Speider etter Taliban

ÅPEN BIL: De nederlandske soldatene bruker åpne biler når de patruljerer i Uruzgan, selv om det er stor fare for å bli angrepet. Alle foto: ANDERS SØMME HAMMER.

– Vi kan bare stå her i 15 minutter, sier den nederlandske kapteinen Twan.
Vi har kjørt opp på en høyde noen kilometer nord for byen Tarin Kowt i Uruzgan-provinsen i Sør-Afghanistan. Taliban kontrollerer store deler av Uruzgan, og Twan tror Taliban-soldater kan være like i nærheten. Den nederlandske stabiliseringsstyrken (PRT) som har hovedbase i Tarin Kowt, har ansvar for å prøve å skape fred i det som regnes som en av de farligste provinsene i Afghanistan.
Kaptein Twan peker på husene som ligger noen hundre meter unna. Nederlenderne kaller området grønn sone. Det grønne indikerer ikke at det er trygt. Det viser bare til at det er grønn vegetasjon rundt husene i det ellers så tørre landskapet. Vi ser ingen mennesker. Twan, som av sikkerhetshensyn bare vil ha fornavnet på trykk, forteller at Taliban ofte gjemmer seg i husene. Talibanerne bruker vanligvis 15 minutter på å samle soldater til et angrep når de ser de nederlandske soldatene. De pleier å angripe i små grupper – med geværer og raketter.

Helikopterfrykt. Nederlenderne havner ofte i kamp når de er ute på patrulje, i perioder daglig. Men kampene blir som regel kortvarige. Hvis en patrulje blir beskutt, går alarmen hos utrykningsstyrken i Tarin Kowt. Idet Apache-helikoptrene kommer durende, rømmer ofte talibanerne, forteller oberstløytnant Giliam Bresser.
Han har ansvar for luftutrykningsstyrken til den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF) i Uruzgan. Bresser forklarer hvordan sensorene til de flyvende, hypermoderne krigsmaskinene gjør at pilotene kan se både dag og natt. Men Apache-pilotene er likevel helt avhengige av etterretningsinformasjon, for at de skal kunne spore opp talibanere i de mange fjellene i provinsen. Lederen for den nederlandske kampstyrken, oberstløytnant Jelte Groen, understreker også at godt etterretningsarbeid er helt avgjørende for å lykkes i kampen mot Taliban.
– Vi har en del elektronisk overvåking, men de menneskelige kildene er de viktigste brikkene i etterretningsarbeidet. Vi samarbeider med den afghanske hæren, og deres soldater er flinke til å plukke opp viktig informasjon. Våre soldater observerer mye når de er ute på patrulje, og vi får opplysninger fra andre lands etterretningstjenester, sier Groen.
Afghanistan er et land med svært mange konflikter og skiftende allianser. Groen innrømmer at dette gjør etterretningsarbeidet spesielt vanskelig. Taliban blander seg med lokalbefolkningen, og nederlenderne sliter med å se forskjell på vanlige bønder og talibanere.
– Vi prøver å danne oss et bilde av situasjonen på basis av de ulike kildene våre. Men siden dette er en fremmed kultur for oss, er det selvfølgelig en vanskelig oppgave, sier Groen.
Han forteller at Taliban konstant skifter taktikk: Mens de tidligere stort sett gjennomførte bakholdsangrep, virker de nå mer engstelige for å miste mange menn i bakkekamper. I år har derfor Taliban satset mer på veibomber og selvmordsbomber. Patruljene til de nederlandske styrkene foregår ofte i sneglefart, fordi de ser etter bomber i veikanten. Bombene blir stadig mer avanserte. De konstrueres og gjemmes på måter som viser at Taliban har informasjon om nederlendernes peileutstyr, mener Groen.

TIDKREVENDE: Bombesøk gjør at nederlendernes patruljer ofte går svært sakte.

Forberedt på kritikk. Nederlenderne har gjort seg bemerket, fordi de har lagt seg på en mykere linje enn en del av de andre landene som har sendt soldater til Afghanistan. Nederlenderne har erklært at de til det ytterste vil prøve å unngå å drepe talibanere. De mener angrep på talibanere kan skape mer aggresjon, som igjen resulterer i økt rekruttering.
For å komme nærmere lokalbefolkningen, bruker de nederlandske soldatene så lite verneutstyr som mulig. Når de er ute på patrulje, opererer de alltid med en blanding av pansrede og ikke-pansrede kjøretøyer. Groen innrømmer at det er en risiko å bevege seg rundt med så lite beskyttelse. Han er forberedt på at strategien kan bli sterkt kritisert hvis nederlenderne mister mange soldater i et angrep.
– Vi er klar over at vi sikkert kommer til å bli kritisert for å ha for lite beskyttelse. Men hvis vi bare skulle brukt pansrede biler, ville Taliban allerede ha vunnet ved å skape avstand mellom oss og lokalbefolkningen. Vi synes det er viktig å kjøre rundt i åpne biler og snakke med mennesker.
Det er slik vi blant annet kan få advarsler om planlagte selvmordsangrep, sier Groen.
Tre nederlendere er drept i kamp i Afghanistan. Fire andre har omkommet i ulykker og én begikk antakelig selvmord. Groen sier at selv om det er en fiendtlig stemning i Uruzgan, så er  mange av innbyggerne egentlig ikke fiendtlig innstilt til ISAF-soldatene. De er redde fordi Taliban truer dem. Noen ganger ber afghanere om at det blir framstilt som om de blir tvunget til å snakke med de nederlandske soldatene.
Groen sier Taliban føler seg truet fordi bevegelsen kommer til å miste oppslutning hvis Nato klarer å bedre levekårene. Hvis du ikke har noe å miste, er det lett å slutte seg til Taliban. Men hvis du har jobb, barna får gå på skole og politiet er i stand til å sørge for ro og orden, blir terskelen høyere for å støtte Taliban, sier Groen.

ANDERS SØMME HAMMER desken@fofo.no