Spiller en rolle

SPILLET: Espen Solberg (nærmest) og Thomas Brott på Linderud gikk på en smell da flere i kompaniet ble sprengt av russerne.

Granatene spruter ut av kanonløp, og artilleriild dundrer i bakken med ødeleggende resultat. Fienden snirkler seg sakte langs angrepsaksene. I Nittedal er kampen mot fienden allerede godt i gang, og utfallet er ennå ­ikke avklart. Men flere stridsvogner er sprengt eller uskadeliggjort, og bebyggelsen i Akershus-kommunen står i fyr og flamme.

Virtuelt. Heldigvis er det bare krig på liksom – en voldsom introduksjon til virtuell mekanisert krigføring for 18 kadetter ved Krigsskolen på Linderud leir. De sitter oppslukt og frenetisk tastende foran PC-skjermene. Espen Solberg er én av dem som får en uvant krigs- og taktikkleksjon på dataspill.
– Jeg er egentlig vant til å åle meg rundt i skogen, så det å sitte foran en skjerm er ganske uvanlig for meg. Men det går foreløpig veldig greit, forsikrer 25-åringen.

Prosjektet. Espen Solberg og resten av soldatene fra 2. kull ved Linderud er prøvekaniner. Dataspill skal gjøre dem til bedre offiserer i Forsvaret.
Instruktør og den fremste drivkraften bak prosjektet, major Roar Wold, forteller at de er helt i startgropen. Kadettene som har møtt opp, gjør det på fritiden for å stille best mulig forberedt når tastetrykkingen for alvor trer i kraft.
– Akkurat nå nærmer det seg «informasjons-overload» av hva de kan ta inn av inntrykk, sier Wold, samtidig som desperate soldathender griper om musene for å besvare ilden fra fienden.
Prosjektet starter i mai og er et ledd i Krigsskolens taktikk- og ledertrening. Det vil komme som et nyttig tilskudd til tradisjonell trening, mener Wold. Han får støtte av Espen Solberg, som for anledningen er kompanisjef for gruppa som desperat kjemper for å overleve.
– Taktisk er dette helt suverent. Du har en helt annen mulighet til å teste ut planene dine sammenlignet med vanlig undervisning i et klasserom.

VIRTUELT: Spill eller ikke, på dataskjermen ser et ekte nok ut.

Ramboforbud. Det er noe av det samme som skjer på Rena. På en dataskjerm ruller en stridsvogn av typen Leopard 2 sakte, ubønnhørlig fram i lendet. En soldat løper bak og ved siden, skyter litt umotivert rundt i terrenget. Etter hvert sikter han seg inn på en annen medsoldat og fyrer av en skuddsalve.
Treff.
Soldaten segner om, faller til bakken og kryper et par meter før han blir liggende livløs.
Fs utsendte fotograf har nettopp forbrutt seg mot samtlige regler for hva en seriøs spiller bør gjøre. Med mus og tastetrykk har han nemlig skutt en virtuell kamuflasjekledd kompis. Strengt forbudt selvfølgelig.
Ordre og instrukser fra overordnede skal følges – akkurat som i Forsvaret ellers – og rambotaktikk er ikke tillatt. Det er først når soldatene tar spillet på alvor at de får utbytte av tastetrykkingen.

TRENINGSROM: I seriøse spill kan du programmere inn scenarioer og mennesker soldater kan møte i virkeligheten.

Virtuell virkelighet. Fra hjørnekontoret bak glass og trevirke ved Hærens taktiske treningssenter (HTTS) på Rena, forteller major Erik Torp og overingeniør Jan Erik Blix om fordelene med den virtuelle krigføringen – eller «spillbaserte prosedyretrenere» som de innvidde liker å kalle det.
– Vi møter litt skepsis fordi de fleste anser det som skjer på en dataskjerm som ren underholdning. Men dette er ikke underholdning, det er faglig trening, sier Torp.
I likhet med Torp håper Blix at Forsvaret skal bruke mer tid på dataspill i treningen og utdanningen av soldater, som et tilskudd til tradisjonell militær trening.
Dette er ikke vanlige kommersielle underholdningsspill. Det er såkalte «seriøse spill» som militæret i stadig flere land bruker i utdanningen. Spillene er tilpasset behovene til hver enkelt soldat eller avdeling.
Overingeniør Blix forteller at det knapt finnes begrensninger for hva de kan trene på gjennom spillene. Blant annet kan soldatene øves i situasjonsforståelse i forbindelse med ildledelse, observasjonsteknikker og stridsdriller. Selv om spillene først og fremst er et treningsverktøy for Forsvaret, er det langt fra kjedelig.
– Noe av bonusen er jo nettopp at soldatene synes det er interessant og spennende, sier Blix.

Tilpasning. Tilbake i Linderud leir går spillet sin gang. Roar Wold gir formaninger, stiller spørsmål og gir instrukser.
– Vi har en målsetting om å trene praksis. Dette er mer praksis enn å høre på teori, men mindre praksis enn å være i en ekte stridsvogn. Det blir færre turer til Rena nå, konkluderer Wold, som er sikker på at dette vil ha en bedre effekt enn vanlig klasseromsundervisning.
På skjermen foran ruller en stridsvogn over en grønn eng. Det er stridsvognsspillet «Steel Beasts» – en virtuell simulering av mekanisert krigføring – som blir presentert. Med en serie tastetrykk demonstrerer Wold hvordan han avfyrer granater samtidig som stålbeistet manøvrerer seg fram i lendet. Kruttrøyken siver ut av munningen og danner en svart mur foran stridsvognen.
Ifølge Roar Wold er ikke forskjellene mellom spill du får over disk sammenlignet med den virtuelle verden kadettene ved Linderud trer inn i, åpenbare ved første øyekast.
– Spillene vi bruker, er kommersielle dataspill du finner i elektronikkbutikker, og er tilpasset militæret ved ulike modifikasjoner.
Forsvaret samarbeider med spillut­viklere og har i tillegg lisens til å gjøre forandringer for å tilpasse spillene etter eget behov, forklarer Wold.
– Vi øver fortrinnsvis på tropps- og kompaninivå. Det er ikke spesifikke prosedyrer på våpen og vogner vi øver på. Derimot har vi fokus på taktikk og tankegang, sier Wold.
Han mener prosjektet har mye for seg. Det har gitt inspirasjon og skapt treningsiver hos kadettene.
– Kanskje det viktigste vi har sett til nå, er at det virker motiverende på kadettene. Det gir umiddelbar respons på de avgjørelsene de tar.

SJEFEN: Instruktør og leder av prosjektet på Linderud leir, Roar Wold, tror flere soldater vil spille seg gode i fremtiden.

Suksessoppskrift. Utviklingen med spill i Forsvaret henger tett sammen med hva som skjer i en annen bransje. Den kommersielle spillindustrien har lenge rettet søkelyset mot det enorme markedet for krigsunderholdning. «Battlefield»-serien, «Medal of Honour» og supersuksessen «Modern Warfare 2» har solgt millioner av eksemplarer og gitt inntekter i milliardklassen. Bare sistnevnte solgte syv millioner kopier og ga 1,8 milliarder kroner i klingende mynt den første dagen spillet var på markedet. Storindustrien vet å benytte seg av kunnskapen militæret besitter for å lage salgsvinnere.
– Vi jobber med konsulenter i det militære som kan forklare hva som er rett og galt, hvordan ting fungerer og hvordan man skal klare seg i strid, forteller direktør Lars Gustavsson i det svenske spillselskapet Dice.
– Informasjonen vi får, bruker vi til noe som passer vår spillverden, noe som garanterer at vi lager underholdende spill med en følelse av realisme.
Ifølge Gustavsson brukte de blant annet satellittbilder i forbindelse med utgivelsen av spillsuksessen «Battle­field 1942». Likevel gikk de bort fra det da omgivelsene ble for store og uinteressante. Fortsatt ønsker de å gi et inntrykk av realisme uten at det går på bekostning av underholdnings­verdien.

Samarbeid. Forsker ved Høgskolen i Gjøvik, new zealenderen Simon McCallum, bekrefter at militæret i flere land har et tett samarbeid med spillindustrien. Spilleksperten har jobbet tett opp mot prøveprosjektet i Linderud leir og forteller at spillindu­strien benytter seg av kunnskapen militæret besitter for å utvikle spill – både de kommersielle og seriøse spillene.
– Hvor vanlig er det å bruke konsulenter,  og hvilke råd gir de?
– Det er absolutt et samarbeid. Hvor omfattende det er, avhenger av hvor ­realistiske spillene skal være. I utviklingen av seriøse spill, med fokus på militær trening, er det vanlig at de bruker heltidsansatte konsulenter, vanligvis tidligere militære. Rådene
de gir, handler om kampsituasjoner, prosedyrer og gruppedynamikk.
Ifølge forskeren er det en omfattende vekselvirking mellom det militære og spillindustrien internasjonalt, hvor begge parter trekker kunnskap og kompetanse fra hverandre.
Forsvaret har imidlertid et helt annet fokus enn den kommersielle spillbransjen. For soldater er det virkeligheten som gjelder.

Ikke fantasi. – I seriøse spill er realismen høyere og underholdningsverdien mindre enn i kommersielle spill. Her gjelder prinsippet «Lose to learn». Ikke «Play to win», forklarer major Roar Wold. Spillene skal være så nær virkeligheten som mulig. Det innebærer at et hodeskudd betyr død, og en innertier i panseret er «game over».
Han mener læringsutbyttet er avhengig av at de gjennomgår spillsekvensene. Hver gang et scenario er gjennomført, et mål sprengt, eller en soldat drept på skjermen, går offiserene gjennom en såkalt «after action review».
– Vi kan når som helst stoppe og forklare hva som gikk galt. Det er også helt sentralt å gjøre en gjennomgang av hva som har skjedd etter at vi er ferdige, sier Wold om det som kan ligne på videoanalyse av en fotballkamp.  
Likevel er det ikke alle som ser den umiddelbare nytteverdien ved at soldater spiller i tjenesten.

Blodige sko. Spillforsker Jørgen Kirksæther ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim er usikker på hvilket treningsutbytte Forsvaret får av å spille spill. Ifølge Kirksæther vil ikke nødvendigvis trening i den virtuelle spillverdenen forberede soldater på skarpe oppdrag og stridssituasjoner.
– Taktikk-trening har absolutt noe for seg, og jeg ser også at offiserer kan lære strategitenkning ved å spille. Men hvis det i stor grad brukes til å trene på kampsituasjoner, hvordan vil da soldatene reagere idet de står midt i kampen og får blod på skoene? spør Kirksæther.
– Foreløpig vet vi veldig lite om nytteverdien ved slike spill.

Følelsesløse soldater. Spillforskeren stiller også et annet spørsmål ved å spille krig: Kan soldatene bli følelsesmessig «avstumpet» ved å skyte virtuelle fiender på skjermen? Moderne krigføring foregår mer og mer via monitorer og dataskjermer, forteller Kirksæther. Da kan noen få utsatte soldater bli distansert og få et vridd bilde virkeligheten. Det kan gjøre det lettere å ta liv når du ikke ser de umiddelbare konsekvensene av handlingene.
Droneflypiloter som «tar ut mål» er et velkjent eksempel.
– Det viser seg at en del av pilotene – som ofte sitter et kontinent unna der krigshandlingene skjer –  har fått psykiske problemer som følge av jobben sin. Det er stikk i strid med hva vi kanskje skulle tro. Når det gjelder spillvold generelt og hvordan det påvirker mennesker, peker forskningen i to forskjellige retninger: Noen hevder at det fører til at man blir avstumpet, mens andre forskningsrapporter tilsier at det ikke finnes en sammenheng, sier han.
– Likevel er det et paradoks at samtidig som stadig flere spiller, har det ikke blitt noen særlig økning i vold blant unge, sier Kirksæther, som vedgår at flere spørsmål om sammenhengen mellom spillvold og påvirking fortsatt er ubesvart.

Ikke-tema. Ifølge spillforsker Simon McCallum er det viktig å vektlegge at spillene som benyttes ikke er tradisjonelle spill. Han kjenner godt til debatten om virtuell vold og påvirkning.
– Er det en fare for at soldater blir ­«kalde» som følge av disse spillene?
– Faktisk er det nødvendig å forberede soldater på krig, og det betyr at de i ytterste konsekvens må kunne håndtere situasjoner som «Drep, eller bli drept». De som er i mot at Forsvaret bruker spill i utdanningen av soldater, må i så fall være kritisk til all form for militær trening, sier McCallum, som understreker at Forsvaret ikke bruker spill der du får poeng for å drepe.
Hensikten er ikke underholdning, men læring, fastslår forskeren fra New Zealand.
– Spillene i seg selv er ikke problemet. Det er i stedet det at noen tror soldater blir opplært til at drap er underholdning.  

Simulering. Langt unna diskusjonen om spillvold sitter fenrik Hege Solem og kaptein Dan Pedersen fra artilleribataljonen klistret til skjermen. De har knapt tid til å fortelle hvem de er og hva de gjør før fingrene igjen griper om musa og øynene søker skjermen. Foran oss er det utallige små blå og røde prikker. De symboliserer ulike hærstyrker: stridsvogner, infanteri, samband og sanitet. I en knapp uke har i alt 170 soldater fra Brigade Nord sittet benket foran monitorene i forbindelse med stabsledertrening på Rena. Det gjør de to ganger i året, forteller major Erik Torp idet han guider oss gjennom de ulike operasjonsrommene hvor øvelsen blir styrt fra.
– Brigadestaben er hjernen i hele operasjonen, og det er de som gir ordrene nå.
Torp forteller at han og Blix har vært pådrivere for at dataspill og simulatorer skal bli sett på som en ressurs for trening av soldater. CV90- og Leopard-simulatorene på Rena er bare ett eksempel på hvordan simulatorer – og etter hvert dataspill – kan kutte kostnadene for Forsvaret.
– Det er en veldig kosteffektiv måte å trene på, sier Torp, og underbygger det med at tilsvarende trening de har gjennomført med simulatorene ville ha kostet rundt én milliard kroner i året.
Seriøse spill skal være et tilskudd til tradisjonell militær trening, ikke en erstatning, forsikrer han.  
 
Bieffekter. Forsker Simon McCallum mener det er flere fordeler ved å bruke spill i utdannelsen – enn bare å spare penger. Det er mer miljøvennlig ved at man ikke forurenser naturen med bruk av drivstoff og ammunisjon. Soldatene kan lære av feilene de gjør uten å skade materiell eller seg selv, og du kan se kampene fra flere synsvinkler, forklarer McCallum.
– I en virkelig øvelse er det vanskelig å få alle samlet for å diskutere situasjonen. I disse spillene kan du trykke på pause, vurdere avgjørelsene for så å fortsette.
Ifølge Erik Torp ved HTTS kan soldater spille gjennom en virtuell øvelse ved PC-skjermene før de utfører handlingen fra spillet i praksis. Da kan de gjøre seg kjent i terrenget de skal øve i på forhånd. Likevel er ikke treningsutbyttet ved seriøse spill like stort som en virkelig øvelse, erkjenner Torp.
– Det er ikke sånn at du blir konge i felt av å spille PC-spill, og at det fullt og helt kan erstatte øvelser i virkeligheten. Men det gir oss likevel muligheten til å gjennomføre trening Forsvaret verken ville hatt tid eller ressurser til på andre måter.

Fast hånd. I kjellerlokalet på Linde­rud leir demonstrerer Roar Wold krigsspillet «Virtual Battlespace 2». Det skal lære soldater alt fra troppsbevegelse til desarmering av veibomber. Mulighetene for å programmere inn ulike scenarioer, overraskende momenter, sinte folkemengder, ja, nesten alt som kan tenkes, er tilnærmet ubegrenset. Soldatene som spiller skal utfordres til å kunne takle overraskende situasjoner som de kan oppleve i strid. Wold forteller at flere av kadettene tar seg en tur i fritiden for å spille litt, rett og slett fordi det er gøy. Når utdanningen starter, kreves det imidlertid en fast hånd og strenge instrukser for å holde kadettene i tømme.
– Er det en fare for at soldatene kan bli mer risikovillige når de er ute i felt etter å ha spilt dataspill?
– Det spiller ingen rolle hvilke feil de gjør her, for det skjer ingen uopprettelig skade på materiell eller personell. Samtidig viser det seg at viljen til å ta tap er mye høyere når de spiller. Da er det min rolle som inspektør å balansere det, sier Wold.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Læringsspill
■ I motsetning til kommersielle spill har seriøse spill et utdanningsformål, altså ikke underholdning.
■ Spillene vektlegger i større grad ­realisme, kunnskap og trening framfor underholdning.
■ Seriøse spill brukes av blant andre militæret, helsevesenet og skoler.
■ I motsetning til tradisjonelle simulatorer, som krever dyrt utstyr og vedlikehold, er seriøse spill billige å kjøpe og bruke. De kan spilles på en helt vanlig PC.
■ I Forsvaret spiller de hovedsaklig «Virtual Battlespace 2» og «Steel Beasts».
■ Det første seriøse spillet går for å være «Army Battle Zone», dette ble utviklet av spillprodusenten Atari for det amerikanske forsvaret i 1980. 

 

Visste du?

■ Gjennomsnitts­alderen for «gamere», altså spiller av PC-og konsoll­spill, er 23 år i Norge. 

■ PC– og konsollspill omsatte for 539 millioner kroner i 2009 i Norge.
 

 

Påvirker fremtidig trening og øving
Prosjektet på Krigsskolen ble i 2010 tildelt 1,4 millioner kroner.

Pengene ble tildelt gjennom Forsvarets CD&E-råd (Concept development and experimentation) som ledes av generalmajor Roar Sundseth, sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI).

Viktig. Senior stabsoffiser og kommandørkaptein i INI-staben, Narve Toverød, forvalter Forsvarets CD&E-virksomhet. Han utelukker ikke at det vil bli tilført mer penger til lignende aktiviteter i fremtiden.
– Forsvarets CD&E-virksomhet har siden 2008 satset på denne typen aktiviteter. Hvis det viser seg at resultatene av disse aktivitetene gir de ønskelige effekter, kan dette påvirke hvordan vi øver og trener i fremtiden. Vi ser med spenning frem til Krigsskolens rapport og anbefalinger. Denne vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet med en eventuell implementering av resultatene fra denne typen aktiviteter, sier Toverød.
 
Ingen erstatning. Ifølge Toverød ser Nato-land og andre nasjoner allerede på muligheten for å bruke kommersielle spill i understøttelsen av ­soldatutdanningen.
– Kan spill i framtiden erstatte øvelser og tradisjonell trening?
– Jeg ser at flere tenker i den retning. Likevel er det mange forhold du aldri vil kunne gjenskape i spill. Summen av ytre faktorer som påvirker en stridssituasjon kan vanskelig reelt gjenskapes. Spill vil aldri bli en erstatning til fysisk trening og øvelser, men vil være og er allerede et viktig supplement. I fremtiden vil en videre integrering av simulatorer og spill på tvers av forsvarsgrenene kunne gi svært god effekt på taktisk-, stridsteknisk- og operasjonelt nivå – ­også sett i lys av utviklingen mot et nettverks­basert forsvar, sier Toverød.

 

 

– Spilll flyger

For søkere til flygerutdanning i Forsvaret er det viktig å spille dataspill, mener sjefspsykolog for Forsvaret Ole Christian Lang-Ree. Han jobber med seleksjon av piloter til Forsvaret, og
de har hatt positiv erfaring med spill som treningsverktøy.
– Vi har sett at de som har spilt på forhånd ofte gjør det bedre på visse områder, særlig når det kommer til øye-hånd-koordinasjon, sier Lang-Ree som oppfordrer de som ønsker å bli piloter å spille flysimulator på forhånd.
Ifølge Lang-Ree, som jobber med en doktorgradsavhandling om seleksjon av flygere i Forsvaret, kan det nemlig forbedre ferdig­hetene til soldater – blant annet ved at de blir flinkere til å ta inn og behandle store mengder informasjon.
– Mye av det vi driver med i Forsvaret handler om multi-tasking. Ved for eksempel strategispill kan soldatene bli flinkere i problem­løsning og logisk tenkning, sier Lang-Ree.