![]() |
|
KRITISK TIL KUNNSKAPSNIVÅET: – Nordmenn mangler kunnskap om alvoret i internasjonale spenninger, skriver religionshistoriker
Hanne Nabintu Herland.
|
Den britiske statsministeren Neville Chamberlain ble beryktet for utsagnet: «Peace in our time.» Det var hans analyse av situasjonen da Hitler påbegynte sitt aggressive felttog mot Europa. Da den andre verdenskrig brøt ut kort tid etter, ble hans naivitet åpenbar for alle. Det inderlige ønsket om fred hindret Chamberlain fra å se realitetene. Å tro det beste om en fiende var nær ved å koste Europa friheten. Heldigvis fantes ringreven Churchill, kanskje vår tids største statsmann, som viste nødvendig intoleranse mot Hitlers totalitære venstreekstreme sosialisme.
Det er få forunt å forstå sin egen samtid og skille rett fra galt når man er under påvirkning fra et kyndig politisk propagandaapparat. Også vår tid preges av fargede tilnærminger til verdenskonflikter kjennetegnet av et påfallende ensidig mediebilde. Ikke minst rammer dette Forsvaret. Gjemt i en hittil fredelig avkrok av Europa, med oljemilliardenes evne til å lede til overvekt og middelmådighet, mangler nordmenn kunnskap om alvoret i internasjonale spenninger.
Nettopp derfor var det sjeldent aktverdig å tildele orlogskaptein Trond André Bolle utmerkelsen Krigskorset i januar 2011. Det skapte bevissthet om norske militæres mot i møtet med en brutal fiende som Norge er i krigshandlinger med. Også de siste månedenes terrorangrep har illustrert hvor villige islamist-grupper er til bevisst å ramme uskyldige sivile for å oppnå politisk oppmerksomhet. Nettopp den islamistiske viljen til å drepe sivile blir salafi-jihadismens ultimate felle: Dens mangel på respekt for sivilsamfunnets borgerrettigheter, menneskeverdighet og religionsfrihet gjør at ideologien ikke kan bli møtt med respekt i Vesten.
Bolle fikk utmerkelsen post mortem. Han ble drept av en bilbombe i militær tjeneste i Afghanistan i 2010 og er første nordmann etter andre verdenskrig som mottar Krigskorset med sverd. Han tilhørte dem som ikke roper «Peace in our time», men forsvarer de idealer som gjorde Norge til en moderne nasjon med respekt for individets frihet. Den slags maskuline holdninger er befriende lite preget av vår tids feministiske opprop for myke verdier. Professor Harvey Mansfield påpeker at en av de kvaliteter som statistisk kjennetegner menn, er nettopp villigheten til å ofre sitt eget liv for familien og samfunnet. Man tar ansvar når andre fryktsomt trekker seg. Der også dagens kvinner statistisk sett velger hjemmefrontens omsorgsrelaterte sysler, har menn vist seg å ha evnen til strategisk å se farene som truer og kjempe for å beskytte sine egne. Det er på høy tid å gjenreise respekten for dette maskuline motet, som viser seg fra sin beste side i krigshandlinger.
For alle verdier er ikke like. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere og legger til rette for velfungerende sivilsamfunn, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Millioner av mennesker valfarter i dag fra denne typen dysfunksjonelle stater for å etablere seg i USA og Europa. Klassekampen henviste nylig til den internasjonale undersøkelsen av folks tillit til institusjoner og næringer, Edelman-rapporten, som viste at norske medier opplever en historisk tillitskrise. Mange etterlyser nyanserte breddeartikler om faktiske forhold. Mediedekningen av urolighetene i Egypt er et eksempel. Egypt er internasjonalt kåret som Afrikas raskest voksende økonomi. Landet har et flerpartisystem, er en sekulær stat og har hatt en populær president, Mubarak, som rundt 80 prosent av befolkningen stemte på ved siste valg. De siste tiårene har man lyktes med å føre millioner ut av fattigdom og inn i en middelklassetilværelse som har gitt grobunn for den økonomiske veksten. Men Egypts utfordring har vært korrupsjon, fattigdom og islamistiske grupper som ønsker å innføre Sharia-lovgivning. Professor Unni Wikan påpekte nylig at frykten for islamisme blant egyptere flest er betydelig. De ønsker ikke en Sharia-stat som forbyr sang, musikk og fotball og påbyr niqab-kledde kvinner. En av de radikales årelange mål har blant annet vært å tilintetgjøre Egypts arkeologiske skatter, som anses som avgudsdyrkelse.
Likevel ropes det taktfast fra et samlet sosialistisk mediekor som fremskynder en ukontrollert maktovertagelse og naivt tror det skal bli «peace in our time» straks mannen i gata inntar presidentpalasset i en av verdens mest ustabile regioner. Fordi vår tid preges av kulturkollisjoner og alvorlig divergerende virkelighetsoppfatninger, blir realitetsorienterte menn som Trond André Bolle et stående ideal. For håpet om fred må ledsages av viljen til å forsvare friheten. Å vokte de verdier som Krigskorset representerer, er avgjørende i en tid som denne.
HANNE NABINTU HERLAND
Religionshistoriker og forfatter



Skriv ut
Tips en venn