Verdien av likhet

 

FLÅTEBESØK: Da hangarskipet USS Saipan gjestet Norge sommeren 2005, ble mannskapet om bord beordret på dekk i full marineuniform. Arkivfoto: ARNE FLAATEN

I F nr 10/10 var det en rekke artikler og innlegg som på ulike måter hadde fokus på uniformer. I en av disse er det Tillitsmanns­organisasjonen (TMO) som igjen fremmer ønsket om lik uniform som befalet.  Denne saken ble også slått stort opp i media på forsommeren 2010, og dette henvises det også til i saken i F.
Jeg har helt siden denne saken var i mediene hatt lyst til å ta til motmæle, men jeg har inntil nå ikke gjort noe med det.
Mitt innspill vil nok vekke misnøye både hos TMO og personellforbundet som organiserer mange av våre vervede.

Bakgrunn. Både i det nevnte nummeret av F, i de nevnte sakene i norske medier (VG, Aften­posten, P4, BT, Adresseavisen, med mange flere) og under landskonferansen i fjor gikk TMO ut og ba om utskifting av de vernepliktiges tjenesteantrekk (permisjonsantrekk) til fordel for den samme uniformstypen som befal benytter.  
Argumentene for dette har vært at de ikke synes uniformen er fin, at de blir kalt for «Donald», eller at det blir ropt «Kvekk-kvekk» etter dem, og at hensikten med en uniform er at den skal være lik for alle.
I F nr 10/10 presiserte riktignok hovedtillits­valgt i Sjøforsvaret at mobbing ikke hadde vært et problem og ikke lå til grunn for TMO sitt standpunkt.

Drøfting. Marinen har meget sterke internasjonale bånd, både når det gjelder tradisjoner og historie, så vel som i dag der vi er tett knyttet opp til våre allierte både under trening, i forbindelse med stående styrker og under operasjoner.
Dersom militære uniformer først og fremst hadde til hensikt at alle skulle se like ut, kunne alle i Forsvaret ha båret hvite kjeledresser. Nei, uniformen skal også vise tilhørighet, funksjon, rolle og plass i organisasjonen. Dette oppnås gjennom tradisjon (likhet over tid), fargevalg, symboler, distinksjoner og selve uniformens utforming eller type.

Marineuniformers utforming, bruk og tradisjoner er nesten lik over hele verden, og nær sagt alle land har to prinsipielle uniformstyper (i tillegg til alternativer for varme strøk, arbeids- og kampsituasjoner mv.), nemlig en dobbeltspent jakke med gullknapper for offiserer, og en jumper med blåkrage for menige.
Det er slik i nærmest alle mariner at menige (uavhengig av om de er vernepliktige eller vervede) benytter den klassiske meniguniformen, og offiserer benytter den klassiske offisersuniformen. Denne uniformspraksisen er lik i Nato, så vel som i nær sagt hele verden forøvrig. Et unntak finner vi i Canada (som forøvrig har en meget spesiell uniformshistorie). I tillegg er det slik at menige i Danmark (konstabler) skifter til dobbeltspent jakkeuniform ved 35 års alder, og i Nederland, der en som fortsatt er menig etter åtte år, skifter til jakkeuniform. I USA derimot skifter personellet ikke fra jumperuniform til jakkeuniform før de når graden «Chief Petty Officer», altså to gradsnivåer forbi våre kvartermestere (laveste befalsgrad).

TMO hevder også at det er distinksjonene som skal vise hvilken grad man har, ikke uniformen.
Hovedlinjene i verdens marineuniformer har i stort ligget fast siden slutten av 1800-tallet.  Offisersdistinksjonene for verdens mariner har fått en meget entydig utforming, men tilsvarende er dessverre ikke tilfelle for øvrig befal og menige. Til tross for at vi nå er i ferd med å endre distinksjonene for menige og kvartermestere i Sjøforsvaret, og med dette tilpasser disse noe mot andre land, er det fortsatt store forskjeller på hvordan distinksjonene på menig- og kvartermestergrader rundt om i verden. Sett opp i mot det at nær sagt alle land har en type uniform for meniggradene og en uniformstype for befalet (med noen få unntak), blir det slik at type uniform i seg selv blir den viktigste distinksjonen for å vise om bæreren er befal eller ikke. Distinksjonene og øvrige tegn, farger og symboler gir nyansene og detaljene.

I dag er det slik at i Marinen benytter matrosene (de vervede menige) samme uniformstype som befalet med unntak av luetypen. Ut i fra samme argumentasjon som jeg har brukt over om marineuniformers likhet internasjonalt og blant våre allierte, mener jeg at også våre vervede menige – matrosene, bør benytte jumperuniform igjen. Dette vil gi en mer enhetlig og forståelig uniformering sett opp i mot våre allierte i en tid der samarbeidet over landegrensene bare blir viktigere og viktigere. Dette har vært en sak som har vært diskutert og vurdert i en årrekke, og nå er det på tide å gjøre noe med det. Det er kanskje verdt å merke seg at også svenskene har opprettholdt dette skillet etter innføringen av ansatte menige og nytt underoffiserskorps.

Jeg håper både de vernepliktige og de vervede og deres organisasjoner, og ikke minst Sjø­forsvarets offiserer og ledelse, vil komme til samme konklusjon. Hvem har kopiert hvem? Var Donald eller Marinen først ute? Det er nok Donald som benytter matrosdress eller marineklær på bakgrunn av maritime tradisjoner, og ikke omvendt.

Ole-Henrik Taasen,
Kapteinløytnant i Sjøforsvaret