Flagger ut for å overleve

26.9.11

Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller flyttes ut av Forsvaret og blir statsforetak.

KLUBBLEDEREN: Pål Fredrik Bye (t.v.) er fagarbeider, Bjørn Lien er klubbleder i Fellesforbundet. Der er nesten alle de 400 ansatte ved LHK medlemmer. Nå blir drøyt 350 med ut av Forsvaret. Bare de nærmere 50 ansatte i Forsvarets laboratorier (FOLAT) blir igjen.
KLUBBLEDEREN: Pål Fredrik Bye (t.v.) er fagarbeider, Bjørn Lien er klubbleder i Fellesforbundet. Der er nesten alle de 400 ansatte ved LHK medlemmer. Nå blir drøyt 350 med ut av Forsvaret. Bare de nærmere 50 ansatte i Forsvarets laboratorier (FOLAT) blir igjen.

– Vi må kutte noen navlestrenger, sier Anders Melheim.
– Men jeg ser veldig få negative konsekvenser.
Avdelingsdirektøren i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har hatt to hatter. Han ledet utredningen som har sett på muligheten for å gjøre Luftforsvarets hovedkvarter (LHK) til statsforetak. Samtidig var han stabssjef i organisasjonen som LHK forlater.
– For Forsvarets del betyr det at vi må behandle LHK som et firma, på linje med andre industripartnere. Vi må skape nødvendig distanse. Men det som er flott, er at nå kan vi være med på å gi de ansatte i LHK den fremtiden de fortjener. Den fremtiden ligger ikke i F-16 eller Sea King. Om ti år vil ikke Forsvaret ha noen av delene.

Kort fortalt. Innen utgangen av 2011 er altså planen at LHK skal ta med seg 350 ansatte, forlate For­svarets logistikkorganisasjon og bli statsforetak. Det skyldes først og fremst at Forsvaret kjøper nye fly og helikopter. I dag utgjør vedlikehold på F-16 og Sea King mer enn 80 prosent av virksomheten på Kjeller, men i fremtiden skal Forsvaret fly F-35 og NH-90. De nye flyene eller helikoptrene skal ikke vedlikeholdes av Forsvaret. Vedlikeholds­kontrakter skal ut på anbud, og for at LHK skal kunne søke, kan de heller ikke være del av Forsvaret.
Kjempet i mot. I en F-16-cockpit på Kjeller sitter fagarbeider Pål Fredrik Bye krumbøyd og jobber med den tredje moderniseringen av flyet.
– Når vi ikke lenger kan jobbe med F-16, hva skal vi da jobbe med hvis det ikke blir F-35? Jeg synes det er greit å prøve noe nytt, sier han.
Det er ikke første gang det har vært snakk om å snu opp ned på verkstedet på Kjeller. I 2005 skulle LHK privatiseres. Da var regjeringen borgerlig, men de ansatte kjempet i mot. 350 personer demonstrerte utenfor Stortinget. I dag er det annerledes, forklarer Bjørn Lien, klubbleder i Fellesforbundet. Han presiserer at det ikke bare skyldes at regjeringen er rødgrønn. For denne gangen er det ikke snakk om full privatisering. Hovedverkstedet skal bli statsforetak. Det vil fortsatt være styrt av Forsvarsdepartementet. Og den viktigste forskjellen, mener Lien, er at det er de ansatte selv som har ønsket det.
– 178 personer møtte da vi skulle stemme. Bare to stemte mot, seks stemte blankt.

Flere ansatte. Han ramser opp fordelene. Som statsforetak kan LHK ta oppdrag utenfor Forsvaret. Etterspørselen er stor – fra andre lands forsvar og sivile bedrifter. I tillegg beholder de den porteføljen de allerede har og de skal fortsatt prioritere Forsvaret. Vedlikehold av F-16 og Sea King er øremerket så lenge Forsvaret flyr dem.
– Kall det gjerne monopol, men det er mange lignende monopolsituasjoner i Norge i dag, sier Lien.
– Noen har vært skeptiske fordi de har vært redde for å miste de godene de har. Som for eksempel avtalefestet pensjon. I tillegg går vi fra trygg forvaltning til noe som er mer risikofylt. Det gir en ny hverdag. Vi kan tape kontrakter – og vi må konkurrere på linje med andre verksted. Det kommer til å handle om «best value».
– Vil det gå utover kvaliteten på det dere leverer?
– Jeg tror ikke det. Vi har mye å hente på effektivisering – som for eksempel hvordan vi organiserer tilgangen på reservedeler. Men det betyr ikke at vi skal jage folk rundt for å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, bare fordi vi er nødt til å tjene penger.
– Det som er positivt, er at vi ikke lenger er underlagt årsverksstyringen i Forsvaret. Den har vært en hemsko, innrømmer Bjørn Lien.
– Som statsforetak vil vi kunne dimensjonere driften etter oppdragsmengden. Vi frykter ikke at vi skal miste flere folk. Tvert imot. Vi håper heller at vi får så mange oppdrag at vi kan ansette flere.

Mindre Flo. 350 personer – og et helt verksted – forsvinner fra Flo på nyåret. De er ikke alene. Siden 2010 er Flo blitt flere tusen ansatte færre. Det lette vedlikeholdet er overført tilbake til Hæren og Luftforsvaret, de regionale støttefunksjonene tilhører nå avdelingene og IKT-miljøet er flyttet til INI. Og snart blir LHK statsforetak. Men Anders Melheim er ikke bekymret for at også de andre tunge verkstedene i Flo vil søke seg vekk.
– De andre verkstedene utfører tradisjonelt vedlikehold. De står ikke i fare for å miste sine oppdrag. Det hastet å gjøre noe med LHK. Selv om det er mange år til nye fly og helikoptre er på plass, er det ikke lenge til anbudene på vedlikehold må leveres.

14 ÅR: Johan Meland blir med LHK ut av Forsvaret. – Den store fordelen er at vi kan styre mer selv, sier han.
14 ÅR: Johan Meland blir med LHK ut av Forsvaret. – Den store fordelen er at vi kan styre mer selv, sier han.


Praktiske spørsmål. – Det er litt rart, innrømmer Bjørn Lien.
– Jeg har vært i Forsvaret i 40 år. Jeg hadde trodd jeg skulle stå løpet ut her.
Han er i verkstedhallen på Kjeller.
– Hva som skjer praktisk, er fortsatt i det blå. Skal resten av leiren gjerdes inn? Får vi omstillingsmidler? Skal vi eie eller leie? Og hva skjer med flystripa? Hvem skal drive den?  
– Vi kunne selvfølgelig ventet og tenkt: Det går bra denne gangen også. Forsvaret får nok bruk for oss i fremtiden likevel. Men det ønsket vi ikke å gjøre, sier Lien.
Dokksjef Johan Meland har vært på Kjeller i 14 år.
– Dersom vi får den samme lønna og de samme pensjonsgodene, så er jeg positiv. Den store fordelen er at vi kan styre mer selv, sier han.
– Og det er vel vår eneste mulighet til å overleve.  

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

NB!
Regjeringens beslutning om å gjøre Luft­forsvarets hovedverksted til statsforetak legges frem for Stortinget i november. 


«Målet må være å bli et av Europas beste kompe­tanseområder på helikopter- og flyvedlikehold»
– For Norge kan LHK bli et lokomotiv, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen.
– Vår ambisjon er at LHK skal vinne vedlikeholdskontrakten på F-35. Det er ingen selvfølge at de får kontrakten. Den jobben må de gjøre selv, men vi skal hjelpe dem så godt vi kan. Men LHK kan også gjøre mye mer. Målet må være å bli et av Europas beste kompetanseområder på helikopter- og flyvedlikehold, sier han.
Ingebrigtsen er ikke bekymret for at kontakten med Forsvaret blir for dårlig.
– LHK ligger fortsatt under Forsvars­departe­mentet. Vi trenger verkstedet, og Forsvaret vil fortsatt være en av deres største kunder. Men de får eget styre og kan bestemme selv hva de skal gjøre. Den eneste føringen blir at de skal ha særlig fokus på Forsvaret.

Skiller lag. Forsvarets laboratorier (FOLAT) er i dag underlagt LHK. Når hovedverkstedet flyttes ut av Forsvaret, blir ikke FOLAT med. Avdelingsdirektør Anders Melheim mener det er naturlig å skille dem. Det betyr at drøyt 50 ansatte fra LHK blir værende i Forsvaret.
– Bare en liten del av virksomheten til FOLAT er rettet mot LHK. Og FOLAT ville neppe blitt lagt under LHK hvis vi skulle satt opp strukturen på nytt, sier Melheim.  
Hovedverkstedets driftslager – som i dag ligger under Flo Forsyning – blir imidlertid tilbakeført til LHK. Klubbleder Bjørn Lien skulle helst sett at FOLAT ble med videre. Han mener FOLAT utfører en del tjenester som det nye foretaket er avhengig av og som også kunne vært mulig å selge til andre.  
– Det som kan bli resultatet nå, er at vi må kjøpe tjenestene som FOLAT utfører for oss. Da er det ikke sikkert at FOLAT er det beste alternativet, sier Lien.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering