Eksamen for NH-90

I tre uker i oktober har et italiensk NH 90-helikopter drevet tester på KV Nordkapp utenfor Vest­fjorden. Med godkjent sjødyktighet kan Norge overta de to første maskinene til sommeren. De har Luftforsvaret i så fall ventet lenge på. Utviklingen og produksjonen av Nato Helicopter (NH) 90 har nemlig blitt flere år forsinket, men noen land har så smått begynt å operere transportversjonen, og nå står den maritime utgaven for tur. Denne skal Norge ha 14 av til kystvaktfartøy (337 skvadronen) og fregatter (334 skvadronen).
– Dette er verdens første helikopter som opereres uten mekaniske overføringer – såkalt «fly-by-wire». Teknologien er digital. Helikopteret er behagelig å fly, men vil nok bli mer krevende på militære oppdrag, sier oberstløytnant Ole Tom Bergersen.
Han er sjefstestflyger i Luftforsvaret og har fløyet NH-90 i drøyt 30 timer, blant annet i Italia. Testpilot Christian Franck begynner også å få litt erfaring. Men i Vestfjorden i oktober var det fabrikkens personell som hadde hovedansvaret da man landet og tok av i ruskevær. Sjøtestene skulle demonstrere at helikoptret oppfyller kravene når fartøyet beveger seg på sjøen og det blåser friskt. Sensorer i testmaskinen registrerer en rekke data, og i ettertid analyseres disse.

KRAFTFULL: NH-90 er en ruvende maskin, som bare finnes i militær utgave. Vi ser radaren under buken og infrarødt kamera i fronten. NH-90 er våpenbærende, men intet kamphelikopter. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Trinnvis innfasing. Hvordan innfasningen av NH-90 skal skje, er ennå ikke avgjort. Det er litt avhengig av hvordan helikoptrene er utrustet når de ankommer Norge. En stegvis framdrift – som nå er akseptert – vil bety at versjonen vår ikke er ferdig før om tre års tid, ifølge oberst Inge Kampenes, som er sjef for utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben (LST). Ved helikopterbasen på Bardufoss frykter mange at unødvendig mye tid må tilbringes på Rygge.
– LST jobber videre i et samarbeid med Luftoperativt inspektorat på Rygge, Flos systemstyrings- og investeringsavdelinger på Kjeller og luftvingen på Bardufoss. I stortingsdokumentene er det sagt at operativ evaluering og test skal skje på Rygge, og at innfasing skal skje på Bardufoss. Det vil komme en anbefaling til generalinspektøren og deretter forsvarssjefen og departementet om hvordan mottaket bør gjennomføres, sier Kampenes.

Fem år forsinket. Etter at Forsvaret overtar helikoptrene i Italia, vil de brukes til trening i et par måneder før de flys til Norge. Her hjemme følger operative tester og skriving av manualer, i tillegg til opptrening av flere mannskaper.
– Vi har kjøpt konvertering til de første mannskapene på fabrikken, slik at disse i neste omgang kan utdanne personellet vårt i Norge. Når det gjelder simulatortrening, pågår det en studie for å finne ut om vi kan ha en nasjonal løsning, sier prosjektleder i Flo – oberstløytnant Ivar Dyrdal. Han har fulgt NH-90-prosjektet i ni år. De norske maskinene leveres fem år etter den opprinnelige planen. Dyrdal håper det ikke oppstår ytterligere forsinkelser.

SKIP-O-HOI: NH-90 landet på KV Nordkapp for første gang 14. oktober. I tre uker ble helikopteret testet i Vestfjorden. Foto: KYSTVAKTEN

Base på Bardufoss. Det første helikopteret vil ankomme Norge neste høst, men det vil trolig ta ytterligere to år før helikopteret og besetningen er klar til operasjoner på fartøy.
– Det er mye teknologi å sette seg inn i, og vi må få flest mulig «crew» sjekket ut. Det kan også bli andre operasjonsmønstre enn i dag. I vekt er NH-90 dobbelt så stor som Lynx. Men det blir en fantastisk maskin, fastslår oberstløytnant Jørn B. Stangnes, som er sjef for 337 skvadronen.
Han mener at NH-90 langt på vei eliminerer de tre største minusene knyttet til Lynx-helikopteret: Det er større innvendig, det har lengre rekkevidde, og ikke minst har NH-90 avisning på rotorbladene. Det gjør at man i fremtiden kan fly gjennom kalde skyer uten å risikere isdannelse.
– De første norske mannskaper begynner kursing på NH-90 i januar, og utover våren vil flere reise til fabrikken i Italia. 139 luftving på Bardufoss blir Forsvarets hovedbase for helikopter med tre underlagte skvadroner, og det skal ansettes flere folk og bygges for noen hundre millioner kroner, både hangarer og skvadronbygg, forteller Stangnes.

Som Sea King. NH 90 er en betraktelig større maskin enn Lynx, det betyr for eksempel at i operativ kystvakttjeneste kan helikopteret ta med seg flere fiskeriinspeksjonslag samtidig.
– Dette blir selvfølgelig et dyrere helikopter å drifte, men vi får også mye mer igjen, fastslår Stangnes, som ser fram til å få det nye verktøyet på plass.
337 skvadronen skal ha åtte av de i alt 14 norske NH-90-helikoptrene, mens 334 skvadronen får seks til bruk på fregatt.
Fregatthelikopteret representerer en helt ny kapasitet for Norge, den blir nærmest som en saktegående Orion med sonar og lettvektstorpedo. Orion-miljøet på Andøya vil være erfaringsbase for maritim krigføring med sensorer.

Fregatt-filial. Stortinget har bestemt at 334 skvadronen skal ha et detasjement i Sør-Norge for å være tilgjengelig for fregattene. Hvor stort det blir, er ennå ikke avklart. Støydata for NH-90 vil være med på å avgjøre stedsvalget:
– Teoretisk kan støyen føre til at det ikke blir Haakonsvern. Et alternativ er Sola. Investeringene for nybygg vil måtte konsentreres til Bardufoss, poengterer Inge Kampenes.
En utfordring er det også å ha personellet på plass når NH-90 skal fly for alvor. Det gjelder både flygere og teknikere.
– Vi har økt utdanningstakten på pilotsiden, men det er krise på den måten at vi har flere oppdrag i helikopterbransjen vår enn vi har personellressurser til, innrømmer Kampenes, som antyder at NH-90 neppe er fullt operativ før om fire til seks år.
Men i løpet av neste år bør 334 skvadronen fylles med mannskap. Den hadde 30 ansatte på Sola for tre år siden, men har ligget i dvale på grunn av alle forsinkelsene og avgjørelsen om at basen skulle flyttes til Bardufoss.

FOLDBAR: NH-90 har foldbar hale. Her mekker Sergio Angiolini på halerotoren. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Manglet langsiktighet. – Manglende besluttsomhet hos både den politiske og militære ledelse førte til at det ­ikke ble noen forutsigbarhet på Sola. NH-90 hadde ikke samme prestisje som kampflyprosjektet, og det kostet ikke noe å velte et stortingsvedtak. Noe av det siste jeg gjorde var å lage en oversikt som viste at 61 personer var involvert i NH-90-prosjektet. Nå har 30 av dem enten sluttet eller tatt permisjon fra Forsvaret. Motiverte folk, både operativt, teknisk og administrativt personell. Det er kostbart å måtte bygge en ny personellstamme, påpeker Owe Frøland, som var fungerende sjef for 334 skvadronen til i fjor sommer.
Nå har han levert avskjedssøknad for å bli redningsleder ved Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no