Solfrid og gjengen

TUNGE LØFT: På Haakonsvern velger flere av de ansatte å bruke lunsjpausen til å trene. De siste ti årene har Solfrid Sætre Thormundsen nesten ikke gått glipp av én eneste tirsdagsøkt.

Tunge regnværsskyer henger lavt over Haakonsvern orlogsstasjon. Det er en typisk høstdag på Vestlandet med regn som pisker horisontalt mot vinduene. Men fra det gamle idrettsbygget strømmer sydlandske toner ut gjennom lydanlegget. Klokken har passert elleve, og lunsjtreningen er i full gang.
– Kom igjen nå, roper personlig trener Birthe Kristiansen så det spraker i høyttalerne.
Foran henne sitter rundt 20 personer og balanserer på rumpeballene mens de løfter en vekt gjentatte ganger fra side til side. Svette ansikter skjærer gri­maser, mens de siste kreftene tynes ut av verkende magemuskler.
– Dere klarer en til, roper Kristiansen.
Noen sekunder senere slippes vektene i golvet med et unisont brak. Styrketreningen er gjennomført. Etter en kort pust i bakken venter en halvtimes intensiv kondisjonstrening. Det gjelder å være effektiv dersom man skal få presset inn en treningsøkt midt på dagen.

Gruppetrening. Å legge treningen til lunsjen har blitt et populært tilbud på treningssentre over hele landet. Men på Haakonsvern er dette slett ikke noe nytt. Helt siden 1998 har de ansatte på orlogsstasjonen hatt denne muligheten. Og det har vært stor interesse for tilbudet, forteller sjef for Sjø­forsvarets idretts- og treningssenter, Andre Ringdal.
– Vi har hatt et gjennomsnitt på rundt 40 stykker på hverdagene. Det er vi veldig fornøyd med, sier han og tramper i takt med sambarytmene.
– Jeg tror mange synes det er enklere å motivere seg for fysisk aktivitet når det skjer sammen med andre. Det handler om å skape en følelse av lagånd og samhørighet med kollegaene. All forskning viser også at man i tillegg til alle positive fysiologiske effekter, også får mer energi og takler stress bedre dersom man holder seg i form, sier Ringdal.

Høypuls. Treningsgruppa har ryddet bort vektene og beveger seg i takt med musikken. I midten står Birthe Kristiansen (bildet) og roper instrukser inn i en mikrofon som er festet bak øret. Til vanlig jobber hun som trener på Sats. Men to dager i uken tar Kristiansen turen til Haakons­vern for å piske forsvarsansatte i form.
– Vi kaller denne økta for «Høy­puls». Filosofien bak gruppetreningen er at det skal være hardt og enkelt. Vi kombinerer styrketrening og kondisjon. Det kan være et skikkelig blodslit iblant, konstaterer hun.
Selv spretter Kristiansen rundt som en gummiball og kommer med oppmuntrende ord til slitne deltagere.
– Dette er en utrolig motivert gjeng. Flere av dem må spise lunsj på vei ut av dusjen for å rekke treningen. Men de stiller opp gang på gang likevel, smiler hun.

Veteran. Solfrid Sætre Thormundsen er en av de aller ivrigste. Hun strekker armene og beina ut til sidene og gjennomfører flere splitthopp i takt med dunkene fra bassen.
– Dette er et fantastisk tilbud. Jeg får masse overskudd av å være med. Og så er det greit å få unnagjort treningen på dagtid, sier Thormundsen og tørker ­svetten av pannen et kvarter senere.
På ti år har den sivile menigforvalteren  nesten
ikke gått glipp av en eneste tirsdagstrening.
– Det eneste negative er at det kan bli litt knapt med tid iblant. Matpakka må stort sett spises foran datamaskinen. En annen ulempe er at krøllene som ble fikset om morgenen ikke er like fine mot slutten av dagen. Men det får man bare tåle, sier hun og løper mot dusjen.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ