Ut av ensomheten

SISTE FINPUSS: Nye rekrutter i det albanske regimentet får kyndig instruksjon av korporal Ledian Vranici. De ser frem til å bli fullverdig medlem av Nato og kunne gjøre internasjonal innsats sammen med allierte.

Det som en gang var kjent under betegnelsen kommunismens fyrtårn i Europa, stiller nå på militært lag med Baltikum, Italia, Polen, Storbritannia, Ungarn, USA og 20 andre land.
– Av politiske grunner har prosessen frem til Nato-medlemskap vært lenger enn for de fleste andre. Men steg for steg har vi klart å oppfylle kravene som ble stilt oss gjennom handlingsplanen for medlemskap, forteller den albanske viseforsvarsministeren Zana Xhuka.
Allerede i 1992, året etter at Albania ble et åpent land, ble det med i Natos partnerskap for fred (PfP).

Må tenkte nytt. – For meg har Nato aldri vært noen fiende. Svært mange av oss hadde amerikanske drømmer. Nå er vi en ung befolkning og innstilt på å tilpasse oss de nye utfordringene, sier hun.
Korporal Ledian Vranici er 25 år og står midt i oppi noen av utfordringene. Meget rutinert instruerer han hvordan de nye rekruttene skal håndtere skytevåpnene de har fått i hendene. Soldatene står samlet på to rekker og får de siste beskjedene under tørrtreningen før de skal sikte inn mot blinkene noen hundre meter unna. Forsvarets forum møter Vranici og soldatene hans i det albanske kommandoregimentet noen mil nord for Tirana. Leiren er en av de få garnisonene i Albania det er noen aktivitet i.
– Holdningen blant soldatene er svært positiv. De fleste ønsker å fortsette og vil ta mer militær utdanning. De er innstilt på å skaffe seg mer erfaring og ha det som yrke, sier Vranici, som ser frem til Nato-medlemskapet.
– Men vi er klar over at det medfører store forpliktelser og krav om å oppfylle alle Nato-standardene. Vi må kunne tenke, trene og kjempe som en Nato-soldat, sier han entusiastisk.
Selv har han allerede erfaring med internasjonale operasjoner etter tjeneste i to omganger i Irak og er innstilt på å reise ut igjen.
– Jeg har alltid ønsket å komme inn i forsvaret og gjøre en militær karriere, forteller ungkaren, som håper å skaffe seg familie etter hvert.
 
Er med utenlands. Nestkom­manderende i regimentet, Riza Zaja er stolt av styrken, som må evalueres  i løpet av våren for å bli endelig godkjent for den vestlige alliansen.
– Vi har endret struktur og gjort nødvendige tekniske tilpasninger. Og vi har som mål å etablere en battle-group. Blant annet får vi hjelp til dette av et team amerikanske offiserer. Tidligere hadde vi kontakt med Tyrkia, vi har øvet hurtig utrykning med italienere og vi har gjennomført øvelser med Kroatia og Makedonia, sier Zaja, og forteller at i 2010 blir det slutt på verneplikten i Albania.
– Helt siden vi ble et demokrati, har vi vært på jakt etter sikkerhet. Nå har vi kommet så langt at vi selv kan bidra. Vi har allerede vært med på fredsinnsats i Irak og Tsjad, sier han. Albania har også noen soldater i Bosnia og i Afghanistan.
– Personellet kan være ute både to og tre ganger, med seks måneder ute og en periode hjemme til å hente seg inn igjen.

Andre behov. Det albanske forsvaret har ett felles hovedkvarter etablert i kystbyen Durres. Den består av tre hovedkommandoer, én for hver forsvarsgren. I tillegg har de en støttebataljon. Den operasjonelle delen av hæren består av en hurtig utrykningsstyrke og kommandoregimentet, som igjen er delt i to bataljoner og en spesialstyrke. Luftforsvaret har en styrke på brigadenivå. Det samme gjelder marinen.
– I dag er kapasiteten slik at vi kan forflytte ett regiment, men vi trenger en mindre, mobil styrke som kan være mer fleksibel, sier sjefen for operasjoner i regimentet, oberstløytnant Ilir Pujo. Han forklarer at strategisk tenkning og nye prosedyrer har vært blant det vanskeligste å tilpasse til Nato.
– Våpensystemene er også en utfordring. Samtidig har vi måttet bygge opp et underoffiserskorps. Det er her i regimentet all samtrening av infanteri foregår.
Pujo forteller at ingen i forsvaret, som han vet om, var negative til at landet skulle bli Nato-medlem.
I Luftforsvaret hersker den samme oppfatningen.
– Jo, vi har drømt lenge om å bli medlem. Selv sivilbefolkningen støtter dette. Men det har vært en vanskelig prosess. Mye er helt nytt for oss. Vi må lære et nytt operasjonelt språk, sier oberst Dhori Spirollari. Han sitter i et hovedkvarter vegg i vegg med den sivile flyplassen.
– Mye er blitt modernisert, men mye gjenstår. Vi får heldigvis full politisk og økonomisk støtte. Derfor får vi nå et mye mer effektivt luftforsvar. Men for hele det albanske forsvaret har hærens hurtige utrykningsstyrke første prioritet. Deretter kommer luftovervåkning og til slutt innkjøp av nye helikoptre, forklarer obersten.

LETTET STEMNING: Det albanske luftforsvaret begrenser seg i dag til innsats med helikopter. Det er skvadronsjef Frederic Beltoja komfortabel med der han sitter bak spakene klar for en taktisk øvelse.

Fra MIG til helikopter. I første omgang kjøper Albania seks maskiner, men om fem år skal de ha skaffet seg ti transporthelikopter. Den videre langtidsplanen sier 18 multirolle-maskiner. Det vil være Albanias eneste flygende materiell. De gamle russiske jagerflyene satte de på bakken for flere år siden. Nå er spørsmålet om de skal selge noen.
– De fleste pilotene våre har gått over på helikopter, forteller oberst Spirollari.
Forsvarets forum møter en av dem på en mindre base på den andre siden av Tirana, skvadronsjef oberst Frederic Beltoja.
– Jeg var stolt av MIG-ene våre, men vi kunne ikke opprettholde et kampflyvåpen. Så da var det å gå over på helikopter. Våre Augusta 6 er Nato-kompatible. En av oppgavene vil være å rykke ut ved kriser og samarbeide med de andre Nato-nasjonene, sier han og gjør seg klar med flydress og hjelm.
Fire av helikoptrene skal ut på en liten treningstokt. De skal over til en slette der de kan øve såkalt «touch and go». Han setter seg inn, skyver igjen døren og praktiserer trolig de nyinnøvde prosedyrene over sambandet. Pilotene har nemlig slitt med å legge bort gamle, russiske regler. Rotoren får fart og snart letter maskinen og beveger seg over hustakene i nabolaget og stiger til det er på høyde med en åsrygg.

Stor interesse. Før han gjorde seg klar for flygingen, fortalte Beltoja at basen sliter med et støy- og naboproblem. I en passiv periode fikk flere naboeiendommer bygge nærmere basen. Nå møter de protester mot en økning av aktiviteten. Ikke minst når det er blitt kjent at det skal komme flere maskiner.
– Internt har vi et annet problem. Vi mangler folk til vedlikehold. Teknisk personell har det vært vanskelig å få tak i, forteller han.
Det viser seg at interessen for en jobb i det albanske forsvaret er stor, men det er infanteriet og utrykningsstyrken som for tiden er mest populær. Før kunne luftforsvaret plukke blant de beste. Nå er jagerflyene borte og lønnen er ikke på topp. I luftforsvaret skal de redusere bemanningen fra 1000 til 900 frem til neste år.
Viseforsvarsminister Zana Xhuka forteller at de har måttet jobbe med økonomien. Tidligere gikk nesten tre firedeler til lønninger, nå utgjør det under halvparten av budsjettet. Hun forklarer at forsvarsbudsjettet utgjør to prosent av brutto nasjonalprodukt. Samtidig har albansk økonomi hatt en økning på seks-syv prosent i året.
– Nå er vi opptatt av stridsevnen og det å kunne klargjøre flere til internasjonal innsats. Vår intensjon er at åtte prosent av landstyrken skal kunne rykke ut på kort varsel, sier hun og forteller at hun har reist mye rundt til andre medlemsland for å overbevise dem om at Albania er klar for alliansen. Hun er også innstilt på at Nato må være åpen for alle andre land som vil være med.
– Vi blir aldri for mange, tilføyer hun.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Albanias forsvar
Totalt: 14 000
Hær: 8500
Sjø: 1500
Luft: 1000
Felles: 3000
■ Organisering: Felleskommando (JFC - Joint Forces Command), Tradoc, med ansvar for all utdanning og videreutvikling, og støtte­element på bataljonsnivå.
Sjøforsvaret har marine og kystvakt i ett. Hovedoppgaven er å sikre eget havområde. Albania deltar også i operasjon Active Endeavour, en maritim del av kampen mot terror. Albansk marine er blant annet i ferd med å anskaffe fire nye patruljebåter i mellomklassen frem til 2013. Ellers står taubåter, flytedokk og dykkebåt på planen frem mot 2020. 

Farlig nedrustning
Under moderniseringen av det albanske forsvaret stod destruering av store mengder gammel ammunisjon på planen. Et av lagrene, som lå i en militærleir i nærheten av sivil bebyggelse, eksploderte i mars i fjor og førte til at 16 ble drept og nær 300 personer ble såret. Forsvarsministeren på den tiden gikk av etter ulykken.