 |
|
LOKALKJENT: Det var familien til Stian Landøy (9) som meldte fra til politiet om at en militær gjenstand var skylt i land
på Værlandet, og Stian tok med Eddy Lindholm til funnstedet. Foto: KJETIL EIDE.
|
– Det har nok sammenheng med at folk er mer ute i naturen om sommeren enn ellers, og da hender det at de kommer over mistenkelige gjenstander. Det eneste riktige da er å kontakte politiet. Heldigvis er folk flest flinke til å gjøre det, sier brigader Tor Sæther, som er stabssjef i Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN).
Forsvaret prioriterer. Det er LDKN som er ansvarlig for de gjenstandene som blir funnet på land. Kommandoen har en liste over eksplosiveksperter de kan ringe til, over hele landet. Sæther forteller at fordi oppdragene er mange, er de nødt til å prioritere med hensyn til risiko og hvor nært de ligger områder der folk ferdes. Han advarer folk mot å ta i gjenstandene.
– Man kan aldri være hundre prosent sikker på om gjenstanden er trygg før en eksplosivekspert har sett på den. Noen ganger kommer folk over gjenstander som kan ha udetonert sprengstoff eller annet farlig innhold, sier han.
Røykbombe på land. På Værlandet i Sogn og Fjordane har kommandørkaptein Eddy Lindholm og orlogskaptein Conrad Rye-Holmboe nettopp plukket opp en røykbombe. Dette var LDKNs 84. oppdrag i år. Bomben hadde blitt løftet opp av vannet av turgåere og markert med en liten varde. Vedkommende visste nok ikke at røykbomben var udetonert, og at det er nettopp når hvitt fosfor kommer i kontakt med luft, at det detoneres og brenner ut med en intens flamme og giftig røyk.
– Denne var heldigvis fortsatt våt,
sier Lindholm. Han plukker opp bomben og pakker den inn i avispapir som han fukter i sjøen.
– Den blir brukt av ubåter som markør. Vanligvis brenner den ut når den kommer til overflaten, så synker den. Men det er ikke alltid at ammunisjonen fungerer som den skal, sier han.
Andre verdenskrig. – Dette var mitt første oppdrag i år, men det er nå sesongen begynner. I fjor hadde jeg seks oppdrag, der jeg blant annet kom over en håndgranat, en bombekastergranat og panserverngranater. De siste ble
detonert på stedet, i Vik i Sogn og Fjordane. Det er enkelte ting som er for farlige til å fjernes, og her lå de i en svær grop, så vi hadde anledning til å sprenge dem, sier Lindholm.
De fleste funnene stammer fra andre verdenskrig, men det ligger også rester etter øvingsaktivitet i nyere tid.
Ingen skader. Totalt får Forsvaret mellom 300 og 400 slike oppdrag i året. Noen ganger flere. Om lag 100 av disse er på sjøen. Da er det Minedykkerkommandoen (MDK) som tar oppdragene. MDK tar også de mer avanserte oppdragene på land.
– Fordi det blir funnet så mye, har vi ikke kapasitet til å ta alt umiddelbart, men vi er raskt på plass hvis noe kritisk oppstår. Jeg kjenner ikke til noen tilfeller der folk har blitt skadet av slike gjenstander. Den trenden skal vi gjøre alt for å opprettholde, sier brigader Tor Sæther.
KJETIL EIDE
Eksplosiver i Norge
- Forsvaret gjennomfører hvert år om lag 300-400 eksplosivryddinger med til sammen mange tusen eksplosiver. Dette dreier seg om alt fra gjenglemte fenghetter og dynamittgubber til flybomber, stridsvognminer og artillerigranater fra andre verdenskrig.
- I tillegg har man hvert år et antall mistenkelige gjenstander som kan defineres som mulige terrorbomber. Dette kan være gjenglemte kofferter, eller det kan være personer som har laget bombelignende gjenstander for å skape panikk.
- Årlig gjennomfører Eksplosivryddekommandoen intensiv rydding i Kirkenes-området over to til tre uker i juni og juli, spesielt i områdene der kampene mellom tyskere og russere på den såkalte Petsamofronten foregikk. Her ryddes det hvert år cirka 5000 til 6000 eksplosiver. Om lag 1000 til 1500 av disse er i kategorien tyngre skyts.
- Sjøforsvaret har med jevne mellomrom minerydderfartøy som søker
etter sunkne skip med ammunisjonslast. I fjor ble det funnet over 700 eksplosiver i et skip som ble hentet opp og uskadeliggjort.
Skriv ut
Tips en venn