Vil rydde etter urolig valg

OPPTOG: Frigjøringsdagen etter andre verdenskrig blir hvert år markert den 9. mai. Her et opptog i Bisjkek. Men det vekker bekymring i Kirgisistan at landet i dag ikke er i noen særlig grad i stand til å forsvare seg. Foto: Sissel Amundsen/FMS.

Fjellandet Kirgisistan, som nordmenn hadde et forhold til da transportfly og F-16 var stasjonert der under de første oppdragene i Afghanistan, ligger i Sentral-Asia og grenser i øst til Kina.
– I etterkant av valget var det en del uro. Det populære og radikale opposisjonspartiet Ata Meken fikk ikke representanter inn i parlamentet fordi det var satt en for høy sperregrense i en av byene. Beslutningen om sperregrense utløste sultestreik og demonstrasjoner. Nå ser man for seg at presidentens sterkt sentraliserte makt vil sørge for stabilitet, men samtidig mener noen politiske analytikere at det kan bli foretatt dristige økonomiske og politiske beslutninger, forklarer flaggkommandør Osen.
– Det antydes at amerikanerne i den forbindelse kan velge å satse på en flybase i svartehavsregionen i stedet. Årsaken er faren for kraftig økt leie til kirgiserne, og en uoverensstemmelse med Usbekistan om flynærvær.

Baseavtale. Det var USA som etter 11. september 2001 fikk til hovedavtalen med Kirgisistan om å benytte Manas som transittbase, da det ble aktuelt å sette inn styrker i Afghanistan. Norge benyttet basen for personell og fly fra 2002 til 2004. Etter at Kirgisistan ble selvstendig i 1991, da Sovjetunionen gikk i oppløsning, har landet slitt med et dårlig utstyrt forsvar. Da Norge var stasjonert der, ble det gitt norske vinteruniformer til kirgisiske soldater. Men det er russerne Kirgisistan har vært avhengig av for å få faglig og materiell støtte.

Demokrati. Helt siden Kirgisistan ble selvstendig for 17 år siden, har det vært regnet som en demokratisk republikk.
– Forskere som vi har snakket med mener at de politiske utfordringene for tiden er privatisering av statseide bedrifter, forbedring av demokratisk og politisk frihet, reduksjon av korrupsjon, bedring av forhold mellom etniske grupper og kamp mot terrorisme, forteller Osen.

Fattigdom. Han forklarer at Kirgisistan er et fattig og politisk ustabilt land. Nesten hver femte kirgiser i yrkesaktiv alder er arbeidsløs. Flertallet av dem som har et arbeid, jobber innenfor landbruk. 40 prosent av befolkningen antas å befinne seg under fattigdomsgrensen. Bomull og tobakk er blant eksportvarene, der industrien kan skilte med både gull og naturgass. Den norske forsvarsattacheen i Moskva forteller at Kirgisistan har noen uløste grensespørsmål. Noen skriver seg helt tilbake til stalintiden, de mest alvorlige er med Usbekistan.
Forsvarsmangler. Det kirgisiske forsvaret er organisert i hær og luftforsvar, men har mange svakheter. Hovedsakelig er forsvaret basert på verneplikt, men myndighetene ønsker å gå over til soldater på kontrakt. Økonomien gjør dette tvilsomt.
– Det er særlig innenfor ledelse og utstyr at Kirgisistan er avhengig av russisk bistand, men landet har likevel klart å etablere en nasjonal kommandostruktur uten å måtte gi privilegier til russiske offiserer. Ikke alle land i regionen har klart å unngå det. En av de alvorlige svakhetene er at Luftforsvaret ikke er i stand til å utføre felles operasjoner med hæren. Men sist høst ble forsvaret styrket ved at russerne undertegnet en avtale om å bidra med kjøretøy, håndvåpen og helikopter, forteller flaggkommandør Geir Osen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Kirgisistan
– Forsvarsbudsjett: cirka 40,5 millioner amerikanske dollar
– Befolkning: 5,284 millioner
– Allianser og organisasjoner: FN, OSSE, SUS (Samveldet av uavhengige stater) og PfP
(Nato-partnerskap)
– Antall ansatte i forsvaret: 11 000
– Styrker i utlandet: To observatører i Sierra Leone (Unamsil)