Vil kartlegge antall blindgjengere

FORSVARLIG: Brigader Stener Olstad er opptatt av at Forsvaret skal bli trodd på at såkalt cargo-

FORSVARLIG: Brigader Stener Olstad er opptatt av at Forsvaret
skal bli trodd på at såkalt cargo-ammunisjon er forsvarlig som
krigsammunisjon. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS.

– Ved en rutinetest i fjor fant vi flere blindgjengere enn
kravet om mindre enn én prosent, derfor vil vi gå grundigere
til verks nå. Vi vil skaffe oss et statistisk grunnlag under
realistiske testforhold, sier brigader Stener Olstad i
Forsvaretslogistikkorganisasjon. En blindgjenger er
en eksplosiv som ikke detoneres.
Stener Olstad er opptatt av at Forsvaret skal bli trodd på at
såkalt cargo-ammunisjon er forsvarlig som krigsammunisjon.
Derfor legges det vekt på åpenhet og både media og humanitære
organisasjoner inviteres til testskytingen i september.
– Sprenglegemene i granatene har selvødeleggelsesmekanismer,
slik at de ikke skal bli liggende udetonert i terrenget. Vi håper å
kunne slå fast at ammunisjonen har mindre enn én prosent
blindgjengere.
– Men er ikke dette så å si det samme som klasebomber og noe
Norge bare må kvitte seg med?
– En viktig forskjell på denne ammunisjonen og tidligere
klaseammunisjon er at all vår cargo-ammunisjon har selv
ødeleggelsesmekanismer. Vår ammunisjon skytes med artilleri,
og det er stilt meget strenge kvalitetskrav ved anskaffelse,
forklarer Olstad.
Under testskytingen vil han vise at ammunisjonen oppfyller humanitære
krav.
– Når vi tester ammunisjonen, er det fordi vi nødig kvitter oss med den.
Det er den mest effektive ammunisjonen til sitt formål, nemlig mot
militære kjøretøy, opp til lettpansrete mål, i en krigssituasjon. Den
vil aldri bli brukt i internasjonale operasjoner, men vi vil ha den på
lager i tilfelle krig. Vi har store mengder av den, den er svært kostbar
å erstatte og det finnes ikke gode alternativer på markedet.
– Mister ikke Norge sin troverdighet når vi går i spissen for å forby
klasebomber og samtidig beholder denne ammunisjonen?
– Det er det ikke opp til Forsvaret å vurdere, da beveger vi oss inn på et
politisk område.

JAHN RØNNE jr@fofo.no


SLIK FOREGÅR TESTINGEN:

Granatene Forsvaret skal teste på Hjerkinn er såkalte
DM662 bombletgranater. De har en rekkevidde på 28 kilometer.

Bomblet.jpg

CARGOGRANAT: Slik ser en gjennomskåret bombletgranat DM662 ut, med 49 små bombleter inni. Tegning: FLO

Oberstløytnant Per J. Pedersen, kontorsjef ved ammunisjons-
forvaltningen i Forsvarets logistikkorganisasjon, forklarer at en
bombletgranat består av tre hoveddeler; drivladning, brannrør og granat.
Hver granat består av 49 bombleter (smågranater eller klasebomber).
Drivladningen sørger for at granaten får hastighet i utskytingsøyeblikket.
Tidsbrannrøret skrus på før lading og sørger for at bombletene støtes ut til
riktig tid når granaten er over målet. Hver bomblet er litt mindre enn en
handgranat. Granaten får ved maksimal ladning en utgangshastighet på
950 meter i sekundet. Av sikkerhetsmessige årsaker blir brannrøret armert
250 meter ut i banen. Drivladningen tenner også ei kruttladning som øker
granatens rekkevidde til maksimalt 28 kilometer.
Når granaten er 300 meter over målet, vil tidsbrannrøret tenne utstøter-
ladningen. Den bygger opp et trykk foran i granaten slik at
innhlodet skyves ut bakover. Granatens hastighet er så stor at innholdet
fremdeles vil ha fart fremover. (tl)