Tinnsoldaten

HODESTUPS UTFOR: Høy fart, masse g-krefter og et utrolig adrenalinkick. For mange av befalselevene var skeleton en opplevelse preget av skrekkblandet fryd.

Stålmeiene skraper mot underlaget idet den doserte svingen nærmer seg i forrykende fart og spytter kjelken ut på andre siden. Befalseleven Vegard Gråberg (20) fra Oppdal ligger stiv som en tinnsoldat med et skrekkslagent uttrykk under hjelmen.

Nybegynnere. Vi befinner oss i den olympiske bob- og akebanen utenfor Lillehammer. Blant grantrærne slynger banen seg med 1365 meter blankpolert is som venter på 15 vågale elever fra Forsvaret ingeniørhøgskole. Skarpe svinger på tynne stålmeier, og det hele skal foregå med ansiktet et par centimeter over isen der man fyker nedover i over hundre kilometer i timen. Det hele høres ut som galskap, men enkelte har det som hobby og kaller sporten skeleton. En av dem er idrettsoffiser Håvard Engelien på Jørstad­moen. Når han ikke ikler seg kongens klær, smyger han gjerne inn i en tettsittende kondomdress og legger utfor – med hodet først. Den tidligere norgesmesteren var sportssjef for det norske skeleton-laget under OL i Vancouver. Der fikk han se verdens beste konkurrere på nært hold. Men i dag er det nybegynnere han sender utfor.

G-krefter. – Strekk godt ut, og hev hodet litt opp slik at dere ser fremover. Dersom dere blir slitne i nakken, kan dere hvile hjelmen på isen. Husk at det er brettet som er sjefen, dere skal bare være med på turen. Hvis dere prøver å bremse eller ta over kontrollen, går det galt, sier han og demonstrerer.
Engelien lover høy hastighet og masse g-krefter til soldatene som venter med nervøst ansikt. Før de setter utfor tar de på seg noe som ligner på hockey-utstyr for å beskytte albuene mot slag. Mellom hendene har de en kjelke laget av fiberglass og metall. Kamu­flasje­mønsteret på undersiden røper at dette er forsvarsmateriell.
– For mange soldater er det en enorm barriere å bryte når man står på toppen og ser nedover banen. Skeleton gir en følelse av mestring og kan være en verdifull del av soldatutdanningen, forklarer Engelien på Dovre-mål.
Han håper flere avdelinger sender soldatene sine til Lillehammer hvor de har utstyr og kompetanse for skeletonkjøring.

SJEF: Idrettsoffiser Håvard Engelien demonstrerer liggestillingen på kjelken. – «Husk at det er brettet som er sjefen, dere skal bare være med på turen», forteller han 15 spente elever fra Forsvarets Ingeniørhøgskole.

Adrenalinkick. – Hvorfor i huleste gjør jeg egentlig dette, undrer en befalselev like før start.
– Skjerp deg! Dette blir jo utrolig kult, kvitterer nestemann, med et bredt glis.
Én etter én forsvinner de ut av ­syne med hender som tviholder rundt håndtaket så knokene hvitner. På toppen får de løpende oppdateringer på hvor fort det går med kameratene. Tiden 65.65 dukker opp på skjermen.
– Dagens raskeste, jubler gjengen som venter. En av dem som er ferdig med sin tur, er Vegard Gråberg.
– Et helt utrolig adrenalinkick, forteller han ivrig.
– Jeg hadde aldri forventet at det skulle gå så fort. På grunn av g-kreftene var det vanskelig å holde hodet oppe i svingene. Man føler at man ikke har kontroll, det gjelder bare å klamre seg fast for harde livet mens tårene renner. Men det var utrolig artig. Jeg hadde ikke nølt med å gjøre det igjen!

Trygg idrett. Så kommer en melding fra bunnen av banen. En elev har falt av i en sving og en kjelke kommer kjørende i ensom majestet. Soldaten børster av seg litt is og bare stoltheten er såret.
– Sånt skjer iblant, sier Engelien, og understreker at skeleton er en trygg idrett. De mest alvorlige skadene er oppskrapte nesetipper som subber isen når g-kreftene presser som verst på nakkemusklene.
To blodige ansikter i bunnen av bakken er tydelige bevis på dette, uten at det legger noen demper på entusiasmen.
– Litt skummelt, men samtidig kjempegøy. Å sitte på skolebenken og lese telematikk blir nok ikke like spennende etter dette, konkluderer en av elevene.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ