Etnisk opprør i Burma

I 2007 havnet landet igjen på listen over verdens konflikter på grunn av interne væpnete sammen­støt. Det var året med den såkalte safranrevolusjonen, tilsynelatende utløst av høye bensinpriser.
Burma eller Myanmar, som er blitt det offisielle navnet, har ellers ingen åpne konflikter med nabolandene, selv om noen burmesiske opprørsgrupper søker tilhold i grenseområdene i Thailand.
– Tvert i mot, Thailand, India og Kina har et godt forhold til militærjuntaen, ikke minst på grunn av olje- og gassforekomster, forteller daglig leder for Den norske Burma­komité, Inger Lise Husøy. Komiteen er en politisk organisasjon; den støtter demokratikampen og samarbeider med burmesere i eksil.
Det var i 1990 at Aung San Suu Kyi og hennes demokratiske parti vant parlamentsvalget, men dette ble aldri anerkjent av militærjuntaen.
Neste år skal det være nye valg, men Husøy synes ikke det er levnet mye håp om at demokratiet skal seire i overskuelig fremtid; spesielt ikke etter den siste fengslingen av fredsprisvinneren

Etnisk miks. Kongeriket Myanmar oppstod på 1000-tallet. Senere ble det underlagt den britiske forvaltningen av India, men ble egen britisk koloni i 1937 under navnet Burma. Landet var okkupert av Japan under krigen og ble selvstendig i 1948.
Allerede i 1962 ble det innført militært styre, men i 1988 ble general Ne Win tvunget til å gå av på grunn av voldsomme demonstrasjoner – blant annet studentopprør - mot de økonomiske og politiske tilstandene. Likevel, de militære beholdt makten gjennom et statlig råd for gjenopprettelse av lov og orden. I 1997 ble dette erstattet av et nytt militært styringsorgan – for fred og utvikling (SPDC).

Flest buddhister. – Utfordringene i Burma, som ett land, er sammensettingen av åtte større, etniske nasjonaliteter. 60 prosent av befolkningen er etniske burmanere. Religiøst er det buddhisme som råder, foran islam og kristendom. Andre etniske grupper er shan, karen, kachin og karenni, forteller Husøy, som også peker på at landet er delt inn i 14 regioner. Det er i flere av disse det har oppstått opprørsgrupper i protest mot vanstyre og urettferdighet.
– Opprørere i shan- og karen-områdene håper blant annet å oppnå selvstyre. Noen grupper har inngått våpenhvile med juntaen. Men hele befolkningen lider. Det militære jerngrepet opprettholdes gjennom frykt og angiveri. Det gis privilegier til dem som er lojale, sier Husøy.

Naturressurser. Ingen andre land i Sørøst-Asia bruker mer penger på det militære enn Myanmar. Det har militærøvelser med India og mottar våpen fra Kina.
Landet har store naturressurser; det er et jordbruksland med rikdommer på edelstener og tropisk tømmer i tillegg til olje og gass i havet. Men ressurser og inntekter kommer slett ikke befolkningen til gode. Det produseres også en enorm mengde opium der.
– Det er vanskelig å se noen umiddelbar løsning for å få innført demokrati og gi humanitær eller menneskerettslig hjelp til befolkningen. Likevel, det må gjennomføres målrettede sanksjoner. Juntaen må rammes direkte, for eksempel ingen tilgang til utenlandske banker, reise- og visumbegrensninger, våpenembargo, påpeker Husøy.

Dialog. Fra norsk side følger man opp EUs sanksjoner, men utviklingsminister Erik Solheim, som besøkte Myan­mar i januar, mener at det også må føres dialog med juntaen.
Inger Lise Husøy har mer tro på å presse juntaen til forhandlingsbordet, altså med tiltak som generalene selv kjenner på kroppen.
– På lang sikt håper vi det kommer mer moderate krefter blant de militære, som er mer reformvennlige, sier hun.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Burma

■ Folketall: 47,758 millioner
■ Størrelse: 676 577 km2
■ Styringsform: Republikk,
militærdiktatur
■ Partene:
Militærjuntaen med general Than Shwe i spissen for State Peace and Development Council (SPDC). Opposisjon: National League for Democracy (NLD). Opprørs­grupper: Karen National Liberation Army (KNLA), Karenni Army (KA), Shan State Army-South (SSA/S).
■ Bakgrunn:
1800-tallet: Britisk-dominert
1937: Britisk koloni
1948: Selvstendig, og start på en periode med demokrati, men også borgerkriger.
1962: Militærkupp.
1988: En rekke opprør. Nytt militærkupp og starten på juntaens State Law and Order Restoration Council (SLORC). NLD opprettes.
1989: Aung San Suu Kyi blir arrestert første gang.
1990: NLD vinner, men får ­ikke danne regjering. Juntaen krever først en helt ny grunnlov.
1989-1995: SLORC: våpen­hvile med 14 opprørsgrupper.
2003: Aung San Suu Kyi og flere partifeller blir brutalt overfalt av junta-tilhengere. Partilederen har sittet i hus­arrest siden. Samme år: «Veikart for demokrati» i syv punkter legges frem av statsminister Khin Nyunt, men han blir arrestert året etter.
2007: Safranopprøret, protester fra munker og studenter.
2008: Folkeavstemning om ny grunnlov.
2009: Aung San Suu Kyi fengsles.