Befalselever er hekta på seiling

HAL I OG DRA: Befalselevene Wicki Eliassen, Lars Olav Nielsen Stavenes, Anders Selvåg og John Erik Laug berger en liten del av de 1360 kvadratmeterne med seil om bord. Nå skal «Radich» gå for egen maskin.

– Hallå?!
Den svenske overstyrmannen ser oppgitt ut. Sjøforsvarets befalsskole har brannøvelse i Drøbaksundet, men bare noen av elevene ser ut til å forstå hvilken post de skal være på.
For et øyeblikk siden var Oslofjorden et idyllisk sted å være – med solnedgang i vest og varm kaffe i koppen. Nå krysser brannslangene hverandre og blodsminkede statister og røykdykkere skriker etter hjelp. Det er kaos og mangel på orden – og et hav av ansvar som tildeles hver enkelt elev. På 69-åringen «Christian Radich» er det nemlig ingen som ordner opp for deg. Det må du gjøre selv.

DRONNING AV OSLOFJORDEN: Med sine 37,7 meter over havet er KNM Christian Radich enkel å få øye på, i det den majestetisk seiler sakte nordover i Oslofjorden.

Holder utkikk. 20 år gamle Line Opstvedt mener at utkikkvakten på fordekket er en befrielse. Der kommer hun seg unna både veiledere og elever. Endelig litt ro.
– Det er dette som er grunnen til at jeg er på befalsskolen nå, sier hun og kikker opp i det blafrende seilet.  
Som seksåring satte hun beina i en optimistjolle. Siden har seileinteressen vært stor.
– Hele familien er hekta på seiling, og broren min vant nylig NM, forteller hun.
Opstvedt er en av få elever som var vant med sjølivet før hun gikk om bord en varm septemberdag i Stavanger, hvor befalsopptaket fant sted. Siden har skuta stort sett sirkulert rundt oljeplattformene i kalde Nordsjøen. Elevene skulle få kjenne hvor mektige værgudene kan være.
– Halve besetningen lå i fosterstilling, flirer befalseleven.

ER HEKTA: Ikke rart at Line Opstvedt fra Os valgte Sjøforsvaret: Hele familien er hekta på seiling. Utkikkvakten unner seg litt ro på fordekket, sammen med Anders Selvåg og Andreas Cruichshank.

Til sjøs. Et lite stykke aktenfor «Christian Radich» ligger Oscarsborg festning. For ikke lenge siden passerte skuta marinebyen Horten. Sjøforsvaret har sluttet å utdanne sjøfolk på land.  
– Dette er en ypperlig arena for å lære grunnleggende sjømannskap til sjøs, sier orlogskaptein Ulf Gylseth, skutas militære skipssjef.
– For oss blir det litt som Hærens våpentjeneste i stridsteknikk. Gjennom 12 uker, eller 2016 timer, får elevene en intensiv læringsperiode og får kjenne vær og vind på kroppen, forteller kapteinløytnant og veileder Steinar Gyltnes.

TIME OUT: John Erik Laug har mønstret av skiftet sitt etter en lang dag. her tar han seg en velfortjent hvil sammen med pensumboka.

Felles undervisning. Når elevene går i land i desember starter den spesifikke fagutdannelsen. Noen går kystvaktlinjen, andre er lærlingbefal eller rekruttskolebefal. Skipet er lastet med alt fra marinekokker til marinejegere. Fremtidens ledere utdannes på det nesten 70 år gamle skipet.
– Vi har befalselever her som har vært i marinen i ti år, og som først nå tar befalsutdannelsen. De blir avdelingsbefal, sier Gyltnes.
For befalselev Tine Holmsen var klasserommene på universiteter og høgskoler uaktuelle da hun skulle velge studieplass.
– Dette er noe helt annet. For det første har jeg alltid vært interessert i militæret. Jeg har familie som jobber i Hæren og Luftforsvaret, så da var det jo min plikt å velge Sjøforsvaret. Og så er det kult å bo så tett på folk og styre en så stor skute, sier hun.

TAR STYRINGEN: Tine Holmsen gjør som slekta ellers – utdanner seg i Forsvaret. Å styre mektige KNM Christian Radich gjennom høstkvelden er bare moro, spesielt når fire permdager venter framfor baugspydet.

Kvoterer jenter. Hun og Line Opstvedt er to av tolv kvinnelige elever på befalsskolen. Kjønnskvotering på opptaket i sommer ga befalsskolen rekordhøy jenteoppslutning – på årets kull var det 22 prosent jenter. Opstvedt må innrømme at hun i perioder har vært redd, spesielt de gangene hun har svaiet i mastene.
– Vi får adrenalinkick når vi står der i tre meter høye bølger mens skuta gynger fra side til side. Det er en fantastisk opplevelse, sier hun.

KAOS: Befalseleven Jonas Øie Lauten er for anledningen alvorlig skadet. Leif Kåre Vik, Petter Randa Bøe, Wicki Eliassen og Charlotte Aarrestad gjør så godt de kan for å hjelpe til, med overstyrmann Bengt Malm hengende over skulderen.

Uviss reiseplan. En del av undervisningskonseptet på skolen er å holde tilbake informasjon om hva som blir neste havneanløp. Men de 52 elevene vet at de skal sydover. Cherbourg, La Coruna, Lisboa, Ferrol og Las Palmas er noen av stedene.
– Elevene er i tjeneste hele døgnet og må styre alt på egenhånd. Veiledere følger opp og støtter dersom de trenger det, sier Gyltnes.
– Det er nok av skoler som har som motto at elevene skal ha ansvar for egen læring. Det er bare en floskel. Elevene går fra klasserom til klasserom og får det servert. Her på «Christian Radich» gir vi det som egentlig er ansvar for egen læring, hevder han.
Perm. Brannøvelsen nærmer seg slutten og maskinisten har fått opp tempoet. Framfor baugspydet venter fire etterlengtede fridager i hovedstaden, men så skal kursen til sydligere farvann peiles inn. Overstyrmann Bengt Malm blir til slutt fornøyd med innsatsen til befalselevene, og sjørøverne kan dra hjem på perm.  

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

«Christian Radich»
– Fullriggeren «Christian Radich» sto klar ved Framnæs mekaniske verksted i Sandefjord i 1937.
– Eieren er Stiftelsen Christian Radich.
– Helt frem til 1998 var skuta et skoleskip. Fra 1999 har driften siktet seg inn mot chartermarkedet mot betalende medseilere.
– Om bord finnes 9 000 meter tauverk, 1360 kvadratmeter seil og en mast som ruver 37,7 meter til værs.
– Den sivile besetningen er på 18 personer.
– Skuta leies av Forsvaret for tre måneder av gangen. I utleieperioden er skuta under Forsvarets kommando og kontrolleres av Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger.
Kilder: Befalsskolen for Sjøforsvaret og www.radich.no

Lederutdanning på seilskip
– Befalsskolen for Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen leier inn henholdsvis KNM Christian Radich og KNM Statsraad Lehmkuhl for å gi elever og kadetter grunnleggende opplæring i sjømannskap.
– Skoletoktene blir kontinuerlig målt med vitenskapelige måleverktøy. Toktene viser å ha en positiv effekt på læringskurven hos elevene.
– Befalselevene skal i løpet av høsten til Las Palmas. Sjøkrigsskolens kadetter krysser Atlanteren for å besøke Bermuda.