![]() |
|
NORGE MÅ BIDRA: – Hvis vi ikke bidrar i internasjonale operasjoner, vil vi framstå som mette og ekle, mener Espen Barth Eide.
|
– Nå skjer det en rask og spennende utvikling i vår
nordligste landsdel, som vil endre mye på Norge i løpet
av noen tiår. Mange av inntektskildene vil flyttes fra
Vestlandet til Nord-Norge. Det er store olje- og gass-
forekomster på russisk og norsk sokkel. Større internasjonal
oppmerksomhet i området vil kreve økt tilstedeværelse og
bidrag fra Forsvaret, sier Barth Eide.
– Vi trenger et moderne forsvar for vår tid, og en bevissthet
i Forsvaret om at omstillingen fortsetter. Nordområdene blir
Norges største strategiske satsingsområde. Dette dreier seg
om olje, gass, miljø, ansvarlig forvaltning og stabile utenriks-
og sikkerhetspolitiske rammer. Det er viktig at Forsvaret
bidrar på sitt område.
Alle forsvarsgrener. – Er faren for invasjon erstattet med
olje, gass og fisk?
– Vi trenger i alle fall ikke et forsvar som under den kalde
krigen, slik en del tradisjonalister blant eldre generaler og en
og annen ordfører ønsker seg. Vi skal satse på Nord-Norge,
men det må vi gjøre med et moderne forsvar. Dette gjelder
for alle forsvarsgrener.
– Hva betyr dette konkret, hvordan vil ansatte i Forsvaret
merke forskjellen fra før regjeringsskiftet?
– Vi snakker om en kursjustering, ingen omveltning.
Omstillingen er jo en arv fra Bjørn Tore Godals tid som
forsvarsminister. Stoltenberg I-regjeringen begynte en
høyt tiltrengt omstilling. Kristin Krohn Devold videreførte i
hovedsak Godals linje og de forlikene som ble inngått. Vi
fortsetter nå disse med et par viktige justeringer som er
tydelige i Soria Moria-erklæringen.
![]() |
|
NYE OPPGAVER: –Målet er at folk kan se hvor vi skal, og opplever forandringene som riktige, sier Barth Eide.
|
Marinen og HV. – Betyr det mer sjømilitært nærvær i nord?
– Ja, blant annet. Da snakker vi ikke bare om Kystvakten, men
også marinefartøy. Vi har ikke lenger en fiende vi skal forsvare
oss mot, men vi har verdier vi skal ivareta. Det er akkurat som
at Canada har militære styrker for å ivareta sine interesser utenfor
sin kyst, ikke fordi naboen USA utgjør noen trussel. De nye
fregattene vil egne seg utmerket, ettersom de underveis har blitt
utviklet til å takle flere roller enn den opprinnelige anti-ubåtrollen.
En økt satsing på overvåking av området med Orion-fly signaliserte
vi allerede i det første budsjettet som ble vedtatt før jul.
Barth Eide har i mange år vært knyttet til Norsk utenrikspolitisk
institutt, Nupi, der han ledet avdeling for internasjonal politikk før
han ble statssekretær. Han har hatt flere internasjonale oppdrag,
og han har også vært statssekretær tidligere, i Utenriksdepartementet.
Hæren for liten. – Tidsaspektet er en interessant forskjell på de
to departementene, sier han.
– I UD må mange saker gjøres unna raskt, helst før kvelden. I FD
arbeider vi lenger med planer, investeringer og strukturtiltak som
det kan ta år å få på plass. Dette er imidlertid ikke noe særnorsk
fenomen.
Barth Eide hadde sin førstegangstjeneste i Sjøforsvaret der han
tjenestegjorde på marinens rekruttskole KNM Harald Haarfagre. Senere
var han en årrekke i Heimevernet. Nå om dagen er det imidlertid Hæren
som opptar og bekymrer ham mest.
Den norske hæren har en kvalitet og standard Barth Eide er meget
fornøyd med.
– Beredskapen i Hæren er høy, den høyeste siden den kalde krigens
slutt. Vi trenger jo ikke så mange soldater som den gangen vi hadde
et invasjonsforsvar med mobiliseringshær. Det finnes likevel en
balansegang, og nå kan det se ut til at Hæren tallmessig er blitt for
liten for å kunne løse sine oppdrag.
Barth Eide mener Hæren må få en bedre evne til styrkeproduksjon.
Det må rett og slett utdannes flere soldater enn i dag, blant annet for
å kunne bidra i internasjonalt.
Fire-fem ganger flere. – Både vi og andre land har hatt en forestilling
om at vi skal kunne gå inn i internasjonale oppdrag på kort varsel, men
også at vi skal kunne trekke oss ut tilsvarende raskt. Erfaringene viser
jo likevel, som for eksempel i Bosnia, Kosovo og Afghanistan, at operasjonene
fortsetter i mange år. Da må vi av hensyn til de soldatene som beordres
ut og deres familier, utdanne så mange at det ikke blir en urimelig belastning
på noen få som sendes om og om igjen. Skal Norge ha en utholdenhet og
troverdighet som bidragsyter til internasjonale styrker, må vi utdanne
tilstrekkelig antall hærsoldater. Vi trenger trolig fire-fem ganger så mange
soldater klare til enhver tid i forhold det antallet som tjenestegjør ute, sier
han.
Espen Barth Eide mener det er viktig for andres oppfatning av Norge, at vi
både tar ansvar for forsvaret av våre egne områder og bidrar i internasjonale
operasjoner.
– Hvis ikke vil vi, med de rikdommene vi har, bare framstå som ekle og
mette.
500 ute. Regjeringen har bestemt seg for et mål på ca 700 norske soldater
i internasjonal tjeneste. Nå er rundt 500 ute, men vi hadde jo i sin tid 2000
soldater i internasjonale operasjoner. Det tallet har rast de siste årene.
– Men hvorfor er det så viktig at norske soldater skal stille med FN-uniform?
Synes du erfaringene fra FNs innsats i Bosnia eller Somalia motiverer til det?
Der greide jo FN ikke å løse sine oppdrag.
– Dette var en av FNs verste perioder. Lærdommen fra Bosnia er tatt på
alvor, ikke minst av FN selv. Vi ville jo ikke gått inn for FN-oppdrag i dag
dersom de var som i Bosnia. FN-soldater blir nå utstyrt og får oppdrag der
det er mulig å forsvare seg på en helt annen måte. Dagens FN-soldater
må lykkes, ikke bare synes. Det gjelder også et oppdrag i Sudan.
Bart Eide tilbakeviser at det er snakk om å erstatte Nato-ledede oppdrag
med FN-oppdrag.
– Det vi ønsker er å gå inn i internasjonale oppdrag ledet av institusjoner
som Nato, FN og EU – men trekke oss ut av mer løse «koalisjoner av villige».
Derfor har vi gått ut av Operation Enduring Freedom i Afghanistan og heller
styrket vårt bidrag til Isaf-styrken, som er Nato-ledet.
Ikke én trussel. Forsvarets støtte ved terrorhandlinger og naturkatastrofer er
sentrale oppgaver for Forsvaret i tiden framover.
– Det finnes ikke én stor trussel, men mange små, der sivil myndighet vil
trenge Forsvarets ressurser. Vi er veldig bevisste på at politiet har primæransvar
for terrorberedskap og for håndtering av store kriser i Norge, men vi kan se for
oss mange scenarier der politiet vil trenge ekstra kapasitet.
– Det har vært en del murring i politikretser med anklager om at Forsvaret har
spist seg inn på politiets enemerker?
– Det har Forsvaret ikke gjort. Selvfølgelig er det ikke noe vits å ha enheter i
Forsvaret som bare er meningsfylte dersom de skal støtte politiet. Vi har en
bredde i hva vi kan gjøre i Forsvaret. Den nye hærstyrken på høy beredskap
er jo ikke, i motsetning til det noen tror, funnet opp utelukkende for å hjelpe
sivil myndighet. Den skal også kunne brukes i mer tradisjonelle forsvarsoppgaver,
som krise og krig. Men det er viktig at Forsvaret forbereder seg på de oppgaver
sivile myndigheter kan komme til å spørre om.
Usikkerhet. – Skal omstillingen i Forsvaret fortsette som den har gjort de
siste årene?
– Omstillingen i Forsvaret er ikke over. Men omstillingstrettheten har først
og fremst skyldtes usikkerhet om hvor man skal. Politikerne og forsvarsledelsen
kastet bort de første åtte-ti årene etter den kalde krigens slutt fordi det manglet
en helhetlig plan. Målet kan ikke være at du skal ha den samme oppgaven
hele ditt yrkesliv i Forsvaret, men at folk kan se hvor vi skal, og opplever
forandringene som riktige, sier statssekretær Espen Barth Eide.
Navn: Espen Barth Eide
Stilling: Statssekretær i Forsvarsdepartementet
Født: 1. mai 1964
Karriere: Leder av avdeling for internasjonal
politikk, Norsk utenrikspolitisk institutt.
Seniorkonsulent for FN, New York.
Statssekretær i Utenriksdepartementet.
Leder og forsker ved Nupis FN-program.
Prosjektleder og fungerende general-
sekretær i Europabevegelsen, i forkant
av folkeavstemningen om EU i 1994.
Utdannelse: Cand. polit., statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Studier i statsvitenskap, Det frie universitet i Barcelona.
ERLING EIKLI ee@fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN af@fofo.no




Skriv ut
Tips en venn