Tause menn ved isfronten

SATSING I NORD: Utfordringene i nord-områdene blir viktige. Arkivfoto: Arne Flaaten

Her om dagen hørte jeg journalist og forfatter Asbjørn Jaklin på lokalradioen. Han fortalte om arbeidet med sin siste bok, «Isfront».  Tittelen passer bra for ei bok som handler om den kalde krigen i nord. Om boka heter det: «Den kalde krigen er et iskaldt maktspill mellom Sovjetunionen og vestmaktene, i det dramaet hadde Nord Norge en viktigere og farligere rolle enn de fleste aner.» Jaklin er ikke den enste som kaster lys over denne epoken, og i høst kan vi i bokhandlene finne både beretninger fra «Tause menn» og «Våte graver» i storpolitikkens skjær. Den kalde krigen ble endelig avblåst med Sovjetunionens oppløsning i 1991, så det er i høyeste grad vår nære historie i nord disse bøkene tar for seg.

I de siste par år har vi sett generelt økt oppmerksomhet om nordområdene, og med det også mer avisskriveri. Særlig i utenlandsk presse ser vi et rikelig tilfang av skrikende overskrifter med ord som «kampen om», «militarisering av», «kappløpet mot» osv. Noen har også polert kaldkrigsbegrepet og klargjort det for gjenbruk. Muligens oppfattes ikke nordområdene som like spennende som tidligere, og det krever ekstra virkemidler for å fange interessen?    

The Economist har 10. oktober fått med seg at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ble opprettet 1. august i år og bruker det som ett av flere eksempler på militær vekst i nord. Det første – etableringen av FOH er i hvert fall riktig. Fra den datoen styres alle norske militære operasjoner fra Reitan utenfor Bodø. Norge ble dermed den første (og eneste?) av de arktiske stater som har sitt militære, operative hovedkvarter lokalisert til Nordområdet. Herfra styres ikke bare vår virksomhet i nord, men også aktivitet i resten av landet og ikke minst i utlandet. Norge har i dag et tusentalls personer i utenlandstjeneste, fordelt på 10 steder. Et velkjent mønster er at annen virksomhet i nord styres fra hovedkontorer i sør, på operativt nivå i Forsvaret er det omvendt.

Forsvarets forhold til Russland er en oppgave som rett etter etableringen av FOH skilte seg ut og krevde prioritet. Ikke fordi det militært sett er det vanskeligste, men fordi det er viktig. Det sier ikke så rent lite om prioriteringer og forholdene i nord at vi i løpet av de tre første virkemånedene har gjennomført to besøk på høyt nivå i Russland, og vært vertskap for en gjenvisitt. FOH viderefører og utvikler her arven etter de to nedlagte, norske hovedkvarterene. Vi har i dag jevnlig kontakt og samhandling med den russiske grensevakten (FSB) og Nordflåten.

Sjef for Nordflåten, viseadmiral Nicolay Mikhaylovic Maksimov, var gjest hos FOHs sjef generaløynant Bernt Iver Ferdinand Brovold i tre dager i oktober. Besøket startet ved vår felles grense i Finnmark, for deretter å bevege seg til Bergen, hvor marinebasen Håkonsvern utgjorde rammen. Etter dette dro man videre til Bodø hovedflystasjon og Reitan. Besøket ble så avsluttet i Kirkenes. Og, for den som måtte være i tvil, admiral Maksimov fikk selvsagt komme inn på alle de nevnte forsvarsanleggene, og de dannet på forskjellig vis rammen for samtaler. Hensikten med møtet var dels at sjefer for to tilstøtende kommandoer skal bli kjent med hverandre, dels å diskutere hva norsk og russisk forsvar skal gjøre sammen i året som kommer. Listen over felles tiltak i 2010 teller ti punkter og omfatter både gjensidige styrkebesøk og felles planlegging og gjennomføring av øvelser.

Jaklin brukte i presentasjonen av sin siste bok formuleringen «geografiens forbannelse». Jeg forstår det slik at han viser til Norges plassering i skjæringsflaten mellom stormaktsinteresser under den kalde krigen. Plassering på kartet er uforandret, men betydningen av dette er en helt annen i dag. Vår nærhet til Russland gjør at vi føler et særlig ansvar for å ha god kontakt og forbindelse til det russiske forsvaret. Her gir geografien oss en mulighet som skiller oss fra de fleste andre land i Nato.

Fly, fartøy og soldater har det «alltid» vært i nordområdene. At de arktiske statene fornyer og utvikler sine militære kapasiteter i området er strengt tatt ikke annet enn man kan forvente. For vår del er vi av den oppfatning at synlig tilstedeværelse i nord, kombinert med tett kontakt over landegrenser, er et godt militært bidrag til å bevare regionen som et fredelig område med lav spenning. Dessverre er det noen som kaller det militarisering.

Jonny Didriksen,
rådgiver ved Forsvarets operative hovedkvarter