Tilbake i fjellet

25.8.09

Lasse Sandø fant ikke fram på 80-tallet. I dag er Reitan Forsvarets operative hovedkvarter.

 

FANT FRAM: Lasse Sandø har valgt å flytte til Bodø for å være med på FOH-lasset. Foto: Torbjørn Løvland
FANT FRAM: Lasse Sandø har valgt å flytte til Bodø for å være med på FOH-lasset. Foto: Torbjørn Løvland

Det var skiltet som manglet på 80-tallet. Reitan huset den gang Forsvars­kommando Nord-Norge. Den dag i dag ligger Reitan «i skauen» tre mil øst for Bodø, men nå viser et skilt både oberst Sandø og fremmed folk retningen av stedet.

Flyttet 16 ganger. Han ler litt når han tenker på sitt første besøk den mørke høstkvelden på 80-tallet. Den gamle forsvarskommandoen var anlagt ute på bygda. Det var under den kalde krigen, og stedet var anonymt og nærmest usynlig for de som kjørte riksvei 80.
Fra 1. august i år er Reitan Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
– Det blir meget bra her. Familien vår har røtter i Trøndelag og har vært med på de fleste av mine 16 flyttinger. Med ei datter i barneskolen og voksne sønner kan vi like godt slå røtter i Bodø. Kona har fått seg jobb i kommunen. Salten har mye å by på, vi har fått familiebolig ved Bodin leir og har allerede plassert campingvogna i Sulis, sier en fornøyd J1/8. Det betyr at han er ansvarlig for personell og budsjett/økonomi på FOH.

Noe nytt. Det var overraskende god søkning til jobbene i nye FOH. 200 personer søkte de 80 utlyste stillingene, etter at noen var direkte innplassert.
– Bodø har alltid vært et attraktivt tjenestested, sier oberstløytnant John Espen Lien, som har røtter i hovedstaden. Han kom første gang til byen i 1979 og er en av veteranene på Reitan. I den nye organisasjonen er han senior pressetalsmann.
– Jeg merker godt at FOH er en ­
større organisasjon. Landsdels­kom­mandoen var ekspert på nordområdene, nå kommer det nasjonale og internasjonale inn. I det operative blir det en viss forskjell for oss alle, og vi lærer av hverandre. Husk at begge de gamle kommandoene er borte, og vi bygger noe helt nytt. 80 av de nyansatte kommer ikke fra noe hovedkvarter, understreker Lien.
 
Positiv stemning. På Jåtta sitter fortsatt rundt 80 personer som har fått ett ekstra år på flyttingen. Når alle er på plass, vil det jobbe drøyt 500 mennesker på Reitan, medregnet de vernepliktige. Det såkalte Nordvernbygget er tatt i bruk igjen, men planen er å få de fleste plassert inne i fjellanlegget når ombyggingen er klar.
Da beslutningen om å satse på Reitan ble truffet, valgte et dusin Jåtta-ansatte å slutte i Forsvaret eller ta permisjon.
Oberst Sandø tror man i løpet av tre år vil se en stabilitet i personellmassen på FOH. Men det koster penger å flytte og å drifte på to steder i en overgangsperiode. Innsparingen kommer når Jåtta er avhendet og Forsvaret sitter igjen med bare ett hovedkvarter.
– Forskjellen som slår meg, er at det på Reitan er en god og positiv stemning. Det ble også lagt merke til at Salten-ordførerne kom til Jåtta for å orientere oss. Her betyr jo Forsvaret mye i lokalmiljøet, i Stavanger har Forsvaret liten betydning. Og på Jåtta ble det naturlig nok en slags nederlagstemning det siste året. Men Jåtta var også et godt sted å tjenestegjøre, understreker oberst Sandø.

I ESKER: Med hus og mann i Sandnes blir Nina Sigurdsen ukependler til Reitan. Foto: Torbjørn Løvland
I ESKER: Med hus og mann i Sandnes blir Nina Sigurdsen ukependler til Reitan. Foto: Torbjørn Løvland

Premiere-pendler. Og en av dem som savner sitt gamle kontor, er Nina Sigurdsen. Hun var sivilansatt over 20 år på Jåtta og en av få sivile som fulgte med nordover. For første gang i sitt 57-årige liv skal hun prøve ukependling:
– Jeg har hus og en yrkesmilitær mann i Sandnes. Han synes jo det er på tide at jeg får prøve pendling, men jeg synes ikke det er så fristende når flyene ikke engang korresponderer på Gardermoen. Men vi sivile fikk de samme rettighetene som de militære, og er godt fulgt opp. Noen av vennene mine rister på hodet – andre synes det er sporty gjort å ta jobb her oppe, vedgår Sigurdsen, som er førstekonsulent og skal jobbe med samhandling mellom de forskjellige etatene.
– Nå bor jeg i ett av de nye modulbyggene i Bodin. Spiser frokost og middag på messa og andre tar golvvasken og sengetøyet. Det er nokså uvant, jeg har jo knapt bodd hjemmefra i lengre perioder etter at jeg ble voksen, sier Sigurdsen.
Hun vil prøve å jobbe inn lengre friperioder, for  det kan nok bli lite å gjøre ut over å gå tur eller se fjernsyn på kveldene i Bodø.

TORBJØRN LØVLAND (Tekst og foto) tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering