Til USA med pappa

AMERICAN DREAM: I 2626 San Simeon Drive. en typisk amerikansk forstadsgate, bor familien Thunold: Sondre (f.v.), Eirik, Marianne, Kristian og Håvard.

Instruktøren ved Sheppard Air Force Base i Wichita Falls, Texas, åpner gjestfritt hjemmet sitt i 2626 San Simeon Drive sammen med kona Marianne Horgen (39) og de tre sønnene Sondre (16), Håvard (12) og Kristian (9). Her bor de på andre året i denne småbyen – i amerikansk sammenheng, med i underkant av hundre tusen innbyggere. Et klassisk amerikansk mursteinshus i en stille forstadsgate er blitt «home away from home» for familien på fem.

Mer fritid. Thunold hadde en stabs­jobb før han fikk stillingen som instruktør for de norske flyelevene i USA. Da sjansen til et tre års opphold i USA bød seg, måtte familien først fordøye tanken på å bryte opp fra alt kjent og kjært hjemme. Selv om kona og den eldste sønnen Sondre har bodd to år i USA tidligere, da Eirik tok utdanningen sin. Også den gang bodde de i Wichita Falls.
– Den gangen var det ganske tøft, flygerutdanningen er altoppslukende, og Eirik hadde lange dager mens jeg var hjemmeværende, forteller Marianne.
Dette til tross, hun lot seg tydeligvis ikke skremme fra å dra tilbake til USA.
– Oppholdet her har faktisk gitt oss et familieliv igjen, i forhold til hvordan tilværelsen har vært de siste årene. Eirik har i lengre tid hatt en arbeidssituasjon med lange dager og mye reising. Jobben på Sheppard gir mer fritid enn vi har vært vant til, sier hun.

Helt Texas. Ekteparet ble kjærester som 17-åringer på hjemstedet Os utenfor Bergen. Allerede da hadde Eirik begynt å tenke på en fremtid i Forsvaret, først som fallskjermjeger og spesialjeger, deretter fulgte flygerutdanning og diverse jobber som F-16 pilot. Marianne, og etter hvert de tre sønnene, har flyttet med til nye tjenestesteder. Likevel, familien Thunold-Horgen har stort sett holdt seg på Østlandet og er etablert med hus på Jeløya utenfor Moss. Sondre, Håvard og Kristian har taklet overgangen fra å forlate skole, venner og familie i Norge bra.
– Det tok cirka to-tre måneder så hadde de Texas-slangen inne, forteller pappa Eirik med et smil.

Forsvaret leier. Det norske forsvaret ordner bolig for nordmennene som tjenestegjør eller er på utdanning i USA.
– I praksis bare overtar vi huset til den vi overtar jobben til. Dette gjør husjakten svært enkel, men det betyr også at nye instruktører og deres familier gjerne må bo midlertidig i leiligheter i 4-5 måneder i overlappingsperioden, sier han.
For øvrig er de i stor grad på egenhånd og forholder seg i det daglige til den amerikanske basen de tilhører. Når det gjelder velferdstilbud, så er det ikke noe spesielt i militær regi, men de norske konene drar i gang arrangementer og sosialt samkvem.
– Vi har mye kontakt med andre norske familier, forteller Marianne. Blant annet spiser hun lunsj med de andre «fruene» innimellom. Alle de ni norske instruktørene har med familiene sine til Wichita Falls, en av de elleve flyelevene har med seg samboer.  

Kulturforskjeller. På en blanding av norsk og engelsk forteller yngstemann Kristian om alt det nye og spennende han har fått oppleve de siste to årene. Han var den som gruet seg mest til å flytte til et helt nytt land og snakke et helt annet språk. Men i likhet med brødrene har niåringen klart seg fint, fått venner og raskt lært seg engelsk. Selv om hele familien trives i USA, merker de at det er en del forskjeller på det norske og amerikanske samfunnet. Håvard og Kristian går på privatskole, det medfører blant annet uniform, morgenbønn og at elevene gjennomfører hilsen til det amerikanske flagget ved starten av skoledagen. Alle tre har mer lekser enn de er vant til fra Norge – til og med i feriene. Foreldrene har vært nødt til å signere kontrakt på at barna deres ikke skal oppfordre til fysisk kontakt med det annet kjønn på skolens område.
– Og på min «high school» er det alltid tre politimenn til stede for å passe på, sier Sondre.

«Home base». Mens pappa trener nye norske jagerflygere på Sheppard, har mamma Marianne heltidsjobb med å ta seg av guttene sine. Hun synes den største overgangen har vært at det amerikanske samfunnet er mer utrygt for barn enn det norske.
– Barn i Norge kan gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter, mens her i USA blir det mindre fritt fordi de av hensyn til sikkerheten må kjøres overalt, forteller hun.
I tillegg til lange skoledager, holder alle tre guttene på med ulike idrettsaktiviteter som de skal bringes til og fra. Da Sondre for ikke så lenge siden fylte 16 år, var han etter amerikansk lov gammel nok til å få sertifikat for bil. Han viser stolt frem kabrioleten sin, en gave fra mor og far. Særlig mor hadde stor egeninteresse i at eldstemann kunne bli «selvdreven».
– Nå har jeg fått et liv igjen! Siden Sondre har begynt å kjøre selv, får jeg plutselig tid til aktiviteter som bare er for min egen del, forklarer hun engasjert.
Marianne, som sa opp ingeniørjobben sin hjemme da familien flyttet fra Norge, hadde opprinnelig tenkt å ta en mastergrad i løpet av USA-oppholdet. Men oppdaget raskt at tiden ikke strakk til, så studieplanene måtte skrinlegges. Likevel, hun trives slik livet er nå.
– Men vi reklamerer mye for Norge til vennene våre her.

I WICHITA FALLS, TEXAS:
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ