbiner.
– Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet.
– Den norske regjeringen ga i høst løfte om 59 millioner kroner til StatoilHydros Hywind-prosjekt utenfor Karmøy, en flytende havmølle som kan stå klar i 2009.
– Globalt ble det i 2005 produsert 58,982 megawatt timer vindkraft. Selv om dette bare utgjør én prosent av verdens energiforbruk, dekker vindkraft 23 prosent av strømforbruket i Danmark.
Kilde: Wikipedia og Teknisk Ukeblad