Flåten som ble fergekai

OPPDRAGET: Ingeniører fra Hærens våpenskole lager fergekai – i forbindelse med besøksdagene på Utøya i oktober. Eivind Karlsen (t.v.) og Stig Hermann Ødegaard har sluppet løs moringene, nå skal de demontere delene som skal bli til brygge.

Store kasser dupper i Tyrifjorden. Det er tidlig høst. Pontonger, kaller major Stig Laursen kassene. De er fylt med luft. Nå samler han dem med en sikringsbåt. Om få dager skal pårørende og overlevende etter terrorangrepet 22. juli til Utøya for andre gang. Også første gang bidro Forsvaret. Da bygde de ferge. Men nå er vannstanden høyere, og dermed er det vanskeligere for fergene som pleier å kjøre til Utøya å legge til. Derfor er Forsvaret bedt om å lage fergekai på nordsiden av øya. Først settes pontonger sammen til en flåte. Så slepes den til Utøya. Der starter arbeidet med å bygge kai. På besøksdagene stiller Forsvaret med småbåter. De skal ta med pårørende og overlevende rundt øya. Det beskriver Laursen som en viktig del av bearbeidelsesprosessen.

Legoklosser. – Litt høyere, roper Laursen.
Seksjonssjefen for bro og oversetning har klatret opp på en av pontongene. Han ligger på alle fire. Lillefingeren er knust. Det skjedde forrige gang han var på Utøya. Fingeren kom i klem mellom to pontonger.
– Det er som store legoklosser, sier Laursen.
For selv om det er tungt, fysisk arbeid, er det også et puslespill. Pontongene må passe sammen – og festene som boltene skal inn i, er ikke større enn at de akkurat passer. Det krever blant annet at pontongene ligger like høyt i vannet. Noen ganger går det på én, to, tre, men det kan også være en tålmodighetsprøve. Nå legger kaptein Stig Herman Ødegaard hele kroppsvekten bak et spett som står i spenn. Den ene pontongen stiger sakte. To offiserer lener seg mot tuppen av den andre pontongen, og vips, der er de like høye. Laursen kiler fast bolten, løytnant Christian Sandvik slår den inn med slegge, og så går de løs på neste pontong.

FØRSTE GANG: Under den første besøksdagen på Utøya bygget Forsvaret ferge. Ferga kunne frakte 145 personer. Slike ferger brukes normalt for å frakte militære kjøretøy over fjordtarmer og vassdrag.

Hele kvelden. – Det var spesielt å være på Utøya første gang etter 22. juli. Jeg ble overrasket over hvor åpne ungdommene som opplevde tragedien var. Jeg tror at for mange var det godt å komme tilbake, forteller Laursen.
Han er en av seks ingeniører fra Hærens våpenskole som er på Ringerike for å bistå under besøksdagene på Utøya – i det som er et samarbeid på tvers av etater. Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivil beredskap leder samarbeidet. Nordre Buskerud politidistrikt, Sivilforsvaret, Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp bidrar også.
– Vi begynte å jobbe klokka seks i dag morges. Planen er å holde på til vi er ferdige. Vi regner med at det tar hele kvelden, derfor har vi også med lys. I morgen er det generalprøve. Da må fergekaia stå klar, forklarer Laursen.
– Vi har ikke brukt materiellet på denne måten før og må prøve oss frem. Men vi synes det er bra at vi blir brukt. Selv om utstyret er gammelt, er slike oppdrag med på å avdekke nye bruksområder. Det prates mye om Afghanistan, at Forsvaret skal være operativt, men vi skal også støtte det sivile, sier han.

FIRE TONN: En kranvogn firer moringen ned mot flåta. Så festes den under vann. Eivind Karlsen (t.h.) og Stig Laursen sikrer lasten.

Tung vekt. Fem pontonger er blitt til et kors – tre i lengden og en på hver side. Mest mulig likevekt, forklarer Laursen. På flåta legges jordanker, lyskastere, tauverk og dykkerutstyr. Alt skal med. Nå skal to moringer om bord, en på hver side av korset. De veier fire tonn hver. Laursen og løytnant Eivind Karlsen diskuterer. Fester vi dem under vann? Hva gjør vi hvis de blir for tunge? Legger vi dem oppå pontongen og ruller dem ut?
– Fire tonn hver er kanskje litt i overkant, innrømmer Laursen.
For selv om pontongene kan frakte ti tonn hver, trenger ikke Forsvaret så tunge moringer for at fergekaia skal stå støtt.
– Vi tok med noe vi hadde liggende på Rena. Det hadde holdt med halvparten. Ideelt sett burde vi skjært dem i to før vi kom hit, sier han.
– Det som i alle fall er sikkert er at vi ikke tar dem med tilbake. De blir der ute. De kan jo brukes hvis det skal bygges et mer permanent kaianlegg på Utøya.

PUSLESPILL: Noen av Uniflote-pontongene er fra annen verdenskrig. Nå skal de settes sammen til en fergekai. Det skal også snekres rekkverk. Stig Herman Ødegaard bruker spettet for å holde pontongene like høye.

Fra krigen. Langs Tyrifjorden messer Canada-gjess. Det er Indian Summer. Høst, men like fullt tyve grader pluss. Gjessene stusser nok over væromslaget, men de bryr seg neppe om flåtekorset som ei redningsskøyte er i ferd med å slepe ut mot Utøya. Moringene er festet under vannet. Flåta tålte vekta. En småbåt følger etter. De tre siste pontongene skal slepes etterpå. Så skal delene demonteres og bli til fergekai. Utstyret er stort sett fra annen verdenskrig eller fra årene like etter krigen, men at utstyret er gått ut på dato, vil ikke Stig Herman Ødegaard være med på.
– Hvis pontongene hadde vært laget i dag, ville de sett helt like ut, sier han.
Nå nærmer skøyta seg Utøya. Ødegaard kjører småbåten inn på land.
– Det stikker noen steiner opp litt lenger til høyre, roper han.
Skøyta stopper 10-15 meter fra øya.
– Hva sier ekkoloddet?
Eivind Karlsen roper. Skipperen på skøyta svarer:
– Ni meter.
– Da slipper vi den her, sier Karlsen.
Sikringen til moringen løsnes. Et rep kuttes, flåta vagger og vannet spruter i det den første av to moringer synker til bunns og fire tonn slipper taket. Snart starter prosjekt fergekai.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN 

– Mer enn vakt og sikring
– Vi var avhengige av å be Forsvaret om bistand, sier Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han roser samarbeidet med Forsvaret og mener at alternativet – å drifte ferge eller bygge fergekai selv – ville tatt lengre tid og vært dyrere.
– Dette er en type sivilmilitært samarbeid som vi ikke har sett maken til tidligere. Det er langt fra vakthold og sikring. Men det viser jo noe av det som Forsvaret kan bidra med og som vi kan trekke veksler på i fremtiden. Måten man benyttet seg av utstyr man allerede hadde og tilpasset det, var helt genialt. Utstyret er kanskje gammelt, men det er fullt ut funksjonelt og det dekket behovene våre, sier han.