Suser avgårde i 56 knop

Lyset fra solskinnet spiller på det blikkstille vannet rett utenfor kysten av Mandal i det to og deretter fire turbinmotorer sakte bygger opp motorkraft. På broen på KNM Skudd har operasjonsoffiser Ken Tommy Pettersen kledd seg i Forsvarets solbriller, og sakte fører han de kompasslignende spakene framover. Få minutter senere, i trygt farvann, begynner den rå muskelkraften til det nesten femti meter lange fartøyet å gjøre seg gjeldende:
30, 40, 50, 55, 56 knop. Verdens raskeste marinefartøy har passert 100 kilometer i timen. Likevel er det null problem å stå oppreist.

 

SOM ET SKUDD: KNM Skudd er topp moderne og skyver sjøen i stor hastighet.

– Vi har spist middag i messa i over femti knop uten å merke noen ting. Det er helt rått, gliser skipssjef Gunnar Beisland.
Til tross for imponerende farts- og sjøegenskaper er ingen av de seks MTB-ene i Skjold-klassen operative. Forhåpentligvis blir én av seks fartøyer klargjort for Sjøforsvaret i februar. Det forutsetter at alle tester blir gjennomført med tilfredsstillende resultater.
– Det kan bli en to ukers forsinkelse. Ikke noe mer enn det, sier Ketil Bergmann som koordinerer testene de seks fartøyene må gjennom før de er klare for aktiv innsats.

Mye gjenstår. Timer før KNM Skudd dupper i vannet ved Ryvingen fyr blir vi geleidet gjennom Umoe Mandal. Den første av de i alt seks MTB-ene er inne til service på verftet som fikk oppdraget med å bygge fartøyene for Forsvaret.
– Jeg har vært her siden den første limfugen ble satt, forteller orlogskaptein og byggeleder ved Umoe Mandal, Sigurd Myhre, som har fulgt prosjektet på sørspissen av Norge siden 2003.
Prototypen av arvtageren etter Hauk-klassen – KNM Skjold – utstyres for øyeblikket med våpensystemer før den igjen skal bli klar for sjøen. Når F gjester Mandal, skal det toppmoderne radarsystemet testes av mannskapet om bord KNM Skudd. Når testen er gjennomført, er MTB-våpenet ett steg nærmere full operativ drift.
– Vi har møtt mange utfordringer på veien. Først med maskineriet, sier skipssjef Gunnar Beisland og sikter til motorproblemene som hindret fartøyene i å nå toppfart.
I tillegg til tekniske problemer har MTB-våpenet fått kritikk for å koste for mye i forhold til den operative effekten det utgjør, blant annet fra Sverre Diesen og Sigurd Frisvold. Prislappen på de seks fartøyene er fem milliarder kroner. Likevel har mannskapet om bord oppfattet situasjonen som udramatisk, ifølge skipssjefen.
– Jeg skjønner godt at det har virket som en vanskelig prosess utad, men vi har aldri vært bekymret for framtiden. Heldigvis er det politikerne som bestemmer hvilke kapasiteter vi skal ha i Forsvaret.

Forsinket. Ifølge Geir Håkon Mykleby, prosjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon, skal samtlige seks fartøyer overtas av Forsvaret innen januar 2011 – rundt to år forsinket. Han sier at forsinkelsen skyldes feil på utstyrsiden, som det har tatt lang tid å rette opp.
– Det har vært en del barnesykdommer på det tekniske utstyret, blant annet når det gjelder fremdriften. Problemene er der fortsatt og ennå er det ikke bekreftett at de er løst, sier kommandørkapteinen som mener at det er naturlig å støte på uforutsette problemer i prosjekter som dette.
KNM Storm er den «kystkorvetten» som er nærmest full operativ drift. Den har en komplett besetning, og i slutten av oktober gjennomførte de testskyting av kanonen om bord. Etter planen skal den overtas av Forsvaret i februar 2010. Mykleby understreker at det kan ta lengre tid.

Knytter kontakter. – Vi er vant til utsettelser nå, sier løytnant Magne Bolstad, nestkommanderende på KNM Skudd.
Han tør ikke å garantere for når de er ferdige med testene. I likhet med resten av mannskapet virker det likevel som om han tar forsinkelsen med stor ro. Dagens måling av stråling fra radarsystemene er et skritt videre til et velfungerende MTB-våpen. Gunnar Beisland er overbevist om at fartøyene – når de endelig blir klare for Forsvaret – vil tilføre marinen en uvurdelig kapasitet.
– Vi vil få et mye større operasjonsområde med disse fartøyene sammenlignet med Hauk-klassen, og jeg blir overrasket hvis ikke MTB-våpenet blir brukt i internasjonale operasjoner, sier Beisland.
Han mener MTB-ene har særegne egenskaper som gjør fartøyene godt egnet til spesialoppdrag, og nevner blant annet «stealth» og hurtighet.

Tidkrevende. I likhet med de fem andre fartøyene er KNM Skudd proppfull av avansert teknologi. Våpensystemene er noe av det mest avanserte du finner på fartøy – enten det er i Norge eller i utenlandske mariner. Likevel trenger utstyr i millonklassen av og til et godt håndlag. Kort tid før testen starter må en av sensorene fysisk dyttes tilbake i hakk av systemoffiser Lars Eliassen.
– Ved disse strålingstestene har vi vært avhengig av at det ikke regner. Det gjorde det forrige uke – da regnet det kattunger, sier Eliassen mysende i solskinnet.
Etter et par timer på sjøen bærer det tilbake til kai. Strålingen fra radarsystemet viser seg å være innenfor det akseptable. MTB-våpenet er ett steg nærmere aktiv tjeneste, og mannskapet på KNM Skudd kan fortsatt forberede seg på overtakelse i 2010.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ