Termos til sjøs

GASSANLEGG: KV Barentshav med Melkøya-anlegget i bakgrunnen. Alle foto: Torbjørn Løvland

– Det burde nesten vært svanemerket, spøker prosjektoffiser for den nye Barentshavklassen, kommandørkaptein Knut Hustad.
Det kommer ikke noe synlig røyk ut av skorsteinen der skipet seiler forbi Melkøya på vei inn til Hammer­fest. Og motorstøyen er merkbart mindre enn på andre kystvaktskip.

Bedre enn diesel. – Båten har så smidig skrog at den ikke bruker mer energi enn de langt mindre fartøyene i indre Kystvakt. Mens Nordkapp­klassen årlig betaler millionbeløp i utslippsavgifter, er det mest vanndamp som kommer ut av skorsteinen på KV Barentshav. Naturgassen reduserer CO2-utslippene med om lag 25 prosent, forklarer Hustad.
Det er miljøstiftelsen Bellona glad for. Men rådgiver Konrad Pütz vil heller bruke betegnelsen «mindre miljøskadelig» enn miljøvennlig.
– Gass i skip er bedre enn andre fossile drivstoffer, ikke minst slippes det ut mindre nitrogenoksider, svovel og partikler. Men det må brukes energi for å kjøle ned gassen, og det lekker uforbrent metan ut i eksosen, noe som gir litt klimaeffekt. Dessuten skjer det en forurensning under utvinning og foredling av gassen, sier Pütz.

FROSTRØYK: Den flytende gassen holder rundt 150 kuldegrader.

W-340 har allerede vært på utenlandstur til Russland og bunkret flytende gass to ganger i Hammerfest. I dag er det ingen sammenliknbare fartøyer som er gassdrevne i Norge, det nærmeste vi kommer er noen store ferger på Vestlandet. Men de bringer bare med seg mindre mengder gass.

Mer energi. – Vi fikk gjort grundige forsøk i modelltank i Trondheim for å finne et skrog som drar med seg lite vann. Derfor er det nesten ikke bølger etter det store skipet. Det betyr god økonomi, sier Hustad. Skiper bruker vesentlig mindre energi enn Nord­kapp-klassen, selv om det er større. Gassen gir i tillegg 15 prosent mer energi enn ved samme volum dieselolje.
Gass kan bunkres flere steder langs kysten, men fartøyet har også 500 kubikk dieselolje om bord. Det kan brukes dersom fartøyet skal drive slep eller at det haster å komme raskt fram.
– Gassen utgjør ingen risiko, men det er skjerpet sikkerhet under bunkring. Vi har plass til 230 kubikk i en stor gasstank – nærmest en svær termos – beskyttet av dobbelt skrog. Og den gasselektriske framdrifta har funket over all forventning, de første ukene har vi nesten ikke brukt diesel, forteller skipssjefen – kapteinløytnant Alf Arne Borgund. Til våren håper de å kunne bruke naturgass levert fra Snøhvit-anlegget på Melkøya.
– Snøhvitgassen har først og fremst vært en eksportvare til USA og Spania, men grønn energi vil nok bli mer etterspurt innenlands også, med infrastruktur over hele landet, påpeker gassdirektør Gudrun Rollefsen. Tankbiler kan i praksis levere gassen hvor som helst.

TRIVSEL: De menige stortrives om bord. Her fra messa.

Stille. Det lukter nybygg på brua, hvor bare skipssjefen er til stede under gassbunkringa. To svære tankbiler pumper «grønn energi» over i fartøyet, mens mannskapet denne lørdagen har teoriundervisning. Bilene tømmer seg i løpet av et par timer, det bør holde til tre ukers seilas. Barents­havklassen er multirolleskip, det betyr både oljevern, søk og redning, fiskerioppsyn, brannslukking og sleping.
Når vi spør de menige hvordan de har det etter to–tre ukers seilas, er svaret overveldende: Her er lite støy og vibrasjoner, og det flott å være mannskap på et helt nytt fartøy. Med tomanns lugarer, trimrom og barnetegninger som veggkunst.
Og bingo denne lørdagskvelden...

PS! Ved juletider settes KV Bergen i drift i sør, mens KV Sortland leveres til våren for seilas i nordlige farvann.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

KV Barentshav:

Lengde: 93,2 meter
Bredde: 16,6 meter
Brutto registertonn: 4000 tonn
Fart: Over 20 knop med bade gass og diesel
Tauekraft: 100 tonn
Oljeoppsamling: 1000 tonn
Forlegning : 40 mann Arbeidsdekk: 500 m2

Definisjoner:

NOx (nitrogenoksider) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NOx bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer.

CO² er karbondioksid. En av klimagassene. Skipsfarten i Norge slipper ut like mye CO² som resten av landet tilsammen.