Bjerke på banen

Foto: ARNE FLAATEN.

Det er bare dager før lederen av det regjeringsoppnevnte forsvarspolitiske utvalg skal reise til Afghanistan. Der skal hun gjøre seg kjent med hvordan Norge bemanner og møter et utenlandsoppdrag. Der skal hun også feire 17. mai.
 – Bunad og skuddsikker vest?
– I hvert fall ikke bunad, svarer Siri Bjerke (49).

Til daglig er Siri Bjerke divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, med ansvar for distriktskontorene. Vervet i Forsvarspolitisk utvalg er på fritiden, som vil si at møtene holdes når de passer inn. Være seg helg eller kveld eller nasjonaldag.
– Har du tatt verneplikten eller noe siden du fikk dette oppdraget?
Et bredt, hvitt smil avvæpner. Siri Bjerke ser poenget. Nei da, hun har ikke vært i militæret. Siri Bjerke har jobbet andre steder enn i Forsvaret, lengst innen Arbeiderpartiet, og i et par stillinger utenfor partiet. På yrkesveien har hun sanket solid med kunnskap, erfaring og innsikt, hun kan mye om å lede medarbeidere, ta tak i det den enkelte kan, og dra ulike personer sammen mot et felles mål. Det var nok mer det forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var ute etter. Seksten personer sitter i det rådgivende utvalget.
– En spennende blanding av partipolitikere og folk med fagkompetanse, skryter Bjerke.
Ni menn, syv kvinner.
– Nesten fifty-fifty?
– Tror nok akkurat det ble tenkt på når utvalget ble satt sammen, ja.

Nedsatt i august 2006 skal utvalget overlevere sin anbefaling til Forsvarsdepartementet i oktober i år.
– Hva tenkte du da du fikk oppdraget?
– Først ... at jeg ikke visste så mye om Forsvaret. Så slo det meg at dette er en viktig samfunnspolitisk utfordring, som jeg gjerne ville ta. Jeg skjønte fort at her kunne jeg lære mye. Det har jeg gjort. Enormt mye. Det har selvsagt vært et «must» for meg å sette meg inn i hva Forsvaret står for – og hva det skal bli i fremtiden. Det er spennende. Det er jo en grunn til at vi har et forsvar.

Bjerke uttrykker at Forsvaret har gjennomgått store omveltninger de siste årene, men er tydelig underveis med synlige endringer.
– Det er stadig nye ting på gang. Det er langtidsplanleggingen utvalget skal ta seg av.
– Som hva da?
Hun starter lengst nord:
– Betydningen av nordområdene som strategisk satsingsområde skal vektlegges. Norges internasjonale forpliktelser skal vi også se på, knyttet til FN, Nato og europeisk samarbeid. Videre skal vi gå gjennom verneplikten, og ikke minst se på utfordringen med å få flere kvinner i Forsvaret. Det er viktig for meg. Hvor Forsvaret skal holde til i årene som kommer, vil vi konsentrere oss om, og det sivile samfunnets sikkerhet skal veies opp mot Forsvarets oppgaver.
Utvalgets mandat er i tillegg å se til at Forsvaret er forandringsdyktig og åpen for å tilpasse seg utviklingen, og utvalgsmedlemmene er bedt om å veie ambisjoner og ressurser mot hverandre. Også i forhold til næringslivet og gjenkjøpsavtaler skal utvalget uttale seg. Rammen for et moderne forsvar har vært tema for regjeringene som har sittet siden vi rundet siste tusenårsskifte. Utvalget bygger videre på disse forutsetningene. Perspektivet i mandatet strekker seg helt frem mot år 2020.
– Nok å gjøre?
– Absolutt. Det kan røyne på, men det går, så lenge drivkraften er ekte interesse.
– Du må like å lese dokumenter?
– Liker og liker... Jeg er glad i å være forberedt og sette meg inn i sakene. Tror jeg leser rimelig raskt. Jeg scanner stoffet – men leser også ordentlig, altså.

Foto: ARNE FLAATEN.

Et ganske nøkternt rom, med et nakent avlangt bord. Siri Bjerke tar i mot i ett av møterommene til Innovasjon Norge. Selv er hun diskret i fargevalget, har beige buksedrakt med brun topp, og tre gullringer. To etter mor og mormor på en finger, den tredje er gifteringen.
– Jeg er ikke noe fancy med smykker, jeg.
Siri Bjerke har tidligere sittet ved et bord på et annet og høyere nivå: Ved Kongens bord, som miljøvernminister i 2000-2001.
– Hva føler du for den posten i dag?
– Jeg er verken glad eller lei meg for at jeg ikke er minister lenger, men jeg var heldig som fikk være der, og kunne ta mye lærdom med meg til en annen type yrkeskarriere.

Siri Bjerke var sterkt opptatt av miljø i sin ministerperiode på ett år, syv måneder og tre dager. Hun profilerte miljøvern profesjonelt – og sto også på privat. Det kan broren Rune (47) bekrefte:
– Siri gikk, syklet og tok offentlig kommunikasjon til jobben i Miljøverndepartementet, men det sa hun ikke så høyt. Det er ikke hennes stil å gjøre mye ut av seg. Kan jeg også få si noe annet om henne?
– Kom igjen.
– At Siri er utrolig pliktoppfyllende, ansvarsbevisst og alltid innstilt på å gjøre tingene slik de er avtalt, ønsket og forutsatt. Hun er ekstremt opptatt av å ta oppgavene på alvor, mener lillebroren, og går over på personlige forhold i oppveksten:
– Vi hadde mye sykdom i barndomshjemmet. Mor var veldig plaget av revmatisme, det var flere titalls operasjoner og mange sykehusopphold. Dette påvirket oss som familie, selvfølgelig. Vi lærte tidlig å ta ansvar, forteller han. I dag er han toppsjef i DnB Nor. 
Søsknene vokste opp i blokk – med vaskeri i kjelleren.
– Jeg tror ikke Siri var mye mer enn ti år da hun kjørte vaskemaskinen, ordnet med tøy, laget mat, vasket og ryddet.
– Og det var bare dere to søsknene?
– Bare oss to, sier han med kjærlig trykk på de to siste ordene, for riktig å markere hvor tett søskenforholdet var. Og er.
– Vi er ofte sammen. Familiemiddager og mye hygge.
Moren er død, men faren, økonomen og sosialdemokraten Juul Bjerke, lever fortsatt. 79 år gammel.

Siri får høre brorens omtale, nikker pent og setter pris på ordene. Men synes det var naturlig, i og med morens sykdom, at de hjalp til det de kunne.
– Mor var fantastisk, hun, sier datteren, og snakker varmt om barndommen på Årvoll: En fin oppvekst blant veier med Bjørnson'ske navn. Selv bodde Bjerkes i veien til den glade gutten, Øivind. Siri flyttet ut fra Årvoll i noen år – men den sterke forankringen trakk tilbake til Bjerke bydel.
– Vi har hatt mye moro med den der, smiler hun og tenker på bydelsnavnet.
– Rune nevnte at du syklet og tok buss. Gjør du det fortsatt?
– Ja, jeg ruller gjerne ned til en buss om morgenen, og synes det er alle tiders å slippe bil og parkeringsmas. Kontoret er i sentrum, og jeg skal ofte noe i nærheten, derfor er det mest praktisk. Jeg får Sporveiens månedskort i posten, og legger det på et bestemt sted i veska for å ha det klart i tilfelle kontroll. Uff, jeg kvepper alltid til i kontroller...
– Har du A-kort er det ikke farlig om du skulle ha glemt det. Du er registrert.
– Virkelig? Jeg har A-kort. Var ikke klar over det. Da behøver jeg ikke engste meg mer. Så bra.
Hun er et sporty menneske, som prøver å få med seg en kveld eller to i et treningssenter i løpet av arbeidsuka.
– Er så fint nå, vet du, med lange åpningstider. Kan komme når vi vil.
– Hvordan liker du best å trene?
– Step og aerobic til musikk, da tenker jeg ikke på at det er slitsomt. 
De lange, gode turene får hun tatt på hytta, på ski eller til fots. Gift som hun er med en gudbrandsdøl, Jan T. Løkken fra Sør-Fron, ble det hytte på Ringebufjellet. Hun føler så sterk tilknytning til stedet og dalføret at Siri fra Oslo har Grafferdrakt, datteren Jorun (22) Gudbrandsdalens festdrakt. Sydd av bestemor – på morssiden.

Sønnen Håkon gikk i rødt på 17. mai i år.
– Hvordan er det å ha en russegutt i huset?
– Jo, det går mest ut på å ha en sønn som mekker russebuss, føler jeg. Det repareres hele tiden på alt som blir ødelagt. Virker nesten som om bussen og musikkanlegget er selve prosjektet i russetida...
– Kom de seg til Kongeparken?
– Jada, og uten å bli stoppet.
Datteren Jorun studerer jus i Oslo, og er med i Blindern AUF.
– Men politikk er ikke hele livet for henne, slik det var for meg, sier moren.
Siris bestevenninne heter Torunn Kristoffersen.
– Er datteren din nestenoppkalt etter henne?
– Nei, faktisk ikke. Vi valgte navnet Jorun fordi jeg kjente en person som het det, og som jeg hadde tro på. At det minner om Torunn er en god link, for hun er en svært nær venninne.
Selv har Siri Bjerke en navnesøster som er kunstner. Googler du Siri Bjerke kan det fort hende at du heller leser om billedkunstneren som er kjent for sterke farger og store formater. Vår Siri har møtt kunstneren:
– Vi har fått hverandres post. Og en gang åpnet jeg en konvolutt med en sjekk på  30 000 kroner. Et kunstnerstipend. Jeg skjønte raskt at jeg ikke var rette mottaker. Hun fikk selvsagt pengene sine – og jeg en stor blomsterbukett fra banken. Veldig hyggelig. Jeg har også et bilde av Siri Bjerke, sier divisjonsdirektøren Siri Bjerke.

I hele sitt voksne liv har Siri Bjerke hatt krevende jobber. Til tider var det litt av et puslespill å følge opp aktivitetene til barna, som for eksempel når bollebaking ble forventet av en travel mor. Men hun hadde et triks. Og ble en racer på skolebrød:
– Kaldheving var tingen. Sett deigen om kvelden med lite gjær, og la den få natta på seg. Da er det fort gjort å bake ut boller om morgenen, avslører en som er glad i å lage mat. Mest fordi det betyr samvær med familie og venner - noe hun har verdsatt mer og mer ettersom årene har gått.
– Da går det lite i feinschmekkeri. Mer i rause gryter, tapas, litt vin – jo jo, vin er OK – men å sitte sammen rundt bordet er det viktigste.
I sitt daglige virke er møtet med nye norske råvarer blitt en trivelig bonus:
– Fiskeeksporten vår tør være kjent – den er flott – men jeg har også fått stor sans for de nye, spennende smaksopplevelser Innovasjon Norge presenterer. Grønnsaker, spekeprodukter, gårdsand, oster fra mindre meierier og kamskjell. Det er veldig mye spennende, sier hun, og tar seg i at hun bruker ett bestemt ord igjen... og igjen.
– Jeg sier visst at alt jeg driver med er spennende, men det er faktisk det. Jeg føler at jeg jobber på et sted hvor interessante ting foregår, hvor det tenkes nytt og gis spenstige muligheter.
– Og neste år blir du femti?
– Ja, og det skal bli bra. I årenes løp har jeg ofte jobbet sammen med eldre folk. Jeg har vært yngst lenge, endelig blir jeg kanskje ikke det?
– Andre refleksjoner?
Siri Bjerke trekker litt på det – hun vet ikke helt hva hun skal svare. Så kommer det likevel.
– Jeg har erfaring og føler trygghet. Er sikrere. Jeg synes jeg har vært heldig på alle måter. Jeg har også lært meg et par saker på livets vei: å si nei, at nok er nok, og at noen ganger får det nest beste være greit nok.
Det er som oppveksten i Øivinds vei på Årvoll hilser henne blidt: Uten at Siri Bjerke er den glade gutten til Bjørnstjerne. Hun er den glade jenta.

ELLEN MARIE AREFJORD
Foto: ARNE FLAATEN

Navn: Siri Bjerke
Født: 19. juni 1958
Sivil status: Gift med Jan T. Løkken, har sønnen Håkon (18) og datteren Jorun (22)
Stilling: Divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, leder av Forsvarspolitisk utvalg.
Milepæler
Tenårene: Bodde i drabantbyen Årvoll i Groruddalen, gikk på stor barneskole, «tatt» av politikken i en alder av 19.
20-årene: Prosjektsekretær i Framfylkingen, medlem av Oslo Arbeiderpartis styre, utredningssekretær i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, jobbet tidlig internasjonalt, giftet seg og fikk ei datter.
30-årene: Internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet, så statssekretær i Utenriksdepartementet og leder av arbeiderbevegelsens utredningssekretariat.
40-årene: Psykologi grunnfag, miljøvernminister og direktør for området næringspolitikk i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).