Til kamp mot veibombene

 

RISIKOFYLT: Improviserte bomber langs afghanske veier er et økende problem. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

– Vi må vel innrømme at vi har vært usannsynlig heldige som ikke har mistet flere etter improviserte bomber (IED - Improviced explosive device) enn vi har gjort, sier oberstløytnant Espen Simonsen. Han leder en arbeidsgruppe i Hæren som skal gjøre norske soldater bedre forberedt på trusselen improviserte bomber utgjør.

Øker bevisstheten. – Vi diskuterer ikke hva vi skal gjøre når vi finner en veibombe. Det får eksplosivspesialistene ta seg av. Vår hovedhensikt er å lage mottiltak mot disse improviserte bombene. Det innebærer for eksempel å videreutvikle hvordan vi skal lære opp våre soldater til å forutse hvor bombene kan ligge eller til å opptre riktig når man passerer områder som er spesielt utsatt for veibomber, forklarer Simonsen.
Oberstløytnanten mener jobben de startet 1. august ikke handler om å lage en trylleformel. Greier man å øke bevisstheten rundt IED-trusselen, på alle nivåer, er mye av hensikten med det toårige prosjektet oppnådd.
– I førstegangstjenesten er det allerede lite tid, men greier vi å få problemet inn som en naturlig del av den daglige øvingen, har vi nådd langt, sier major Lars Eldal som også er en del av arbeidsgruppen.

Store forskjeller. Alle forsvarsgrenene, og noen fellesinstitusjoner, har fått i oppdrag å utvikle taktikk, teknikk og prosedyrer vedrørende improviserte eksplosiver. Hæren har fått ansvar for landoperasjoner.
– Når det nå har blitt igangsatt et slikt arbeid, betyr det at norske styrker er for dårlig forberedt på det som kan møte dem i internasjonale operasjoner?
– Vi har ikke noe grunnlag for å si at våre soldater er spesielt dårlige eller gode, sier Eldal.
Han og flere kolleger fra arbeidsgruppen har deltatt på øvelser hvor de har gjort seg en del erfaringer angående nivået.
– Under en øvelse nylig så vi at det er store forskjeller på hvordan ulike fagretninger i Hæren opptrer under IED-caser. Det er stor forskjell på utdanningen og prosedyrene i de ulike avdelingene, så vi kan helt klart bli bedre.
Nytt instruktørkurs. Alle norske soldater som i dag reiser til Afghanistan, skal få med seg et ukeskurs om improviserte bomber, med noe teori og mye praktisk øving.
– Det kan være vanskelig å få gjennomført dette i praksis. Spesielt vanskelig er dette for PRT-ene (provincial reconstruction team) som er svært sammensatte avdelinger som trener på mange ulike ting, forklarer Simonsen.
Med bakgrunn i dette ønsker man derfor å styrke opplæringen på et tidligere stadium.
– I løpet av høsten jobber vi, i samarbeid med militærpolitiet, Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole og ingeniør-, Istar- og manøvermiljøene i Hæren, med å utarbeide et 14-dagers instruktørkurs. På den måten vil vi øke kompetansen i de ulike avdelingene. Første kurs vil bli arrangert våren 2009.
Innholdet i kurset vil blant annet dreie seg om hva en IED kan være, hvordan man oppdager veibomber, søketeknikker, hvordan sikre seg selv og sine kamerater, opptreden ved funn og eksplosjon og hvordan ødelegge systemet og organiseringen bak utplasseringen av bomber.
Foruten å etablere nye kurs skal også gruppen lage diverse undervisningsmateriell, som små foldere med enkle tips og råd.

Jammer. I dag er en del norske kjøretøy i internasjonale operasjoner utstyrt med såkalte jammere. Disse skal spre digital støy for å hindre at veibomber kan utløses via mobiltelefoner eller andre former for fjernkontroller. Opplæring i bruk av disse jammerne vil bli en del av instruktørkurset. Arbeidsgruppen består av offiserer fra Hærens ingeniør- og manøverfagmiljøer, samt en «generalist». Utvikling av nytt utstyr skjer i samarbeid med de andre forsvarsgrenene.
– Materiell er ikke det vi har satset på i første rekke. Vi har heller satset på å få på plass felles utdanning for alle som skal ut i operasjoner. Vi går nå inn i en periode hvor vi vil fokusere mer på materiellinvesteringer. På utstyrsfronten er det blant annet anskaffet roboter til rydding av terrorbomber, søksmateriell i begrenset monn og jammere, forteller Simonsen.
Gruppen består av offiserer fra Hærens ingeniør-, Istar- og manøverfagmiljøer, samt en «generalist». Utvikling av nytt utstyr skjer i samarbeid med de andre forsvarsgrenene.
– Materiell er ikke det vi har satset på først, men vi kommer til å se på mulige nyanskaffelser etter hvert. På utstyrsfronten har vi i dag blant annet noen roboter til rydding, søksmateriell i begrenset monn og jammere, forteller Simonsen.

Gammelt fenomen. I dag går det knapt en dag uten at «improviserte veibomber» nevnes i nyhetssaker fra Afghanistan. Det er på mange måter blitt et moteuttrykk, som favner svært mange ulike bomber. Det har i lang tid foregått forebyggende arbeid, for eksempel innen minerydding, som har klare likhetstrekk med dagens problematikk.
– Allerede i Libanon ble det benyttet improviserte veibomber. Ikke så mye mot nordmenn, men mer mot israelere. Sånn sett er ikke dette noe nytt. Men bruken har økt drastisk, derfor er det viktig at vi jobber systematisk med mottiltak, sier Simonsen.

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no

 

IED
– Improvised explosive device = IED.
– Samlebetegnelse for ulike improviserte bomber som utformes og distribueres på andre måter enn i konvensjonell militær krigføring.
– Ofte plassert i veikanten slik at den detoneres i berøring med kjøretøy eller mennesker.