Vintertreningslandet

DANSKER I PORSANGER: Spesialsoldater fra det danske frømandkorpset var fem uker i Finnmark for å trene under vinterforhold. Foto: TORBJØRN LØVLAND

– En froskemann må kunne gå på ski og truger, sier sjefssersjant Flemming i frømandskorpset, danskenes svar på de norske marinejegerne. Vinterøvelsen Cold Response trakk 8 500 soldater til Norges arktiske øvingsfelt, men også andre utenlandske styrker øver i Norge. I 2007 kommer totalt 29 land hit, først og fremst på Cold Response og Bold Avenger. I fem uker denne vinteren var tolv danske spesialsoldater i Porsanger i Finnmark for å lære seg vinterdisipliner.
– Vi har bra utstyr og klarer oss bra. Jeg har ligget i snøhule en gang før, det skjedde mens jeg gikk på skolen, forteller løytnant Klaus, der han er i ferd med å grave seg bivuakk for natta i en svær fokkskavl. Det blir plass til et par mann inni snøhula. Tykke goretex-uniformer, gode soveposer og reinskinn bidrar til at snøhuleoppholdet ikke blir så verst – snøhula blir faktisk lunere enn danskene fryktet i kuldegrader og sur vind.

CLOCKWORK: Et britisk Super Puma helikopter på vinterlige Bardufoss. Foto: Arne FLAATEN.

Gratis skytefelt. Til Porsanger kom de danske soldatene i et svært charterfly – med fire flyvertinner! Det koster flesk å tilegne seg vinterkompetanse, til tross for at det norske forsvaret er beskjedne når regninger skrives ut.
– Norge fakturerer bare direkte utlegg. Vi stiller skytefelt og treningsområder til disposisjon. En nederlandsk bataljonssjef fortalte meg nylig at de må punge ut med én million euro for at bataljonen skal trene ei uke i et tysk øvingsfelt, forteller miljøoffiser og major Kjetil Hanssen.
Han har ansvar for å legge til rette for utlendingene som kommer til Finnmark, og har inntrykk av at stadig flere vil øve i Nord-Norge – året rundt. Til Porsanger kom det til å begynne med mest mindre enheter, men etter hvert har hele bataljoner vært her i månedsvis. I disse dager forhandler Nederland med Norge om en femårsavtale.
– Det er jo ikke så rart at Finnmark er attraktivt. Nesten hele fylket er et lavtflyvningsområde med svært lite sivil flytrafikk og her er få skytebegrensninger. Nedover i Europa er arealtilgangen knapp. Men det er viktig at den allierte treningen tas på alvor og organiseres slik at vi har kontroll med hva som skjer, alt fra ammunisjonsbruk til søppelhåndtering. Det er også irriterende for utlendingene å få ei regning de ikke har kalkulert med, så ting må være avtalefestet, påpeker miljøoffiser Kjetil Hanssen.

Subsidierer. Utlendingene betaler for å leie kjøretøy, vask og forbruksvarer, men ikke husleie for kasernene eller for bruk av skytefelt og øvingsterreng.
– Gjennom de allierte treningssentrene i Harstad og Voss subsidierer vi utlendingene med omlag 60 millioner kroner i året. Av dette er 45 millioner kroner husleie. På den annen side legger utlendingene igjen mellom 200 og 300 millioner kroner årlig i norske lokalsamfunn, så regnestykket totalt sett går i hop, mener oberstløytnant Svein Inge Rødland, som koordinerer den allierte treningen i Norge fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger.
– Det spesielle i år er at veldig mange land og spesialavdelinger deltar på Cold Response, trolig har ingen andre vært vertskap for så mange deltakerland på en større øvelse. Norge er det viktigste vintertreningslandet i Europa og vi er kjent for profesjonell vertslandstøtte via de to treningssentrene, med tilnærmet gratis infrastruktur, sier oberstløytnant Rødland.
Han påpeker at det også er et politisk ønske å ha slike øvelser i Norge; flere nasjoner øker kvaliteten og kommer med kapasiteter som Forsvaret mangler.
– Dessuten får vi trent sammen med avdelinger vi møter i internasjonale operasjoner. Og skulle Norge trenge unnsetning, er det lettere å få hjelp dersom avdelingene er kjent med forholdene.

MANGE SPESIALSOLDATER: Spesialstyrker fra 16 land var med på Cold Response. Her bordes gamle KNM ale, som nå har latvisk flagg og heter LVNS Virsaitis.

Fornøyd statsråd. Tidligere gikk det et skille mellom øving og trening, og det dreide seg primært om Nato. Nå snakker vi om gjestedøgn, og mange partnerskapsland er representert, i tillegg til Natos egne. I år har utenlandske styrker rundt 215 000 øvingsdøgn i Norge, det er noe mindre enn i fjor – da var det nesten dobbelt så mange døgn – og det er lavere enn det kommer til å bli i 2008. Det skyldes først og fremst at britene bare stiller store styrker annethvert år. Til neste år kommer 14 000 personer på vinterøvelse. I april i fjor sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at hun tok sikte på å øke den allierte treningen i nord betydelig. Hun er fornøyd med utviklingen:
– Det er viktig for Norge å få de allierte hit, vi får vist at vi har noe å forsvare. Nord-Norge er prioritert fordi det er store muligheter i de flotte skytefeltene, hvor også fly kan brukes. Men det går selvfølgelig en grense for hvor mange vi kan ta imot, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.
SVs Bjørn Jacobsen, som sitter i Stortingets forsvarskomité, er også fornøyd:
– Vi har stor treningskapasitet i Norge, og så lenge rammene som er satt i konsesjonsvilkårene for støy og slitasje i skytefeltene overholdes, er det greit at vi tar imot flere utlendinger. Norge er med i en allianse, og alle som har vært i Belgia skjønner at de gjerne vil hit for å trene. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme lokale reaksjoner, men økt alliert virksomhet kan også være med og redde arbeidsplasser der det er ledig kapasitet, sier Jacobsen.

Skeptisk til «terrengleie». Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund mener imidlertid den økte interessen for Norge ikke bare er av det gode.
– Særlig der hvor aktivitetene foregår på bar mark kan det bli stor terrengslitasje. Derfor er vi skeptiske til å utvide øvingsområdene. Om vinteren er problemene mindre såfremt det er bra med snø, men det må være streng kontroll. Norge kunne tatt betalt for å tjene penger på terrenget, eller for å begrense aktiviteten, sier Haltbrekken.
Forsvarssjef Sverre Diesen synes ikke «terrengleie» er en god idé.
– Det er dyrt med transport til Norge. Gjør vi det like kostbart som på kontinentet, vil våre allierte neppe komme hit. Vi kan ikke betrakte øvingsterrenget som en handelsvare, vi får se på det som en utgift til inntekts ervervelse. Det er en fordel for oss å ha med mange nasjoner på øvelse, det gir oss også et flernasjonalt ledelsesapparat. Men vi ønsker helst større kontingenter på vinterøvelsene enn under årets Cold Response, sier Diesen.

Briter på flybase. På Bardufoss flystasjon har en britisk helikopteravdeling drevet vintertrening siden 1969. De etablerte seg etter hvert med egne brakkebygg i et hjørne på flystasjonen, og er i lokalmiljøet kjent som Clockwork, oppkalt etter navnet på øvelsene de startet med.
– En av våre generaler sa en gang at hvis du kan fly på Bardufoss, kan du operere overalt, enten det er snakk om snø eller ørken. Derfor trener vi her oppe, sier oberstløytnant Duncan Trapp og snakker om «outstanding training value».
– Vi får ikke samme snøfokket hjemme i Storbritannia, og her står maskinene våre bare 300 meter fra frokostmessa.
I to puljer, fra november til mars, får til sammen 500 mannskaper fra forskjellige skvadroner sine vinterøkter i Troms, hvor de opererer helikoptertyper som Super Puma, Sea King, Chinook, Lynx og Merling.
– På Balkan mistet vi et par helikopter fordi mannskapene manglet vintertrening. Nå reiser vi ikke lenger ut på operasjoner uten at noen om bord har vintertrening, og etter noen år kreves oppfriskningskurs. En «whiteout» er som en «brownout»: Snøfokk og sandstorm gir piloten de samme problemene. Vi ønsker også å ta med Apache kamphelikopter til Norge for å drive skytetrening i Porsanger, sier oberstløytnant Trapp.
Alternativet er Canada, men det er dyrere for britene å reise dit. I Norge er det strømregninga som svir mest:
– På én måned bruker vi 300 000 kroner på strøm, vann, telefon og
andre tjenester, avslører løytnant Martin Moreby, som har seks vintre bak seg på Bardufoss.
Sjefen på flystasjonen er glad for å ha britene som faste gjester:
– Deres tilstedeværelse gir mye til lokalsamfunnet, og de er et pluss for oss fordi vi kan samarbeide om aktiviteter. Nå signaliseres en viss opptrapping av aktiviteten fram mot 2012, sier oberst Geir Gillebo.

TAKE-OFF: Korporal Matt Newham kom fra 40 varmegrader i Iran til 25 minus på Bardufoss. Foto: Arne FLAATEN.

Fra 40 pluss til 25 minus. På oppstillingsplassen for de åtte helikoptrene står korporal Matt Newham. Han er ingeniør og har ansvaret for at alt er klart når maskinene skal ta av. Før han i vinter ankom Bardufoss og 25 kuldegrader, hadde han opplevd 40 varmegrader i Irak:
– I Irak hendte det at elektronikken i helikoptrene ble overopphetet. Her oppe må vi varme opp maskinene, og særlig girboksene; de tilfører vi varm luft før oppstart. Vi dekker til deler av maskinene om natten. Ja, dette er verdifull erfaring, som vi ikke kan tilegne oss hjemme. Vi får litt ekstra lønn for å trene i arktiske strøk, og jeg har også fått prøve meg på snowboard for første gang, smiler korporalen fra Benson-basen utenfor London.

Utvalgte gjester. Det er Forsvarsdepartementet (FD) som hvert år sender ut invitasjoner til Nato-land og utvalgte medlemsland av Partnerskap for fred til vinterøvelse. Hvor mange deltagere som kommer til den enkelte øvelse blir sjelden klart lang tid i forveien. Til nå har mellom ti og tolv land vist interesse for neste års vinterøvelse.
– Utlendingenes tilstedeværelse er avhengig av situasjonen internasjonalt og prioritering av ressurser. Vår policy er å legge best mulig til rette for en god øvelse, for vi er også avhengig av våre allierte, sier major Stig Tollånes på øvingsseksjonen i FD.
Partnerskapsland inviteres etter skjønn. Det har vært diskutert å invitere Russland, men trolig vil det ennå gå noen år før vi ser russiske stridende i Norge. Sveits derimot, takket for første gang ja til å sende operative landstyrker til en ordinær vinterøvelse: nærmere 70 militærpoliti, EOD-spesialister og stabsoffiserer.
– Vanligvis nøyer vi oss med å sende stabsoffiserer, det er lettere for et nøytralt land. Og vi har et nært samarbeid med andre nøytrale land, som Østerrike og Sverige. Men vi er med på partnerskapsøvelser og sender også mindre avdelinger til FN-oppdrag, forteller oberst Boris Chollet, som er sjef for den sveitsiske styrken under Cold Response.
Sveitserne er ikke nødt til  å dra utenlands for å få vintertrening. De reiser heller for å få erfaring i samarbeid i multinasjonale oppdrag. Politikerne er derimot tilbakeholdne:
– Hvis Sveits skulle miste en soldat i et slikt oppdrag, vil det bli store diskusjoner. Politikerne legger vekt på nøytraliteten. Derfor er landet vårt ofte bare representert med stabsoffiserer, og når vi inviterer Nato-land til våre egne øvelser, er det bare stabsoffiserer som kommer, sier Chollet.

FISK PÅ LAND: Løytnant og «frømand» Klaus graver seg snøhule i Porsanger. Foto: Torbjørn LØVLAND.

Stabile vinterforhold. I Porsanger lager de danske spesialsoldatene mat fra reinsdyr, bader i isvann, driver skarpskyting i Halkavarre, lærer å kjøre snøscooter og får prøve telemarkkjøring, i tillegg til å gå vanlige skimarsjer.
– Vi ønsker å komme tilbake neste år med flere mannskaper, og kanskje også delta på vinterøvelsen. Men det er litt avhengig av hva som skjer i Afghanistan, det kan bli vårt neste store oppdrag, sier sjefssersjant Flemming.
Danskene har tidligere trent på Terningmoen i Elverum.
– I år ville vi prøve et nytt sted, og vi er veldig godt fornøyd med oppholdet her i Finnmark. Dette har vært den beste treningen jeg har vært med på. Vintertrening er viktig når vi skal operere globalt, og her oppe har vi ekte vinter. Kun Norge kan tilby stabil vintertrening, sier han.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Utlendinger som øver i Norge i 2007:
– Belgia – luftstyrker med F-16 og hærsoldater.
– Bulgaria – luftstyrker.
– Canada – luftstyrker og hærsoldater.
– Danmark – luftstyrker med blant annet F-16 og spesialsoldater.
– Estland – luftstyrker.
– Finland – hærsoldater.
– Frankrike – luftstyrker.
– Hellas – marinesoldater og luftstyrker.
– Island – én representant.
– Italia – luftstyrker.
– Latvia – infanterikompani, marinefartøy, og luftstyrker.
– Litauen – hærsoldater og luftstyrker.
– Luxembourg – luftstyrker.
– Nederland – hær- og luftsoldater og «marines».
– Polen – hærsoldater og luftstyrker.
– Portugal – luftstyrker med F-16.
– Romania – luftstyrker.
– Slovakia – luftstyrker.
– Slovenia – luftstyrker.
– Spania – Istar-avdeling og luftstyrker.
– Storbritannia – diverse hær- og luftstyrker, spesialister og «marines».
– Sveits – hærsoldater og spesialister, samt luftstyrke.
– Sverige – hærsoldater og luftstyrker.
– Tsjekkia – hærsoldater og luftstyrker.
– Tyrkia – én stabsoffiser og luftstyrker.
– Tyskland – hærsoldater, diverse spesialister, marinefolk og luftstyrker.
– Ungarn – luftstyrker.
– USA – hær- og luftsoldater og spesialister.
– Østerrike – spesialsoldater.

De fleste deltakerne er med på vinterøvelsen Cold Response eller flyøvelsen Bold Avenger i september. Under Cold Response deltok spesialsoldater fra 16 land.