Undertøysbutikken

SOLGTE VARENE: Lagerbetjent Svein-Arne Jenssen ikledd ullfrotté, ullsokker og votter. Dette var produktene det ble solgt mest av. Foto: TORBJØRN LØVLAND

– De siste årene har vinterøvelsen medført mye ekstra arbeid for de som jobber med forsyninger, forteller major Stig Køhl ved Flos forsyningsavdeling på Setermoen.
– Depot-folket har vært ute i felten for å la soldatene bytte tøy, og de har også lånt ut eller solgt en god del vinterutrustning til utenlandske avdelinger som mangler godt vintertøy. Vi prøver å bygge et godt omdømme rundt service og oppsøkende virksomhet.

Daglige ruter. Søndagen før selve feltperioden av Cold Response startet stilte 20 forsyningsfolk på jobb for å la soldatene få rent tøy. Depotet holdt åpent både i helga og til klokka 20 på kveldene. I tillegg ble det i tre uker kjørt daglige transportruter i øvingsområdet. Og det var slett ikke sure fjes som ble tvunget til jobb på fritiden:
– Det er greit å komme seg ut og få litt avbrekk fra den faste rutinen. På forhånd avtaler vi møtepunkter og klokkeslett med avdelingene, så får soldatene bytte plagg mot plagg. To dager var vi ute med vogntoget. De fleste av oss har vært ute også på tidligere manøvre, og vi ser faktisk fram mot disse øvelsene, sier lagerbetjent Svein-Arne Jenssen.
– Det blir jo litt ekstra lønn også med overtid. Og soldatene jubler over å få bytte. På de daglige transportrutene har vi kjørt alt fra brev til tunge motorer, legger Harald Johnsen til.

Populært superundertøy. Det er i hovedsak undertøy, eller det som militært betegnes som kroppsnært tøy, som etterspørres. Det dreier seg om grønt superundertøy, ullsokker og votter. Enkelte utenlandske avdelinger har også valgt å kjøpe norsk utrustning.
– Nederlenderne kjøpte flere hundre sett undertøy hos oss fordi de ikke har noe tilsvarende kvalitet og betrakter det norske som best i verden. De kjøpte også feltstøvler og flere nasjoner lånte fotposer, snøkamuflasje og annen vinterutrustning, forklarer major Køhl.

DEPOT MED HJUL: Et eget mobilt depot var disponibelt for soldater på vinter­øvelse. Her lastes varer om bord. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Millionbeløp. Både salg og utlån skjer til selvkost. Det vil si at gjestende nasjoner betaler det produktene koster i innkjøp, eller det rensing koster etter utlån. Altså en slags horisontal internasjonal samhandel. Under årets vinterøvelse ble det solgt vinterutrustning for 1,2 millioner kroner. Med de lave temperaturene årets vinterøvelse bød på, var nok undertøyet svært kjærkomment.
– Men utlendingene kan ikke bare møte i depotet for å handle. Varene må bestilles et halvt år i forveien, og datasystemet beregner hvor mye vi bør ha på lager. I går skrev jeg en ny salgsavtale med nederlenderne som kommer senere i år, og jeg regner med ny ordre foran neste vinterøvelse, tipper Køhl.

Ubrukt i sekken. Ett sett ullfrotté skjorte og bukse betalte hollenderne rundt 250 kroner for. I butikken ville prisen vært minst det dobbelte. Feltstøvlene gikk for drøyt tusenlappen. Norske instruktører sørger også for at påkledningen blir riktig.
– Det hjelper jo ikke med fint utstyr hvis det ikke blir brukt. Vi hørte om soldater som frøs på fingrene mens vottene lå ubrukte i ryggsekken, påpeker Johnsen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no