Vokter havet fra verdensrommet

ROMSYN: Slik ser forskerne for seg at de automatiske signalene skal sendes mellom fartøy, satellitt og bakkestasjon. Illustrasjon: KONGSBERG SEATEX/FFI.

Radarsatellitter for havovervåking har allerede eksistert noen år. Nå vurderer flere land å innlemme automatisk identifisering i sine overvåkingssystemer.
– USA skjøt opp en eksperimentell militær satellitt i vinter med automatisk identifiseringsutstyr om bord, men den dekker ikke våre områder. For å dekke Barentshavet trenger vi en satelitt som kan gå i nærmest sirkulær bane over polene, sier forsker Richard Olsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Kjøper bilder i dag. Instituttet har sett nærmere på innovativ bruk av satellitter i Forsvaret. Satellittbilder kjøpes i dag fra et sivilt firma, men de viser bare fartøyer, og disse   kan ikke identifiseres. Ved å ta steget fullt ut – og samtidig få basisopplysninger om hvert fartøy – kan ressursbruken styres bedre.
– Alle større fartøy er pålagt å ha en AIS-sender. Den kan selvfølgelig slås av, men det vil være en ulovlig handling, og fartøyet vil fortsatt synes på bildene. Satelittidentifisering kan ikke erstatte andre metoder som Orion-fly og kystvaktfartøyer, men det kan bli et veldig bra supplement for overvåking og sikkerhet til sjøs, tror Richard Olsen.
Titalls millioner. I dag fungerer systemet slik at AIS-signaler fanges opp av en rekke mottakere langs kysten. De rekker imidlertid ikke veldig langt ut i havet. Og siden Barentshavet er så omfattende, vil en slik satelittovervåking ha mye å si for norsk myndighetsutøvelse. Det vil derimot koste flere titalls millioner kroner.
– Det skjer mye på denne sektoren, og vi tror på dette prosjektet blant annet fordi også andre land viser stor interesse. Bare i Europa skytes det i år opp fire nye radarsatellitter. I motsetning til vanlige kamerasatellitter kan de se gjennom skyer og i mørke, men kan ha litt problemer når det er høye bølger. Vi kan allerede i 2010 ha en satellitt som er oppe og går, sier Olsen.

En radarsatellitt med automatisk identifisering trenger ikke være spesielt stor, men radaren krever heftig strømforsyning og inneholder komplisert teknologi. Bare på en 15 minutters tur over Barentshavet blir rundt hundre gigabytes lagret som må lastes ned til en bakkestasjon. FFI har samarbeidet med Kongsberg Seatex og Norsk Romsenter for å utvikle en slik satellitt. Informasjonen fra satellittene vil inneholde fartøyets navn, kallesignal, flaggstat, posisjon, hastighet, kurs, destinasjon og last.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no