Tause typer

26.5.10

Soldater i ISTAR–avdelinger snakker sjelden om jobben sin.

LENGST FREMME: ISTAR-soldater skal samle informasjon om fiendtlige grupperinger og operasjonsområdet.
LENGST FREMME: ISTAR-soldater skal samle informasjon om fiendtlige grupperinger og operasjonsområdet.

Hemmelighold er nødvendig når man jobber med etterretning og overvåkning i Hæren.Utenfor en verkstedhall på Rena gjør soldater fra en ISTAR-TG (Task-Group) seg klar for oppdrag. Under øvelse Faryab trener soldatene i et simulert afghansk miljø. I flere dager har de utarbeidet detaljene for operasjonen. Nå står de og lemper tunge sekker opp i en allerede overfylt feltvogn som strutter av maskin­geværer. Men hva slags oppdrag de skal ut på vil de ikke si noe om. Gjentatte spørsmål blir besvart med et skuldertrekk og «ingen kommentar» mens de fullfører lastingen.


Etterretning. Fungerende fagsjef ISTAR, Harald Omsted, kan likevel lette litt på sløret rundt et fagfelt som er omgitt av mye hemmelighold.
– Mitt fagansvar er etterretning, overvåkning og oppklaring i Hæren. Målet er å gi beslutningstagerne best mulig forståelse av situasjonen på bakken og oversikt over operasjonsområdet. For å oppnå dette bruker vi et vidt spekter av sensorer for å samle informasjon. Det kan være alt fra fotpatruljer til bruk av ulike tekniske hjelpemidler. Vårt uoffisielle motto er «lengst fremme». Det er her våre avdelinger befinner seg når de skal innhente informasjon, forteller han.

Må prioritere. ISTAR-seksjonen består av tre grupper: operasjoner, utvikling og elektronisk krigføring. Blant de viktigste leveransene er støtte til ISTAR-avdelingene i Hæren, kursvirksomhet og materiellutvikling. Det siste skjer i samarbeid med de andre seksjonene på våpenskolen og brukerne og inkluderer blant annet prosjekter for anskaffelse av nye ubemannede minifly og sambandsutstyr.
Grunnet utenlandsoppdrag og etterutdanning er de i dag åtte ansatte som har ansvaret for et omfattende fagområde. Litt for få, innrømmer Omsted. Prioriterte arbeidsoppgaver er operasjoner i Afghanistan.

Afghanistan. Fagfeltet ISTAR har hatt en betydelig økning siden den kalde krigen tok slutt.
Årsaken er at internasjonale operasjoner ofte er svært komplekse og kjennetegnes av et stort antall aktører. Behovet for etterretning i forbindelse med slike operasjoner øker naturlig nok også. Vi vil derfor bli mer etterspurt på sikt, spår Omsted.
– I øyeblikket har vi fokus på oppdraget i Afghanistan. En av de største truslene mot norske styrker er improviserte eksplosiver. Mye ressurser brukes på å samle informasjon om nettverkene som plasserer ut disse, og samtaler med sivilbefolkningen kan være en verdifull kilde til informasjon. For å kunne fungere i en slik setting er kunnskap om lokal kultur, religion og historie av avgjørende betydning. Derfor har ISTAR-avdelingene personell med spisskompetanse innenfor disse områdene, forklarer Omsted.

Øvelse Faryab. Tilbake hos soldatene i ISTAR-TG er patruljefører påpasselig med å fjerne alle avdelingsmerker før fotografen knipser sine bilder. Hemmelighetskremmeriet er påfallende. Soldatene skal under øvelsen opptre på samme måte som i en skarp operasjon.
– En ISTAR-TG er ikke en fast organisasjon, men kan settes sammen avhengig av oppdrag og trusselbilde. På denne måten kan den integreres i en større enhet eller samarbeide med utenlandske avdelinger. Informasjonen som innhentes sendes videre til en analyseavdeling som produserer ferdige etterretninger, forteller Omsted mens han ser på soldatene som gjør seg ferdige.
– Vår jobb er å støtte sjefene og avdelingene i Hæren. Vi er ikke en egen troppeart, men har folk med bakgrunn fra en rekke ulike kompetansemiljøer. Selv omtaler jeg meg selv som en rusten artillerist ettersom jeg har jobbet med ISTAR siden 2003. Det er et ungt og nyskapende miljø. Dette gjør fagfeltet så interessant å jobbe med, avslutter Omsted.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

ISTAR ■ Intelligence, Surveillance, Target Acquisition, and Reconnaissance. (etterretning, overvåkning, målangivelse og rekognosering)
Idium Portalserver 3.0idium webpublisering